Naturfrøblandingar

Ei naturfrøblanding er i såvareforskrifta definert som“en frøblanding med ulike arter produsert for revegeteringsformål, og sammensatt slik at den kan bidra til å bevare plantegenetiske ressurser i naturmiljøer".

Publisert

Blandinga inneheld minst ein av artane som står oppførte i vedlegget til såvareforskrifta A1, Jordbruksvekster, punkt II Fôrvekster og gras til grøntanlegg, nr. 1 til 3. Den som ønsker å omsette såvare av naturfrøblandingar, må søke Mattilsynet om løyve etter såvareforskriftas § 21c.

Søknaden om løyve skal innehalde

  • namnet og adressa til produsenten
  • haustemetode (direkte innsamla eller oppformert)
  • kjeldeområde og innsamlingsstad
  • naturtype på innsamlingsstaden
  • året frøet blei samla inn (gjeld oppformert naturfrøblandingar) eller skal samlast inn (gjeld direkte hausta naturfrøblandingar) i kjeldeområdet
  • opplysingar om prosentdel i vekt av artar og eventuelt underartar (for direkte innsamla blandingar blir berre oppgitte artar som er typiske for naturtypen på innsamlingsstaden, og som ved å inngå i blandinga, har noko å seie for bevaring av plantegenetiske ressursar)
  • lokalitet på planlagt areal for såvareproduksjon (gjeld oppformert naturfrøblandingar)

Naturfrøblandingar skal tilfredsstille vilkår for omsetning av naturfrøblandingar.

Vilkår for omsetning av naturfrøblandingar

Direkte innsamla naturfrøblandingar:

  • Frøblandinga skal vere hausta på ein stad (innsamlingsstaden) i eit kjeldeområde som ikkje har vore tilsådd siste 40 år før søknaden blir fremja. Kjeldeområdet skal vere i opphavsområdet for blandinga.
  • Frøa kan reinsast før omsetning.
  • Prosentdelen av artar som er typiske for naturtypen på innsamlingsstaden og av betyding for bevaring av plantegenetiske ressursar, skal vere tilstrekkeleg til å kunne attskape naturtypen på innsamlingsstaden.
  • Spireevna til artane omtalt i bokstav c skal dokumenterast og vere tilstrekkeleg til å kunne attskape naturtypen på innsamlingsstaden.
  • Blandinga kan maksimalt innehalde 1 % i forhold til vekt, av artar som ikkje har noko å seie for bevaring av dei plantegenetiske ressursane.
  • Blandinga skal ikkje innehalde frø av Avena fatua L, Avena sterilis, Cuscuta spp. og Echinochloa crus-galli.
  • Blandinga kan maksimalt innehalde 0,05 % i forhold til vekt, av andre Rumex spp. enn Rumex acetosella og Rumex maritimus.
  • Prøvetaking og analysar som ligg til grunn for vurdering av krava i bokstav c til g, skal vere gjorde i samsvar med § 14.

Oppformerte naturfrøblandingar:

  • Frø av enkeltartar skal vere hausta på ein stad (innsamlingsstaden) i eit kjeldeområde som ikkje har vore tilsådd siste 40 år før søknaden blir fremja og oppformert skilt frå kvarandre ein annan stad enn på innsamlingsstaden. Kjeldeområdet skal vere i opphavsområdet for blandinga.
  • Frøa kan maksimalt vere oppformerte i fem generasjonar.
  • Frøblandinga skal innehalde artar omtalt i bokstav a, som er typiske for naturtypen på innsamlingsstaden og av betyding for bevaring av plantegenetiske ressursar.
  • Såvarer av dei artane i frøblandinga som står oppført i vedlegg A1, Jordbruksvekster, punkt II Fôrvekster og gras til grøntanlegg, nr. 1 til 3 skal oppfylle krava til handelsfrø når det gjeld reinleik og innblanding av andre artar.
  • Opplysingar om spireevna til kvar enkelt art skal dokumenterast.
  • Blandinga skal ikkje innehalde frø av Avena fatua L, Avena sterilis, Cuscuta spp. og Echinochloa crus-galli.
  • Blandinga kan maksimalt innehalde 0,05 % i forhold til vekt, av andre Rumex spp. enn Rumex acetosella og Rumex maritimus.
  • Prøvetaking og analysar som ligg til grunn for vurdering av krava i bokstav d til g skal vere gjord i samsvar med § 14.

Prøvetaking og laboratorieanalyse av såvarepartia

Prøvetaking av såvarepartia for laboratoriekontroll skal gjennomførast av Mattilsynet eller av prøvetakar autorisert av Mattilsynet. 

Prøvetakinga skal gjennomførast i samsvar med International Seed Testing Association (isTA) metodane sine for prøvetaking. 

Prøvetaking av såvarer

Analysar av såvareparti skal utførast av eit offentleg laboratorium eller laboratorium autorisert av Mattilsynet. Laboratoriet skal vere akkreditert av isTA.

Laboratorieanalyse av såvarepartier

Ved omsetning skal kvar pakning ha ein varedeklarasjon på norsk, enten som ein etikett eller trykt eller påstempla utanpå pakninga. Dersom pakninga er gjennomsiktig, kan varedeklarasjonen leggast inne i pakninga. 

Varedeklarasjonen skal oppfylle krava i vedlegg E. 

Krav til merking av såvarer

Freistar

Såvareforretninga skal innan følgande freistar gi Mattilsynet melding om: 

15. februar 

Oversikt over omsett mengde såvarer av naturfrøblandingar (kg per sort) siste året. 

Søknad om tillatelse til omsetning av naturfrøblanding

Regelverk

Forskrift om såvarer, vedlegg A1, Jordbruksvekster, punkt II Fôrvekster og gras til grøntanlegg, nr. 1 til 3.

A1 – Arter (§ 2)

Jordbruksvekster
I. Kornarter
Avena nuda L. Naken havre*
Avena sativa L. (inkl. A. Byzantina K. Koch) Havre*
Avena strigosa Schreb. Busthavre*
Hordeum vulgare L. Bygg
Secale cereale L. Rug
Triticum aestivum L. subsp. aestivum Hvete
Triticum turgidum L. subsp. durum (Desf.) van Slageren Durumhvete
Triticum aestivum L. subsp. spelta (L.) Thell. Spelt
x Triticosecale Wittm. ex A. Camus Rughvete
Zea mais L. (partim) (bare for frøkvalitet) Mais (unntatt sukkermais og perlemais)
* Arten blir i forskriften for øvrig omtalt under fellesbetegnelsen havre så fremt ikke annet er særskilt angitt.
II. Fôrvekster og gras til grøntanlegg
  1. 1.
    Gras:
Agrostis canina L. Hundekvein
Agrostis gigantea Roth. Storkvein
Agrostis stolonifera L. Krypkvein
Agrostis capillaris L. Engkvein
Alopecurus pratensis L. Engrevrumpe
Bromopsis inermis Leyss. Bladfaks
Dactylis glomerata L. Hundegras
Festuca arundinacea Schreb. Strandsvingel
Festuca filiformis Pourr. Grannsvingel
Festuca ovina L. Sauesvingel
Festuca pratensis Huds. Engsvingel
Festuca rubra L. Rødsvingel
Festuca trachyphylla (Hack.) Hack. Stivsvingel
Lolium multiflorum Lam. Italiensk raigras
Lolium multiflorum Lam. Westerwoldsk raigras
Lolium perenne L. Flerårig raigras
Lolium x hybridum Hausskn. Hybridraigras
Phalaris arundinacea L. Strandrør
Phleum nodosum L. Villtimotei
Phleum pratense L. Timotei
Poa nemoralis L. Lundrapp
Poa palustris L. Myrrapp
Poa pratensis L. Engrapp
Poa trivialis L. Markrapp
Poa annua L. Tunrapp
x Festulolium Asch. & Graebn. Raisvingel
  1. 2.
    Belgvekster:
Galega orientalis Lam. Strekbelg
Lotus corniculatus L. Tiriltunge
Lupinus albus L. Kvitlupin
Lupinus angustifolius L. Smallupin
Lupinus luteus L. Gul-lupin
Medicago lupulina L. Sneglebelg
Medicago sativa L. Blåluserne
Medicago x varia T. Martyn Mellomluserne
Onobrychis viciifolia Scop. Esparsett
Pisum sativum L. convar. Speciosum (Dierb.) Alef. Åkerert
Trifolium alexandrinum L. Alexandrinerkløver
Trifolium hybridum L. Alsikekløver
Trifolium incarnatum L. Blodkløver
Trifolium pratense L. Rødkløver
Trifolium repens L. Kvitkløver
Trifolium resupinatum L. Perserkløver
Trifolium subterraneum L. Jordkløver
Vicia faba L. Bønnevikke
Vicia sativa L. Fôrvikke
Vicia villosa Roth. Lodnevikke
  1. 3.
    Andre arter av fôrvekster:
Brassica napus L. var. napobrassica (L.) Rchb. Kålrot
Brassica oleracea L. convar. acephala (DC) Alef. var. medullosa Thell + var. viridis L. Fôrmargkål
Phacelia tanacetifolia Benth. Honningurt
Raphanus sativus L. var. oleiformis Pers. Fôrreddik
  1. 4.
    Andre arter som inngår i naturfrøblandinger
III. Beter
Beta vulgaris L. var. crassa Mansf. Fôrbete
Beta vulgaris L. var. altissima Døll Sukkerbete
IV. Olje- og fiberplanter
Brassica juncea (L.) Czern. Sareptasennep
Brassica napus L. (partim) Raps
Brassica nigra (L.) W.D.J. Koch Svartsennep
Brassica rapa L. var. silvestris (Lam) Briggs Rybs
Carum carvi L. Karve
Glycine max (L.) Merr. Soya
Helianthus annuus L. (bare for frøkvalitet) Solsikke
Linum usitatissimum L. Fiberlin
Linum usitatissimum L. Oljelin
Sinapis alba L. Kvitsennep
Hagebruksvekster
V. Grønnsaker1
  • Allium cepa L.
    Cepa-gruppe (kepaløk)
    Aggregatum-gruppe (sjalottløk)
  • Allium fistulosum L. (pipeløk)
    Alle sorter
  • Allium porrum L. (purre)
    Alle sorter
  • Allium sativum L. (hvitløk)
    Alle sorter
  • Allium schoenoprasum L. (gressløk)
    Alle sorter
  • Anthriscus cerefolium (L.) Hoffm. (kjørvel)
    Alle sorter
  • Apium graveolens L. (selleri)
    • -
      Gruppen bladselleri
    • -
      Gruppen knollselleri
  • Asparagus officinalis L. (matasparges)
    Alle sorter
  • Beta vulgaris L. (bete)
    • -
      Gruppen bladbete
    • -
      Gruppen matbete
  • Brassica napus L. var. napobrassica (L.) Rchb. (kålrot)
  • Brassica oleracea L.
    • -
      Gruppen grønnkål
    • -
      Gruppen blomkål
    • -
      Gruppen hodekål (rødkål og hvitkål/spisskål)
    • -
      Gruppen rosenkål
    • -
      Gruppen knutekål
    • -
      Gruppen savoikål
    • -
      Gruppen brokkoli
    • -
      Gruppen palmekål/svartkål
    • -
      Gruppen tronchuda (portugisisk kål)
  • Brassica rapa L.
    • -
      Gruppen kinakål
    • -
      Gruppen nepe
  • Capsicum annuum L. (Paprika og chilipepper)
    • -
      Alle sorter
  • Cichorium endivia L. (Endivie)
    • -
      Alle sorter
  • Cichorium intybus L. (Sikori)
    • -
      Gruppen witloof (julesalat)
    • -
      Gruppen salatsikori (bredbladet eller italiensk)
    • -
      Gruppen rotsikori
  • Citrullus lanatus (Thunb.) Matsum. et Nakai (Vannmelon)
    • -
      Alle sorter
  • Cucumis melo L. (Melon)
    • -
      Alle sorter
  • Cucumis sativus L.
    • -
      Gruppen slangeagurk (bredbladet eller italiensk)
    • -
      Gruppen drueagurk (sylteagurk)
  • Cucurbita maxima Duchesne (Kjempegresskar)
    • -
      Alle sorter
  • Cucurbita pepo L. (Mandelgresskar, herunder squash eller Courgette)
    • -
      Alle sorter
  • Cynara cardunculus L.
    • -
      Gruppen artiskokk
    • -
      Gruppen kardonskokk
  • Daucus carota L. (Gulrot)
    • -
      Alle sorter
  • Foeniculum vulgare Mill. (Fennikel)
    • -
      Gruppen Azoricum
  • Lactuca sativa L. (Salat)
    • -
      Alle sorter
  • Solanum lycopersicum L. (Tomat)
    • -
      Alle sorter
  • Petroselinum crispum (Mill.) Nyman ex A.W. Hill
    • -
      Gruppen bladpersille
    • -
      Gruppen rotpersille
  • Phaseolus coccineus L. (Prydbønne)
    • -
      Alle sorter
  • Phaseolus vulgaris L. (Hagebønne)
    • -
      Gruppen buskbønne
    • -
      Gruppen stangbønne
  • Pisum sativum L. (Hageert)
    • -
      Gruppen pillert
    • -
      Gruppen margert
    • -
      Gruppen sukkerert
  • Raphanus sativus L. (Hagereddik)
    • -
      Gruppen reddik
    • -
      Gruppen vinterreddik
  • Rheum rhabarbarum L. (Matrabarbra)
    • -
      Alle sorter
  • Scorzonera hispanica L. (Skorsonerrot)
    • -
      Alle sorter
  • Solanum melongena L. (Aubergin eller eggplante)
    • -
      Alle sorter
  • Spinacia oleracea L. (Spinat)
    • -
      Alle sorter
  • Valerianella locusta (L.) Laterr. (Vårsalat)
    • -
      Alle sorter
  • Vicia faba L. (Bønnevikke)
    • -
      Alle sorter
  • Zea mays L. (Mais)
    • -
      Gruppen sukkermais
    • -
      Gruppen perlemais
1 Inkluderer alle hybrider av disse artene.
Se heile forskrifta

Kilde: Lovdata.no

Forskrift om såvarer

§ 21c. Omsetning av naturfrøblandinger

Mattilsynet kan tillate omsetning av naturfrøblandinger i deres opprinnelsesområder dersom vilkårene i vedlegg C4 er oppfylt. Opprinnelsesområdet skal fastsettes i tillatelsen.
Søknaden om tillatelse skal inneholde:
  1. a.
    produsentens navn og adresse
  2. b.
    høstemetode (direkte innsamlet eller oppformert)
  3. c.
    kildeområde og innsamlingssted
  4. d.
    naturtype på innsamlingsstedet
  5. e.
    året frøet ble samlet inn (gjelder oppformerte naturfrøblandinger) eller skal samles inn (gjelder direkte høstede naturfrøblandinger) i kildeområdet
  6. f.
    opplysninger om prosentandel i vekt av arter og eventuelt underarter (for direkte innsamlede blandinger oppgis bare arter som er typiske for naturtypen på innsamlingsstedet, og som ved å inngå i blandingen, har betydning for bevaring av plantegenetiske ressurser)
  7. g.
    lokalitet på planlagt areal for såvareproduksjon (gjelder oppformerte naturfrøblandinger).

§ 14. Prøvetaking og analyse

Prøvetaking av såvarepartiene for laboratoriekontroll og for kontrolldyrking skal foretas av Mattilsynet eller av prøvetaker autorisert av Mattilsynet. Tilsvarende gjelder ved prøvetaking av såvarepartier for laboratoriekontroll av bevaringsverdige sorter, tradisjonssorter av grønnsaker og naturfrøblandinger. Prøvetakingen skal foretas i henhold til International Seed Testing Association (ISTA) sine metoder for prøvetaking.
Analyser av såvarepartier som skal være grunnlag for sertifisering av partiene, skal utføres av et offentlig laboratorium eller laboratorium autorisert av Mattilsynet. Tilsvarende gjelder ved analyse av såvarepartier av bevaringsverdige sorter, tradisjonssorter av grønnsaker og naturfrøblandinger. Laboratoriet skal være akkreditert av ISTA.
Etter avsluttet sesong offentliggjør Mattilsynet en oversikt over resultatene av den sertifiserte avlen.

E Varedeklarasjon for såvare av bevaringsverdige sorter og naturfrøblandinger (§ 18)

  1. a.
    Pakninger med bevaringsverdige sorter skal merkes:
    1. 1.
      «EØS-regler og krav»
    2. 2.
      Firmanavn
    3. 3.
      Året for forsegling eller siste omsetningsdato
    4. 4.
      Art, botanisk betegnelse
    5. 5.
      Sort
    6. 6.
      «Bevaringsverdig sort».
      For grønnsaksfrø gjelder: «Bevaringsverdig sort – klasse sertifisert» eller «Bevaringsverdig sort – klasse standard».
    7. 7.
      Sortens opprinnelsesområde
    8. 8.
      Regionen såvaren er produsert i hvis denne ikke er identisk med opprinnelsesområdet
    9. 9.
      Partinummer
    10. 10.
      Oppgitt nettovekt eller antall frø, eventuelt bruttovekt.
  2. b.
    Naturfrøblandinger skal merkes:
    1. 1.
      «EØS-regler og krav»
    2. 2.
      Firmanavn
    3. 3.
      Høstemetode: direkte innsamlet eller oppformert
    4. 4.
      Året for forsegling eller siste omsetningsdato
    5. 5.
      Opprinnelsesområde
    6. 6.
      Kildeområde
    7. 7.
      Innsamlingssted
    8. 8.
      Naturtype på innsamlingsstedet
    9. 9.
      Ordene «naturfrøblanding beregnet til bruk i et område med samme naturgitte forhold som på innsamlingsstedet»
    10. 10.
      Partinummer
    11. 11.
      Prosentandel i vekt av arter og eventuelt underarter. For direkte høstede blandinger er det tilstrekkelig å oppgi hvilke arter som inngår.
    12. 12.
      Oppgitt nettovekt eller bruttovekt
    13. 13.
      Spireevne (gjelder bare for de artene i oppformerte naturfrøblandinger som står oppført i vedlegg C1 tabell 1a) og 1b), og hvor det der oppgitte kravet til spireevne ikke er oppfylt. Hvis dette gjelder mer enn fem arter, er det tilstrekkelig å angi gjennomsnittlig spireevne).
Merknader:
  1. 1.
    Dersom det er brukt granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre tilsetningsstoffer til behandling av frøet, skal stoffenes vekt, frøvekt og totalvekt av tilsetningsstoffer og frø, oppgis.

§ 4. Såvareforretninger mv.

Bare såvareforretninger kan innføre, eksportere, omsette og produsere såvarer.
Uten hensyn til bestemmelsene i første ledd kan en person eller virksomhet som er gitt tillatelse etter § 21a og vedlegg A12, innføre, eksportere, omsette og produsere såvare av den respektive, ikke endelig godkjente sorten.
Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke for forretninger (detaljister) som utelukkende kjøper og omsetter videre såvare som er ferdigpakket her i landet eller som er innført ferdig pakket av en såvareforretning.
Såvareforretninger og andre personer eller virksomheter som nevnt i første og annet ledd, skal føre statistikk, sammenstille oversikter, gjøre prøveuttak og avgi de rapporter som Mattilsynet krever.
Såvareforretninger skal innen 15. februar hvert år sende oversikt over omsatt mengde såvarer av bevaringsverdige sorter, tradisjonssorter av grønnsaker og naturfrøblandinger foregående året.
Se heile forskrifta

Kilde: Lovdata.no