Oppformering av såvarer av bevaringsverdige sorter skal bare foregå i sortens definerte opprinnelsesområde, og skal skje i henhold til en nærmere definert praksis for vedlikehold av sorten.
Publisert
Ved produksjon av såvarer av bevaringsverdige sorter gjelder samme regler for dyrking som for sertifiserte såvarer klasse sertifisert med unntak av reglene om krav til utsæd og klasse på utsæd av korn utenom kontrakt.
Virksomheten som skal produsere såvaren, må sørge for at kontraktarealene blir kontrollert for floghavre på tilsvarende måte som ved avl av sertifiserte såvarer.
Såvarer av bevaringsverdige sorter skal i laboratorieanalysen tilfredsstille samme kvalitetskrav som for sertifisert såvarer klasse sertifisert, med unntak av kravet om sortsrenhet. Sortsrenheten skal være tilfredsstillende.
Prøvetaking og laboratorieanalyse av såvarepartiene
Prøvetaking av såvarepartiene for laboratoriekontroll skal foretas av Mattilsynet eller av prøvetaker autorisert av Mattilsynet.
Prøvetakingen skal foretas i henhold til International Seed Testing Association (ISTA) sine metoder for prøvetaking.
Analyser av såvarepartier skal utføres av et offentlig laboratorium eller laboratorium autorisert av Mattilsynet. Laboratoriet skal være akkreditert av ISTA.
Ved omsetning skal hver pakning ha en varedeklarasjon på norsk, enten som en etikett eller trykt eller påstemplet utenpå pakningen. Dersom pakningen er gjennomsiktig, kan varedeklarasjonen legges inne i pakningen.
Varedeklarasjonen skal oppfylle kravene i vedlegg E.
Bevaringsverdige sorter kan bare omsettes i sitt opprinnelsesområde eller -områder.
Viktige datoer
Såvareforretningen skal innen følgende frister gi Mattilsynet melding om:
15. februar
Oversikt over omsatt mengde såvarer av bevaringsverdige sorter (kg per sort) siste året.
1. mars
Sort, størrelse og lokalitet på planlagt areal for produksjon av såvarer av bevaringsverdige sorter.
Regelverk
Forskrift om såvarer, vedlegg A5
A5 – Dyrkingsregler (§ 7, § 8)
1. Lokalisering av avlen
For å unngå kryssingsfare ved avl av såvarer, kan Mattilsynet bestemme hvilket distrikt de enkelte sortene skal kontraktavles.
Avl av såvare av bevaringsverdige sorter skal bare foregå i sortens definerte opprinnelsesområde. Mattilsynet kan tillate avl av såvare i andre områder dersom det ikke kan oppnås såvare av tilstrekkelig kvalitet i sortens opprinnelsesområde.
2. Krav til utsæd
Laveste godkjente klasse for utsæd av såkorn unntatt rug, er klasse sertifisert 1. generasjon.
Laveste godkjente klasse for utsæd av rug, fôrvekster og gras til grøntanlegg, beter, olje- og fiberplanter og grønnsaker, er basis. Unntatt er de arter hvor det er tillatt å avle to generasjoner av klasse sertifisert frø (C1 og C2). Her er laveste godkjente klasse for utsæd, klasse sertifisert 1. generasjon.
Det stilles ikke krav til utsædsklasse ved produksjon av grønnsaksfrø klasse standard.
Avl av såvarer av bevaringsverdige sorter skal skje på grunnlag av utsæd som er produsert i henhold til en nærmere definert praksis for vedlikehold av sorten. Ved avl av såvarer av bevaringsverdige sorter av grønnsaker godkjent for omsetning av såvarer i kategori b, jf. forskrift om prøving og godkjenning av plantesorter § 4 fjerde ledd og tradisjonssorter av grønnsaker, er det ikke særskilte krav til utsæden.
Ved avl av hybridsorter av rug, klasse basis, skal hansteriliteten hos hunkomponenten være 98 %. Ved avl av hybridsorter av bygg produsert ved hjelp av cytoplasmatisk hansterilitet teknikk (CMS-hybrider), skal hansteriliteten hos hunkomponenten være minst 99,7 % for klasse basis og 99,5 % for klasse sertifisert. Ved avl av CMS-hybrider av hvete, spelt og durumhvete, skal hansteriliteten hos hunkomponenten være minst 99,7 % for klasse basis og 99 % for klasse sertifisert. Kravene kontrolleres ved kontrolldyrkingen.
For hybridsorter av bygg, hvete, spelt og durumhvete produsert ved hjelp av CMS-hybrider, kan avlen av såvarer klasse sertifisert skje i en blanding bestående av en hansteril hunkomponent og en hankomponent som gjenoppretter fertiliteten.
Ved avl av hybridsorter, unntatt for rug og CMS-hybrider av bygg, hvete, spelt og durumhvete, gjelder følgende krav dersom utsæden produseres ved bruk av kjemisk hybridiseringsmiddel:
-
Sortsrenheten skal for hver komponent være minst 99,0% for rughvete og minst 99,7% for øvrige arter
-
Hybridiseringsgraden skal være minst 95%.
3. Kontraktavlerens generelle plikter
Kontraktarealene skal være på jord som er skikket for avlen, og kontraktavleren skal ta nødvendige forholdsregler slik at varen ikke forurenses. Avlingen skal holdes så rein for ugras som mulig. Store forekomster av ugras eller andre forhold som vanskeliggjør kontrollen, kan føre til at avlingen vrakes eller nedklassifiseres. For løk skal spesielt ugras av Allium og Narcissus fjernes.
Alle maskiner og redskaper, samt transportutstyr, tørke og lager skal rengjøres før bruk. Ved såkorndyrking skal skurtreskeren bare brukes på arealer som er underlagt vekstkontroll.
Ved såkorndyrking og avl av storfrøede grasarter (engsvingel, bladfaks, strandsvingel, raigras og raisvingel) skal kontraktavleren sørge for at kontraktarealene blir nøye kontrollert for floghavre minst en gang i veksttida. Kontrollen skal foregå etter skyting og helst før vekstkontrollen. Avleren skal fylle ut en tilsendt egenerklæring om resultatet av denne kontrollen. Denne leveres forretningen som har kontrakten.
Kontraktavleren skal levere eiendomsspesifikasjon og kart med nødvendige opplysninger om arealer og tidligere plantevekst til såvareforretningen de har kontrakt med. Ved såkorndyrking skal kontraktavleren levere eiendomsspesifikasjon for alt areal vedkommende driver, også arealer utenom kontrakt. Ved frøavl av storfrøede grasarter skal kontraktavleren levere eiendomsspesifikasjon og kartskisse også i gjenleggsåret.
Kontraktavleren eller en stedfortreder bør være til stede ved vekstkontrollen for å påvise kontraktarealene og eventuelle andre arealer. Avleren må ikke høste avlingen før vekstkontrollen er utført.
Ved såkorndyrking og avl av storfrøede grasarter skal avleren levere en eiendomsspesifikasjon og en kartskisse over driftsenheten basert på økonomisk kartverk med nødvendige opplysninger om arealer og tidligere plantevekst. Mattilsynet kan kreve det samme ved avl av hagebruksfrø. Ved frøavl av andre jordbruksfrø enn storfrøede grasarter, er det tilstrekkelig at det leveres eiendomsspesifikasjon og kartskisse i første høsteår. Ved vekstkontrollen er det ønskelig at avleren selv eller en stedfortreder er til stede og påviser kontraktarealene og eventuelle andre arealer. Avleren må ikke høste avlingen før vekstkontrollen er utført.
Grønnsaksfrø
Ved dyrking av vekster basert på utvelgelse av morplanter (for eksempel løk og kål) under andre vekstvilkår enn der sorten er basisfrøavlet, må det utvises spesiell varsomhet ved uttak av morplanter, slik at det ikke gjøres endringer i sortstypiske egenskaper. Morplanteutvelgelsen kan foregå både i felt og på lager der hele partiet fra avlsfeltet er lagret.
For løk og kål gjelder følgende:
En løksort skal ikke frøavles på mindre enn 1000 løk og en kålsort skal ikke frøavles på mindre enn 50 hoder. Disse settes så tett og i en slik formasjon at en er sikret tilfredsstillende kryssbefruktning.
4. Tidligere plantevekst – såkornKlasse P (prebasis):
Klasse P må ikke avles på jord der det de siste to år har vært avlet annen sort av samme art. Vår- og høstformer regnes som samme art.
Klasse B (basis) og C1 (sertifisert 1. generasjon):
Klasse B og C1 må ikke avles på jord der det året før har vært avlet annen sort av samme art. Mattilsynet kan utvide dette kravet til to år for sorter som er vanskelige å skille ved vekstkontrollen.
Klasse C2 (sertifisert 2. generasjon) og D:
Klasse C2 og D kan avles på jord der det året før har vært dyrket annen sort av samme art. For sorter som er vanskelige å skille ved vekstkontrollen, kan Mattilsynet kreve at sortene ikke avles på jord der det året før har vært avlet annen sort av samme art.
5. Tidligere plantevekst – fôrvekster, olje- og fibervekster
Frø må ikke avles på jord der det har vært avlet annen sort av samme art de siste:
Vekst
Klasse P og B
Klasse C
Gras
4 år
2 år
Engbelgvekster
6 år
2 år
Olje- og fibervekster
5 år
5 år
6. Antall sorter av samme art
En kontraktavler kan bare avle én sort av samme art i en vekstsesong.
Bestemmelsen i første ledd gjelder med følgende unntak:
-
Ved avl av vår- og høstformer av samme art, men ved overvintringsskader i høstkorn kan det ikke brukes vårkorn av samme art til å reparere skadene.
-
For arealer som avleren dyrker utenom kontrakt, og der vedkommende benytter separat skurtresker, korntørke og -lager. Det er en forutsetning at dette er avklart på forhånd med såvareforretningen, og at opplysningene om areal utenom kontrakt, separat skurtresker, korntørke og -lager er angitt i eiendomsspesifikasjonen.
-
På avlsgårder der det drives foredling og produksjon av såvarer klasse prebasis.
7. Avl av korn utenom kontrakt og annen frøavl
Dersom det avles korn på arealer utenom kontrakt, skal det brukes sertifisert såkorn på dette arealet.
Det er ikke tillatt for en kontraktavler med annen avl av jord- og grønnsaksfrø enn den avl som er beregnet på sertifisering.
8. Avstandsisolering
Såkorn- og frøarealer skal ha en klar avgrensing slik at de er beskyttet mot innblanding og innkryssing.
Minimumskrav for avstandsisolering til annen sort av samme art:
Vekst
Klasse P og B
Klasse C1, C2 og D
Kornarter
Rug, unntatt hybridsorter
300 m
250 m
Rug, hybridsorter
Ved bruk av hansterilitet: 1000 m
Uten bruk av hansterilitet: 600 m
500 m
CMS-hybrider av bygg
100 m
50 m
CMS-hybrider av hvete, spelt og durumhvete
300 m
25 m
Hybridsorter av andre arter og andre hybridsorter av bygg, hvete, spelt og durumhvete enn CMS-hybrider
For hunkomponenten: 25 m
For hunkomponenten: 25 m
Andre jordbruksvekster
Gras- og belgvekster (gjelder ikke åkerert og apomistisk, enklonede engrappsorter)
– For arealer under eller lik 20 daa
200 m
100 m
– For arealer over 20 daa
100 m
50 m
Beta-arter
– pollenkilder av Beta som ikke omfattes nedenfor
1000 m
1000 m
– pollenkilder med ukjent ploidi (kromosomantall) eller med annen ploidi enn den tilsiktede bestøveren
1000 m
600 m
– pollenkilder med samme ploidi som den tilsiktede bestøveren, eller hannsterilitet ikke benyttes
1000 m
300 m
Raps
– unntatt hybridsorter
200 m
100 m
– hybridsorter
500 m
300 m
Andre Brassica-arter, karve og honningurt
400 m
200 m
Grønnsaksvekster
Beta-arter
– pollenkilder av Beta som ikke omfattes nedenfor
1000 m
1000 m
– av samme underart tilhørende en annen sortsgruppe
1000 m
600 m
– av samme underart tilhørende samme sortsgruppe
600 m
300 m
Brassica-arter
– til pollenkilder som kan gi betydelig ødeleggelse i Brassica-arter
1000 m
600 m
– til pollenkilder som kan krysses med Brassica-artene
500 m
300 m
Sikori
– mellom arter av sikori
1000 m
1000 m
– mellom sorter av samme art
600 m
300 m
Kepaløk
600 m
600 m
Andre arter
– til pollenkilder som kan gi betydelig ødeleggelse i fremmedbestøvende arter
500 m
300 m
– til pollenkilder som kan krysses med sorter av fremmedbestøvende arter