Bedre dyrevelferd med digitalisering

Digitale løsninger og bedre bruk av data har gitt Mattilsynet et nytt superverktøy i arbeidet for bedre dyrevelferd her til lands.

Publisert
Kjøttkontroll
Kjøttkontrolleterinær og seksjonssjef for slakteritilsyn, Ingeborg Sveinsdottir, i Mattilsynets avdeling på Romerike.

En veldig viktig del av Mattilsynets omfattende arbeid for å sikre dyrevelferd og god dyrehelse er slakteritilsyn. Hvert eneste dyr som går til slakteriet blir sett på av en av deres veterinærer – både levende og post-mortem.

– Vi ser på alle dyr, før og etter slakting for å sikre at kjøttet kan bli til mat for oss mennesker, forteller veterinær og seksjonssjef for slakteritilsyn, Ingeborg Sveinsdottir, i Mattilsynets avdeling på Romerike.

Som veterinær får du dermed brukt et bredt spekter av utdannelsen, blant annet i den faglige vurdering av helsetilstanden til slaktedyrene, dyrevelferdsindikatorer og patologi. Ved tilsyn av slakteriene jobber man dessuten med bedøving, avliving og slaktehygiene.

– En viktig kilde til innsikt for oss er å se på dyrene utenfor sitt vanlige miljø, forklarer veterinær og fagrådgiver i dyrevelferd, Kristine Paulsen Eggen, ved Mattilsynets region Stor Oslo.

– Å observere dyr i denne settingen kan gi oss nyttig informasjon om dyrevelferd og dyrehelse, som vi kan bruke til å vurdere hvilke dyrehold som har størst antatt behov for oppfølging.

Kjøttkontroll

Nye digitale løsninger

Det er nettopp denne type data som er nå strukturert og tilgjengeliggjort i nye digitale løsninger, som gjør jobben til Mattilsynet mer effektiv og presis.

– De nye systemene heter MAKKS og USR kjøttkontrollhistorikk. Førstnevnte har tre ulike funksjoner. Den første er matkjedeinformasjon som slakteriet henter inn, alt fra legemiddelbruk i besetningen, individnummer, hvor mange dyr i besetningen som skal slaktes og så videre, sier Ingeborg.

– Det andre er muligheten til å sende bekymringsmeldinger direkte til det lokale Mattilsynet, legger Kristine til og forklarer:

– Oppdager vi eksempelvis dyr med horn som har vokst inn i hodet og vi er bekymret for resten av besetningen, kan vi reagere umiddelbart, og føre tilsyn. Ikke bare går det raskere, men bedre og mer tilgjengelig data gjør det mulig for oss å prioritere bedre.  

– Den tredje funksjonen er å sende en digital rapport til bonden, som viser hva vi har sett på slakteriet. Bonden har krav på denne åpenheten og er nyttig informasjon i arbeidet med dyrevelferd i eget dyrehold, fortsetter Ingeborg.

Enklere og bedre

USR-koder er et kjent begrep innen dyrevelferd, som står for utvidet sykdoms-registrering. Korte haler på gris har én kode, lungeormbetennelsen en annen. Denne informasjonen har vært samlet inn lenge, og nye digitale løsninger gjør den langt mer tilgjengelig.

– Nå kan vi bruke denne type informasjon gjennom hele verdikjeden, forteller Kristine.

– Vi kan nå se status på sykdommer over flere år og sammenligne regioner og enkelte dyrehold opp mot normalen eller et landssnitt. Det er til stor hjelp når vi skal føre risikobasert tilsyn, og kan føre til at vi kan oppdage tilfeller med dårlige dyrevelferd langt tidligere enn før.

– Dette er nærmest et superverktøy i vårt arbeid for å bedre dyrevelferden til enda flere dyr. Å føre tilsyn krever mye tid og ressurser, så når data kan hjelpe oss med å avdekke hvor risikoen er størst, er det til stor hjelp. Vi har brukt systemet en liten stund, og ser allerede stor nytte av det, fortsetter Ingeborg.

MAKKS er relativt nytt og videreutvikles allerede. En tanke det jobbes med er at dataene Mattilsynet nå samler inn kan brukes til å utvikle måtene vi jobber på. På tradisjonelle fysiske en til en-tilsyn får vi et øyeblikksbilde av forholdene i et dyrehold. Sykdomsdata fra slakteritilsyn er gode indikatorer på dyrehelsa og dyrevelferden i et dyrehold over tid. Her må vi både utfordre næringen selv på hvordan de vil bruke disse dataene disse å følge opp dyrehold med mye sykdom. I Mattilsynet skal vi også se nærmere på hvordan vi kan jobbe for å følge opp dyrehold med mye sykdom mer systematisk med både veiledning og virkemidler.

Ingeborg Sveinsdottir og Kristine Paulsen Eggen
Ingeborg Sveinsdottir og Kristine Paulsen Eggen

Stor påvirkning

Det er mange hundre tusen dyr som slaktes i Norge hvert år, og heldigvis viser data at de aller fleste har et nivå på dyrevelferden som er god. Samtidig er det ikke alle dyr som har det like bra. Det nye systemet fører til at vi kan øke treffsikkerheten på tilsynene våre og sette inn til tiltak der det trengs mest.

– At vi har moderne arbeidsverktøy som hjelper oss med å sikre dyrevelferden til enda flere dyr føles veldig meningsfullt. Vi bedrer ikke dyrevelferden 1 sau av gangen, med 1,1 millioner sau av gangen, avslutter Ingeborg.