Språk/Language
  1. The page is not available in english English homepage
Søk
Meny

Bruk av fiskeslam i gjødselvarer

Det er en økende interesse for bruk av fiskeslam som råvare i gjødselvarer. Her får dere en oversikt over de viktigste reglene som gjelder for slik produksjon. 

Faglig oppdatert

Innhold på denne siden

  1. Produktet skal registreres hos Mattilsynet
  2. Gjødselvarene skal overholde grenseverdiene for tungmetall
  3. Produktet skal ikke medføre fare for smitte av fiskesykdommer
  4. Produktet må være stabilisert
  5. Aktsomhetsplikt for miljøgifter
  6. Gjødselvarer skal ha varedeklarasjon
  7. Dere må gjøre en agronomisk vurdering
  8. Lokal bruk av ubehandlet fiskeslam
  9. Forslag til ny gjødselvareforskrift
  10. Eksport til EØS-land av gjødselvarer med fiskeslam

Fiskeslam er næringsrikt, og kan derfor være en interessant råvare å utnytte på denne måten, enten alene eller i kombinasjon med andre råvarer. Gjødselvare­regelverket stiller en rekke krav til kvaliteten på gjødselvarer og råvarer som brukes i produksjon. Det er viktig at virksomheter som produserer gjødselvarer av fiskeslam har god kjennskap til de aktuelle regelverkene. 

Se veilederen til forskrift om organisk gjødsel (PDF)

NIBIO har også en egen temaside om fiskeslam i gjødselvarer (nibio.no)

Produktet skal registreres hos Mattilsynet

Dere må registrere gjødselvaren skal i Mattilsynets skjematjeneste.

I registreringsskjemaet huker dere av for at opphavsmaterialet er "fiskeoppdrettsavfall".

Virksomheter som produserer gjødselvarer skal ha internkontroll som oppfyller kravene i forskrift om organisk gjødsel.

Slik gjør du

Regelverk

Forskrift om organisk gjødsel

§ 5. Plikt til internkontroll
Virksomheter som omfattes av denne forskrifts del II skal innføre og utøve internkontroll. Den ansvarlige for virksomheten skal sørge for at plikten til internkontroll overholdes.
§ 6. Innholdet i internkontrollen
Internkontroll etter forskriftens del II innebærer at virksomheten som et minimum skal:
  1. 1.
    Ha oversikt over organisering og ansvarsforhold.
  2. 2.
    Kartlegge risiko for overtredelse av denne forskrift ut fra virksomhetens aktiviteter, og iverksette tiltak for å redusere risikoen.
  3. 3.
    Ha rutiner for å avdekke, rette opp og hindre gjentakelse av overtredelser.
  4. 4.
    Foreta systematisk gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.
Nr. 1 – 4 skal dokumenteres skriftlig i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for tilsynsmyndigheten.
Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om iverksetting av tiltak og om ytterligere dokumentasjon dersom internkontrollen er utilstrekkelig for overholdelse av kravene i denne forskrift.
Dersom virksomheten omfattes av forskrift om systematisk helse- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (HMS-internkontrollforskriften) skal internkontrollen i tillegg tilfredsstille de krav som er fastsatt i HMS-internkontrollforskriften.
§ 11. Registrering
Alle produkter som kommer inn under denne forskrifts del II skal registreres hos Mattilsynet før import, markedsføring og omsetning starter.
Melding om registrering skal inneholde de opplysninger som er nødvendige for å vurdere produktets nyttevirkning, samt eventuelle helsemessige og hygieniske risikoer og uheldige miljøeffekter tilknyttet produktet. Herunder hører også beskrivelse av produktet, inklusive opplysninger om sammensetning/opphavsmateriale og bruk.
Melding om registrering skal videre inneholde opplysninger om varedeklarasjon og om hvordan varen skal merkes.
Melding om registrering skal skje på skjema fastsatt av Mattilsynet. Mattilsynet kan kreve ytterligere dokumentasjon dersom det finnes nødvendig.
Eventuelle endringer av tidligere registrerte opplysninger skal meddeles snarest, og senest tre uker etter at endringen har funnet sted.
Mattilsynet kan unnta produkter eller produktgrupper fra kravene om registrering og rapportering.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Gjødselvarene skal overholde grenseverdiene for tungmetall

Det er grenseverdier for innhold av tungmetaller i gjødselvarer for å sikre trygge produkter. Produsentene må ha rutiner for å ta prøver både av fiskeslam som tas inn til behandling, og av den ferdige gjødselvaren,

En gjødselvare basert på fiskeslam vil kunne overskride grenseverdiene for tungmetall. Vi ser at det spesielt er kadmium- og sinkinnholdet i fiskeslammet som kan være høyt. Det er derfor viktig at produsenter av gjødselvarer har rutiner for prøvetaking av tungmetall, både i fiskeslam som tas inn til behandling, og i den ferdige gjødselvaren. Dersom dere ser at tungmetallinnholdet er høyt, bør dere gjennomgå hva som kan være kildene, og vurdere om det er mulig å få ned innholdet i fiskeslammet.

Gjødselvarene blir inndelt i kvalitetsklasse 0 – III etter innhold av tungmetaller, der kvalitetsklasse 0 har lavest innhold. Kvalitetsklassen til produktet avgjøres av innholdet av det tungmetallet som faller i den høyeste kvalitetsklassen. Det er ulike bruksbegrensninger for gjødselvarer i de ulike kvalitetsklassene, og klassene finner dere i forskriftej § 27. For eksempel kan gjødselvarer som skal brukes i jordbruk ikke ha en høyere kvalitetsklasse enn klasse II.

Regelverk

Forskrift om organisk gjødsel

§ 10. Kvalitetskrav
Denne paragraf gjelder for produkter basert på råvarer gitt i vedlegg 4.
1. Tungmetaller
Følgende maksimumsgrenser for tillatt innhold av tungmetaller angitt i mg/kg tørrstoff (totalinnhold) gjelder:
Kvalitetsklasser: 0 I II III
mg/kg tørrstoff
Kadmium (Cd) 0,4 0,8 2 5
Bly (Pb) 40 60 80 200
Kvikksølv (Hg) 0,2 0,6 3 5
Nikkel (Ni) 20 30 50 80
Sink (Zn) 150 400 800 1500
Kobber (Cu) 50 150 650 1000
Krom (Cr) 50 60 100 150
Mattilsynet kan sette strengere krav til dyrkingsmedier framstilt av råvarer listet opp i vedlegg 4.
2. Organiske miljøgifter, plantevernmidler o.a.
Den som produserer eller omsetter produkter etter denne forskrift skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å begrense og forebygge at produktet inneholder organiske miljøgifter, plantevernmidler, antibiotika/kjemoterapeutika eller andre miljøfremmede organiske stoffer i mengder som kan medføre skade på helse eller miljø ved bruk.
3. Hygienisering
Produkter og bruken av dem – inkludert sannsynlig misbruk – skal ikke medføre fare for overføring av sykdomssmitte til mennesker, dyr og planter.
Produktene skal ikke inneholde salmonellabakterier eller infektive parasittegg og innholdet av termotolerante koliforme bakterier (TKB) skal være mindre enn 2500 pr. gram tørrstoff (TS).
Produkter omfattet av forskrift 14. september 2016 nr. 1064 om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum anses å oppfylle bestemmelsen i første ledd med mindre de medfører fare for overføring av sykdomssmitte til planter eller produktene er blandet med råvarer som ikke er omfattet av animaliebiproduktforskriften. Annet ledd gjelder for produkter omfattet av animaliebiproduktforskriften bare hvis produktene er blandet med råvarer som ikke er omfattet av animaliebiproduktforskriften.
4. Stabilisering
Produkter må være stabilisert slik at de ikke forårsaker luktulemper eller andre miljøproblemer ved lagring og bruk.
5. Spiredyktige frø
Produkter skal ikke innholde spiredyktige frø av floghavre.
Tilsynsmyndigheten kan kreve:
  • -
    dokumentasjon på desimerende behandlingsmetode eller
  • -
    at produktets opphavsmateriale kontrolleres mot floghavreregisteret.
6. Plast, glass o.a. fremmedlegemer
Totalinnholdet av plast, glass eller metallbiter med partikkelstørrelse større enn 4 mm skal ikke utgjøre mer enn 0,5 vektprosent av totalt tørrstoff.
7. Krav til råvarer
Råvarer som inngår i produkter i kvalitetsklassene 0, I og II, jf. nr. 1, må ikke overskride innholdet av tungmetaller i klasse II. Råvarer som inngår i kvalitetsklasse III må ikke overskride innholdet av tungmetaller i klasse III.
8. Krav til jordblandinger
Produktet skal være godt egnet til dyrking av planter og må ikke ha veksthemmende effekt. Jordblandingen kan bestå av opptil 30 volumprosent (før blanding) av produkt som kommer inn under denne paragraf. Jord må ikke tas fra deponi, industriområder eller lignende arealer som kan være forurenset med tungmetaller eller andre miljøgifter.
9. Krav til kalkingsmidler
For kvalitetskrav til kalkingsmidler (forbrenningsprodukter) som ikke går fram av denne forskrift, vises til forskrift om handel med gjødsel og kalkingsmidler mv.
§ 27. Kvalitetsklasser og bruksområder
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for produkter som kommer inn under forskriftens § 10. Der et slikt produkt inngår som komponent i et annet produkt, gjelder mengdebegrensningene i denne paragrafen for den aktuelle komponenten.
Kvalitetsklasse 0 kan brukes på jordbruksarealer, private hager, parker, grøntarealer og lignende. Tilført mengde må ikke overstige plantenes behov for næringsstoffer.
Kvalitetsklasse I kan brukes på følgende måter:
  1. a.
    På jordbruksarealer, i private hager og i parker kan produktet brukes med inntil fire tonn tørrstoff per dekar i løpet av en tiårsperiode.
  2. b.
    På grøntarealer og lignende der det ikke skal dyrkes mat eller fôrvekster kan produktet legges ut i lag på maksimalt fem centimeters tykkelse og blandes inn i jorda på bruksstedet.
Kvalitetsklasse II kan brukes på følgende måter:
  1. a.
    På jordbruksarealer, i private hager og i parker kan produktet brukes med inntil to tonn tørrstoff per dekar i løpet av en tiårsperiode.
  2. b.
    På grøntarealer og lignende arealer der det ikke skal dyrkes mat eller fôrvekster kan produktet legges ut i lag på maksimalt fem centimeters tykkelse og blandes inn i jorda på bruksstedet.
Kvalitetsklasse III kan brukes på følgende måter:
  1. a.
    På grøntarealer og lignende arealer der det ikke skal dyrkes mat eller fôrvekster kan produktet legges ut i lag på maksimalt fem centimeters tykkelse i løpet av en tiårsperiode og blandes inn i jorda på bruksstedet.
  2. b.
    Som toppdekke på avfallsfyllinger kan dekksjiktet være maksimalt 15 centimeter.
Ved bruk av avløpsslambasert gjødsel med særskilte bruksvilkår i klasse 0, I, II eller III skal årlig tilførsel av avløpsslamkomponenten ikke overstige 100 kg tørrstoff per dekar.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Produktet skal ikke medføre fare for smitte av fiskesykdommer

Fiskeslam må behandles slik at det ferdige gjødselproduktet ikke inneholder smittestoffer som kan spres videre.

Vitenskapskomitéen for mat og miljø (VKM) har vurdert bruk av fiskeslam som gjødselvare. De har konkludert med at bruk av uhygienisert fiskeslam kan føre til spredning av fiskesykdommer. Gjødselvareforskriften har et krav om at produktet ikke skal kunne overføre sykdomssmitte. Fiskeslammet må derfor behandles slik at det ferdige gjødselproduktet ikke inneholder smittestoffer som kan spres videre.

Gjødselvareforskriften gir ikke kontrete krav til hvilke tid-temperaturkrav som må overholdes i en hygieniseringsprosess. Virksomheten må selv definere kritiske driftsbetingelser for hygieniseringsprosessen og dokumentere at disse er tilstrekkelig for å hindre smittestoffer i produktet. Dere må vurdere hvilke smittestoffer som kan være i slammet, og ut fra dette finne frem til behandlingsmetoder som er gode nok. Indikatororganismene som brukes i gjødselvareforskriften er termotolerante koliforme bakterier (TKB), Salmonella og Ascaris. Fiskeslam inneholder ikke disse organismene i utgangspunktet, slik at en analyse av disse organismene i sluttprodukt av kun fiskeslam gir ingen informasjon om hygieniseringen er god nok.

Validering av en hygeiniseringsmetode kan for eksempel gjøres ved å gjennomføre valideringsforsøk i anlegget, eller ved å benytte kjent kunnskap om overlevelse av fiskepatogener under tilsvarende betingelser. Det er mulig å validere en hygieniseringsmetode for fiskeslam med valideringsmetodene beskrevet i animaliebiproduktforskriften.

Dokumentasjon skal være tilgjengelig for Mattilsynet, og vi vil kunne spørre etter den ved tilsyn.

Den løpende driften av hygieniseringsprosessen skal også dokumenteres, slik at vi kan se for eksempel temperaturkurver ved tilsyn.

Les VKMs uttalelse om bruk av slam fra klekkerier, settefiskanlegg og oppdrettsanlegg som gjødsel og jordforbedringsmiddel (vkm.no)

Regelverk

Forskrift om organisk gjødsel

§ 10. Kvalitetskrav
Denne paragraf gjelder for produkter basert på råvarer gitt i vedlegg 4.
1. Tungmetaller
Følgende maksimumsgrenser for tillatt innhold av tungmetaller angitt i mg/kg tørrstoff (totalinnhold) gjelder:
Kvalitetsklasser: 0 I II III
mg/kg tørrstoff
Kadmium (Cd) 0,4 0,8 2 5
Bly (Pb) 40 60 80 200
Kvikksølv (Hg) 0,2 0,6 3 5
Nikkel (Ni) 20 30 50 80
Sink (Zn) 150 400 800 1500
Kobber (Cu) 50 150 650 1000
Krom (Cr) 50 60 100 150
Mattilsynet kan sette strengere krav til dyrkingsmedier framstilt av råvarer listet opp i vedlegg 4.
2. Organiske miljøgifter, plantevernmidler o.a.
Den som produserer eller omsetter produkter etter denne forskrift skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å begrense og forebygge at produktet inneholder organiske miljøgifter, plantevernmidler, antibiotika/kjemoterapeutika eller andre miljøfremmede organiske stoffer i mengder som kan medføre skade på helse eller miljø ved bruk.
3. Hygienisering
Produkter og bruken av dem – inkludert sannsynlig misbruk – skal ikke medføre fare for overføring av sykdomssmitte til mennesker, dyr og planter.
Produktene skal ikke inneholde salmonellabakterier eller infektive parasittegg og innholdet av termotolerante koliforme bakterier (TKB) skal være mindre enn 2500 pr. gram tørrstoff (TS).
Produkter omfattet av forskrift 14. september 2016 nr. 1064 om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum anses å oppfylle bestemmelsen i første ledd med mindre de medfører fare for overføring av sykdomssmitte til planter eller produktene er blandet med råvarer som ikke er omfattet av animaliebiproduktforskriften. Annet ledd gjelder for produkter omfattet av animaliebiproduktforskriften bare hvis produktene er blandet med råvarer som ikke er omfattet av animaliebiproduktforskriften.
4. Stabilisering
Produkter må være stabilisert slik at de ikke forårsaker luktulemper eller andre miljøproblemer ved lagring og bruk.
5. Spiredyktige frø
Produkter skal ikke innholde spiredyktige frø av floghavre.
Tilsynsmyndigheten kan kreve:
  • -
    dokumentasjon på desimerende behandlingsmetode eller
  • -
    at produktets opphavsmateriale kontrolleres mot floghavreregisteret.
6. Plast, glass o.a. fremmedlegemer
Totalinnholdet av plast, glass eller metallbiter med partikkelstørrelse større enn 4 mm skal ikke utgjøre mer enn 0,5 vektprosent av totalt tørrstoff.
7. Krav til råvarer
Råvarer som inngår i produkter i kvalitetsklassene 0, I og II, jf. nr. 1, må ikke overskride innholdet av tungmetaller i klasse II. Råvarer som inngår i kvalitetsklasse III må ikke overskride innholdet av tungmetaller i klasse III.
8. Krav til jordblandinger
Produktet skal være godt egnet til dyrking av planter og må ikke ha veksthemmende effekt. Jordblandingen kan bestå av opptil 30 volumprosent (før blanding) av produkt som kommer inn under denne paragraf. Jord må ikke tas fra deponi, industriområder eller lignende arealer som kan være forurenset med tungmetaller eller andre miljøgifter.
9. Krav til kalkingsmidler
For kvalitetskrav til kalkingsmidler (forbrenningsprodukter) som ikke går fram av denne forskrift, vises til forskrift om handel med gjødsel og kalkingsmidler mv.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Produktet må være stabilisert

Produktet må være stabilisert, slik at det ikke forårsaker luktulemper eller andre miljøproblemer ved lagring og bruk

Stabilisering kan for eksempel kunne være tørking, kompostering eller behandling i biogassanlegg.

Regelverk

Forskrift om organisk gjødsel

§ 10. Kvalitetskrav
Denne paragraf gjelder for produkter basert på råvarer gitt i vedlegg 4.
1. Tungmetaller
Følgende maksimumsgrenser for tillatt innhold av tungmetaller angitt i mg/kg tørrstoff (totalinnhold) gjelder:
Kvalitetsklasser: 0 I II III
mg/kg tørrstoff
Kadmium (Cd) 0,4 0,8 2 5
Bly (Pb) 40 60 80 200
Kvikksølv (Hg) 0,2 0,6 3 5
Nikkel (Ni) 20 30 50 80
Sink (Zn) 150 400 800 1500
Kobber (Cu) 50 150 650 1000
Krom (Cr) 50 60 100 150
Mattilsynet kan sette strengere krav til dyrkingsmedier framstilt av råvarer listet opp i vedlegg 4.
2. Organiske miljøgifter, plantevernmidler o.a.
Den som produserer eller omsetter produkter etter denne forskrift skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å begrense og forebygge at produktet inneholder organiske miljøgifter, plantevernmidler, antibiotika/kjemoterapeutika eller andre miljøfremmede organiske stoffer i mengder som kan medføre skade på helse eller miljø ved bruk.
3. Hygienisering
Produkter og bruken av dem – inkludert sannsynlig misbruk – skal ikke medføre fare for overføring av sykdomssmitte til mennesker, dyr og planter.
Produktene skal ikke inneholde salmonellabakterier eller infektive parasittegg og innholdet av termotolerante koliforme bakterier (TKB) skal være mindre enn 2500 pr. gram tørrstoff (TS).
Produkter omfattet av forskrift 14. september 2016 nr. 1064 om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum anses å oppfylle bestemmelsen i første ledd med mindre de medfører fare for overføring av sykdomssmitte til planter eller produktene er blandet med råvarer som ikke er omfattet av animaliebiproduktforskriften. Annet ledd gjelder for produkter omfattet av animaliebiproduktforskriften bare hvis produktene er blandet med råvarer som ikke er omfattet av animaliebiproduktforskriften.
4. Stabilisering
Produkter må være stabilisert slik at de ikke forårsaker luktulemper eller andre miljøproblemer ved lagring og bruk.
5. Spiredyktige frø
Produkter skal ikke innholde spiredyktige frø av floghavre.
Tilsynsmyndigheten kan kreve:
  • -
    dokumentasjon på desimerende behandlingsmetode eller
  • -
    at produktets opphavsmateriale kontrolleres mot floghavreregisteret.
6. Plast, glass o.a. fremmedlegemer
Totalinnholdet av plast, glass eller metallbiter med partikkelstørrelse større enn 4 mm skal ikke utgjøre mer enn 0,5 vektprosent av totalt tørrstoff.
7. Krav til råvarer
Råvarer som inngår i produkter i kvalitetsklassene 0, I og II, jf. nr. 1, må ikke overskride innholdet av tungmetaller i klasse II. Råvarer som inngår i kvalitetsklasse III må ikke overskride innholdet av tungmetaller i klasse III.
8. Krav til jordblandinger
Produktet skal være godt egnet til dyrking av planter og må ikke ha veksthemmende effekt. Jordblandingen kan bestå av opptil 30 volumprosent (før blanding) av produkt som kommer inn under denne paragraf. Jord må ikke tas fra deponi, industriområder eller lignende arealer som kan være forurenset med tungmetaller eller andre miljøgifter.
9. Krav til kalkingsmidler
For kvalitetskrav til kalkingsmidler (forbrenningsprodukter) som ikke går fram av denne forskrift, vises til forskrift om handel med gjødsel og kalkingsmidler mv.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Aktsomhetsplikt for miljøgifter

Virksomheter som skal omsette gjødselvarer, har en aktsomhetsplikt for miljøgifter.

Det er viktig å tenke på at produktet skal kunne tilføres regelmessig til jord, og at det ikke har negative konsekvenser for helse eller miljøet på lang sikt.

For fiskeslam er det spesielt aktuelt å vurdere legemidler og de organiske miljøgiftene som en ofte kan finne igjen i fisk og fiskefôr. I tillegg må eventuelle tilsetninger i fiskeslammet eller prosesstilsetninger (for eksempel polymerer) også vurderes.

Regelverk

Forskrift om organisk gjødsel

§ 10. Kvalitetskrav
Denne paragraf gjelder for produkter basert på råvarer gitt i vedlegg 4.
1. Tungmetaller
Følgende maksimumsgrenser for tillatt innhold av tungmetaller angitt i mg/kg tørrstoff (totalinnhold) gjelder:
Kvalitetsklasser: 0 I II III
mg/kg tørrstoff
Kadmium (Cd) 0,4 0,8 2 5
Bly (Pb) 40 60 80 200
Kvikksølv (Hg) 0,2 0,6 3 5
Nikkel (Ni) 20 30 50 80
Sink (Zn) 150 400 800 1500
Kobber (Cu) 50 150 650 1000
Krom (Cr) 50 60 100 150
Mattilsynet kan sette strengere krav til dyrkingsmedier framstilt av råvarer listet opp i vedlegg 4.
2. Organiske miljøgifter, plantevernmidler o.a.
Den som produserer eller omsetter produkter etter denne forskrift skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å begrense og forebygge at produktet inneholder organiske miljøgifter, plantevernmidler, antibiotika/kjemoterapeutika eller andre miljøfremmede organiske stoffer i mengder som kan medføre skade på helse eller miljø ved bruk.
3. Hygienisering
Produkter og bruken av dem – inkludert sannsynlig misbruk – skal ikke medføre fare for overføring av sykdomssmitte til mennesker, dyr og planter.
Produktene skal ikke inneholde salmonellabakterier eller infektive parasittegg og innholdet av termotolerante koliforme bakterier (TKB) skal være mindre enn 2500 pr. gram tørrstoff (TS).
Produkter omfattet av forskrift 14. september 2016 nr. 1064 om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum anses å oppfylle bestemmelsen i første ledd med mindre de medfører fare for overføring av sykdomssmitte til planter eller produktene er blandet med råvarer som ikke er omfattet av animaliebiproduktforskriften. Annet ledd gjelder for produkter omfattet av animaliebiproduktforskriften bare hvis produktene er blandet med råvarer som ikke er omfattet av animaliebiproduktforskriften.
4. Stabilisering
Produkter må være stabilisert slik at de ikke forårsaker luktulemper eller andre miljøproblemer ved lagring og bruk.
5. Spiredyktige frø
Produkter skal ikke innholde spiredyktige frø av floghavre.
Tilsynsmyndigheten kan kreve:
  • -
    dokumentasjon på desimerende behandlingsmetode eller
  • -
    at produktets opphavsmateriale kontrolleres mot floghavreregisteret.
6. Plast, glass o.a. fremmedlegemer
Totalinnholdet av plast, glass eller metallbiter med partikkelstørrelse større enn 4 mm skal ikke utgjøre mer enn 0,5 vektprosent av totalt tørrstoff.
7. Krav til råvarer
Råvarer som inngår i produkter i kvalitetsklassene 0, I og II, jf. nr. 1, må ikke overskride innholdet av tungmetaller i klasse II. Råvarer som inngår i kvalitetsklasse III må ikke overskride innholdet av tungmetaller i klasse III.
8. Krav til jordblandinger
Produktet skal være godt egnet til dyrking av planter og må ikke ha veksthemmende effekt. Jordblandingen kan bestå av opptil 30 volumprosent (før blanding) av produkt som kommer inn under denne paragraf. Jord må ikke tas fra deponi, industriområder eller lignende arealer som kan være forurenset med tungmetaller eller andre miljøgifter.
9. Krav til kalkingsmidler
For kvalitetskrav til kalkingsmidler (forbrenningsprodukter) som ikke går fram av denne forskrift, vises til forskrift om handel med gjødsel og kalkingsmidler mv.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Gjødselvarer skal ha varedeklarasjon

Alle gjødselvarer skal følges av en varedeklarasjon.

Krav til varedeklarasjon står i gjødselvareforskriften §§ 13 og 14 for organisk gjødsel og i Norsk Standard 2890 for jordforbedringsmidler og dyrkingsmedier.

Det er et særskilt krav til deklarering av saltinnhold for gjødselvarer som inneholder fiskeslam, jf. vedlegg 4 i gjødselvareforskriften.

Fiskeslam er ikke et avløpsslam etter definisjonen i denne forskriften. Gjødselvarer som inneholder fiskeslam må derfor ikke merkes med de spesielle bruksbegrensningene for avløpsslam i § 25 i gjødselvareforskriften.

Regelverk

Forskrift om organisk gjødsel

§ 13. Merking og varedeklarasjon av jordforbedringsmidler og dyrkingsmedier og jorddekkingsmidler
Merking og varedeklarasjon skal være i henhold til Norsk Standard NS-2890.
Kravet til batchkoding etter NS-2890 skal være gjennomført innen 1. august 2004.
Emballasje merket etter gammelt regelverk kan benyttes fram til 1. august 2005, ved opptrykk av ny emballasje skal NS-2890 følges.
§ 14. Merkingens innhold – krav til organisk gjødsel og organisk-mineralsk gjødsel
For alle produkter er eneste tillatte merking på emballasje, etikett eller i følgedokumenter:
  1. 1.
    Varedeklarasjon (settes opp i henhold til § 15).
  2. 2.
    Valgfrie opplysninger der det åpnes for dette i senere paragrafer i forskriften, i forskriftens vedlegg eller i de standarder som omfattes av forskriften.
  3. 3.
    Produsentens firmamerke, produktets varemerke og handelsnavn.
  4. 4.
    Spesielle opplysninger om bruk, lagring og behandling av produktet.
Merking i henhold til nr. 1 er påbudt, nr. 2 – 4 er frivillig.
Innholdet av næringsstoffer skal angis på elementbasis og nevnes i denne rekkefølgen på varedeklarasjonen: Nitrogen (N), fosfor (P), kalium (K), kalsium (Ca), magnesium (Mg), natrium (Na), svovel (S), bor (B), kobolt (Co), kobber (Cu), jern (Fe), mangan (Mn), molybden (Mo) og sink (Zn). Mattilsynet kan forby å oppgi innholdet av et næringsstoff når det er grunn til tvil om effektiviteten.
Mattilsynet kan tillate at innholdet for visse varer oppgis med to tall (intervall) på varedeklarasjonen. Intervallet bør vanligvis ikke være større enn det dobbelte av det for vedkommende stoffs eller stoffers tillatte avvik.
Mattilsynet kan bestemme at Norske Standarder skal gjelde i stedet for merke- og deklareringskravene angitt i § 14 – § 15.
Vedlegg 4: Typer av opphavsmateriale
Nr. Betegnelse Beskrivelse Spesielle kvalitetskriterier Særskilte begrensninger på bruksområder i tillegg til begrensninger angitt i § 24 – § 28 Spesielle deklareringskrav
1 Næringsmiddelindustriavfall Avfall fra bearbeidingsindustri for landbruksprodukter – vegetabilsk og animalsk Forskrift 14. september 2016 nr. 1064 om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum
1a Slakteriavfall Slakteavfall
Vom-/tarminnhold, gjødsel (fra slakterier), strø		 Jf. merknad under 1
1b Konservesavfall Avfall fra konserveringsindustri for grønnsaker, frukt og bær Jf. merknad under 1
1c Potetindustriavfall Skrell, fruktvann, rasp
Jord, jordslam		 Ikke på potetarealer, eller på arealer hvor det er planer om slik dyrking de nærmeste 20 årene
2a Husdyrgjødsel Faeces eller urin, med eller uten strø, fra husdyr Jf. merknad under 1
2b Annet landbruksavfall Halm, gras, fôrrester, poteter, grønnsaker og lignende
3 Matavfall fra storhusholdninger Matrester fra hoteller, kantiner, institusjoner m.m. Jf. merknad under 1
4 Husholdningsavfall Komposterbar (organisk) fraksjon fra husholdningsavfall som matrester o.l. Jf. merknad under 1
5 Fiskeoppdrettsavfall Slakteavfall, slam, fôrrester Jf. merknad under 1 Saltinnhold
6 Fiskeriavfall Avskjær, slo, hoder osv. fra tradisjonell fiskeindustri Rekeskall o.a. skalldyravfall Jf. merknad under 1 Saltinnhold
7 Treforedlingsavfall Avfall fra papir- og celluloseindustri og annen trebearbeidende industri. Fiberslam, biologisk slam
8 Annet industrislam/-avfall
9 Hage-/parkavfall
10 Avløpsslam
11 Vannverksslam Slam fra drikkevannsrensing
12 Blandingsavfall Ulike blandinger av 2 eller flere av 1 – 11 Kriterier for hvert enkelt opphavsmateriale må tilfredsstilles Som for opphavsmateriale med hensyn til hvilke areal det kan nyttes på Som for opphavsmateriale
Blandingsresept
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Dere må gjøre en agronomisk vurdering

Gjødselvarer skal ha en dokumenterbar og positiv effekt på plantevekst. Dere må derfor vurdere gjødseleffekten av produktet dere omsetter.

Fiskeslam er rikt på nitrogen og fosfor, men plantetilgjengeligheten vil avhenge av behandlingsmetode. Vi anbefaler et nært samarbeid mellom oppdrettsnæringen, gjødselprodusenter, jordbruket og forskningsmiljøer for å finne frem til nye produkter som er tilpasset agronomiske behov og som gir en god ressursutnyttelse.

Fiskeslam kan ha innhold av natrium og klor som påvirker planteveksten negativt. Derfor bør dere analysere innhold av disse elementene, og sikre at innholdet i det ferdige gjødselproduktet ikke er for høyt i forhold til hvordan produktet skal brukes.

Regelverk

Lokal bruk av ubehandlet fiskeslam

Det er ikke unntak fra registreringsplikt for de som leverer ubehandlet fiskeslam til lokalt landbruk. Det må gjøres nødvendige analyser av fiskeslammet, og produktet skal merkes i samsvar med gjødselvareforskriften. 

Noen mindre settefiskanlegg omsetter uhygienisert fiskeslam til lokale bønder. Denne praksisen er problematisk både med tanke på smitterisiko, lukt i nærmiljøet og god utnyttelse av ressursene i fiskeslammet.

I forslag til nytt gjødselvareregelverk (landbruksdirektoratet.no) har Mattilsynet varslet at det vil bli en strengere praktisering av kravet til hygienisering og stabilisering av fiskeslammet, og det er tydeliggjort i høringsdokumentene at fiskeslam ikke kan omsettes for bruk før det har gjennomgått slik behandling.

Fiskeslam defineres ikke som husdyrgjødsel i gjødselvareforskriften, og kan ikke brukes ubehandlet etter samme regler som ubehandlet husdyrgjødsel.

Regelverk

Forslag til ny gjødselvareforskrift

Det er utarbeidet forslag til nytt gjødselvareregelverk, med strengere krav til fiskeslam.

De foreslåtte regelverksendringene setter blant annet strengere krav til gjødselvarer. For fiskeslam innebærer det en innskjerping i kravet om smittefrie produkter og at produktene ikke skal gi unødig lukt ved bruk.

Videre er det foreslått strengere spredekrav for fosfor, som gjør det vanskeligere å bruke fiskeslammet lokalt. Dette betyr trolig også at fiskeslam i større grad må ses på som en råvare i gjødselprodukter istedenfor som et gjødselprodukt i seg selv. Produktene skal ha god agronomisk kvalitet, og bør være enkle å spre jevnt utover på arealene der de skal brukes. 

Forslag til nytt gjødselregelverk (landbruksdirektoratet.no)

Eksport til EØS-land av gjødselvarer med fiskeslam

Gjødselvarer med fiskeslam kan omsettes til EØS land dersom mottakerlandet aksepterer dette.

Dette kan gjøres ved å følge regelverket for produksjon av gjødselvarer i mottakerlandet. Et annet alternativ er å følge det norske gjødselvareregelverket og benytte seg av prinsippet om gjensidig godkjenning av varer (regjeringen.no). EUs plantehelseregelverk setter en stopper for eksport av gjødselvarer som inneholder plantemateriale, slik at ikke alle blandingsprodukter er lovlig å omsette til EU. Søk veiledning i landet dere ønsker å eksportere til.

Fiskeslam er foreløpig ikke en råvare som er tillatt til produksjon av gjødselvarer etter EUs nye gjødselvareregelverk (EU) 2019/1009 for CE-merkede gjødselvarer.

Fiskeslam som skal eksporteres, for eksempel til behandling i biogassanlegg i EØS-land, er meldepliktig avfall etter Miljødirektoratets regelverk. Du kan lese mer om søknadsprosedyren her:

Eksportere meldepliktig avfall (miljodirektoratet.no)