Import av gjødselvarer
På denne siden får du informasjon du trenger før du starter med import av gjødselvarer til Norge. Få oversikten over relevante regelverk, og se hvor du kan få mer informasjon.
Innhold på denne siden
- Registrere gjødselvarer
- Registrere produsent eller importør av EU-gjødselvare
- Plantesunnhetssertifikat for organiske gjødselvarer
- Gjødselvarer som er animaliebiprodukter
- Nasjonalt regelverk for gjødselvarer
- Gjensidig godkjenning av produkter fra andre EØS-land
- EU-gjødselvarer
- Gjødselvarer med effekt som plantevernmidler
- Andre regelverk kan også gjelde
Registrere gjødselvarer
Mineralgjødsel, kalk og organiske gjødselvarer skal registreres hos Mattilsynet før de kan importeres til eller omsettes i Norge.
Vanligvis vil det være firmaet som omsetter produktene i Norge som registrerer dem. Du må ha et norsk organisasjonsnummer for å registrere produktene. Registreringen kan også gjøres av norskregistrerte utenlandske foretak (NUF).
Det er gratis å registrere produkter, og det tar normalt kun få dager fra du sender inn registreringsmelding til du får en bekreftelse på at produktet er registrert.
EU-gjødselvarer skal registreres, les mer om virksomhetsregistrering for produsenter og importører av EU-gjødselvare.
Noen produkter er unntatt for registreringsplikt, blant annet biostimulanter. Du finner en liste over de unntatte produktene i vedlegg 3 i veileder til forskrift om gjødselvarer m.v. av organisk opphav (PDF). I veilederen kapittel 5 finner dere også mer informasjon om registreringsplikten.
Slik gjør dere
Dere registerer produktene i Mattilsynets skjematjenester.
Registrering av gjødselprodukter
Regelverk
Forskrift om organisk gjødsel
§ 11. Registrering
Kilde: Lovdata.no
Forskr om handel med gjødsel og kalkingsmidler
§ 5. Registrering av produkter
Kilde: Lovdata.no
Registrere produsent eller importør av EU-gjødselvare
Produsenter og importører av EU-gjødselvarer skal registrere aktivitet hos Mattilsynet før import og omsetning.
Når skjemaet er sendt inn, kan du starte import og omsetning av EU-gjødselvarer.
Mattilsynet kan gjennomføre tilsyn med EU-gjødselvarer som omsettes på det norske markedet.
Slik gjør du
Ny produsent eller importør av EU-gjødselvare
Dette skjemaet bruker du for å registrere deg som importør/produsent av EU-gjødselvare.
Gjødselvarer inkluderer produktgruppene gjødsel, jordforbedringsmidler, dyrkingsmedier, jorddekkingsmidler, kalk, inhibitorer, biostimulanter og blandingsprodukter.
Både importører som tar produkter inn fra EU/EØS-land og importører som tar produkter inn fra øvrige land skal registrere seg som importør.
Plantesunnhetssertifikat for organiske gjødselvarer
De fleste organiske gjødselvarer skal følges av plantesunnhetssertifikat når de importeres til i Norge. Dette gjelder også EU-gjødselvarer.
I forskrift om plantehelse (vedlegg 5A, punkt 9) finner du oversikt over gjødselvarer som skal følges av plantesunnhetssertifikat. Du ser vedlegget under "Regelverk".
Skal du importere gjødselvarer som skal følges av plantesunnhetssertifikat, må du først registrere deg som importør av planter og plantemateriale m.m. I tillegg skal hver importsending meldes til Mattilsynet. Melding om import skal sendes til Mattilsynet før varen ankommer stedet hvor dere gjennomfører mottakskontrollen.
Når varen er ankommet Norge, skal dere gjennomføre en mottakskontroll. Dersom mottakskontrollen ikke avdekker mangler, kan gjødselvarene brukes eller omsettes straks.
Det er forbudt å importere jord og organiske dyrkingsmidler fra ikke-europeiske land
Slik gjør du
Import av planter og plantemateriale med mer
Dette skjemaet brukes for å melde inn sertifikatpliktige importsendinger av planter og plantemateriale med mer. Meldingen skal gis før importsendingen ankommer mottaksstedet.
Meldeplikten er regulert i Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (lovdata.no) § 23.
Noen sertifikatpliktige varer er unntatt fra meldeplikten i § 23. Dette gjelder blant annet sendinger med snitt og frisk frukt, bær og grønnsaker.
For å få tilgang til meldeskjemaet må din virksomhet være registrert som importør hos Mattilsynet. Det gjør du i skjemaet Ny importør av planter og plantemateriale m.m.
Når en importsending er ankommet og mottakskontrollert, skal dette meldes til Mattilsynet i henhold til § 23d. I Mattilsynets skjematjenesten under menyen "Skjema" og "Mine påbegynte skjema" finner du en ny oppgave for å melde importsendingen ankommet og mottakskontrollert.
Unntaket fra dette er importsendinger med jord og gjødselvarer, for disse sendingene skal det ikke meldes fra til Mattilsynet etter at mottakskontroll er gjennomført.
For mer informasjon:
Brukerveiledning for innmelding av import av planter i skjematjenesten (PDF)
Regelverk
Forskrift om plantehelse
Vedlegg 5A. Planter og andre smittebærende emner som ved import skal være fulgt av sunnhetssertifikat
Nr. | Planter og andre smittebærende emner | |
---|---|---|
1 | Planter og formeringsmateriale, unntatt frø | |
2 | Pollen for pollinering og friske greiner av: | |
Amelanchier Medik. (søtmispel) | ||
Aronia Medik. (surbær) | ||
Choenomeles Lindl. (eldkvede) | ||
Cotoneaster Medik. (mispel) | ||
Crataegus L. (hagtorn) | ||
X Crataemespilus E.G. Camus | ||
Cydonia Mill. (kvede) | ||
Eriobotrya Lindl. | ||
Malus Mill. (eple) | ||
Mespilus L. (ekte mispel) | ||
Photinia Lindl. | ||
Pyracantha M.J. Roem (ildtorn) | ||
Pyrus L. (pære) | ||
Sorbus L. (rogn, asal) | ||
Stranvaesia Lindl. (stranvaesia) | ||
3.1 | Frø av: | |
Solanum lycopersicum L. (tomat) | ||
Allium cepa L. var cepa (kepaløk) | ||
Allium porrum L. (purre) | ||
Allium schoenoprasum L. (grasløk) | ||
3.2 | Frø og korn av: | |
Triticum L. (hvete) | ||
Secale L. (rug) | ||
x Triticosecale | ||
med opprinnelse i Afghanistan, India, Irak, Iran, Mexico, Nepal, Pakistan, Sør-Afrika og USA | ||
4.1 | Avskårne blomster av: | |
Gerbera L. (gerbera) | ||
Dianthus L. (nellik) | ||
Rosa L. (rose) | ||
4.2 | Avskårne blomster av: | |
Dendranthema (DC.) Des Moul. (krysantemum) | ||
Gypsophila L. (brudeslør) | ||
Pelargonium L'Herit ex Ait. (pelargonium) | ||
4.3 | Avskårne blomster av Orchidaceae (orkidefamilien) med opprinnelse i Thailand | |
4.4 | Avskårne greiner av Fraxinus L. (ask), med og uten blad, med opprinnelse i Canada, Japan, Kina, Den demokratiske folkerepublikk Korea, Republikken Korea, Mongolia, Russland, Taiwan og USA | |
5.1 | Friske (ikke konserverte) frukter av: | |
Citrus L, Fortunella Swingle, Poncirus Raf. og hybrider av disse (sitrusfrukter) | ||
Malus Mill. (epler) | ||
Prunus L. (prunus, som for eksempel aprikoser, fersken , kirsebær, moreller, nektariner, plommer) | ||
Pyrus L. (pærer) | ||
Vitis L. (vindruer) | ||
5.2 | Friske (ikke konserverte) frukter av Vaccinium L. (bærlyng, som for eksempel blåbær, hageblåbær, tranebær, tyttebær) med opprinnelse i ikke-europeiske land | |
5.3 | Friske (ikke konserverte) frukter, innført i perioden 16.04 til 30.09, av: | |
Fragaria L. (jordbær) | ||
Ribes nigrum L. (solbær) | ||
Ribes rubrum L. (rips) | ||
Ribes uva-crispa L. (stikkelsbær) | ||
Rubus idaeus L. (bringebær) | ||
6.1 | Friske (ikke konserverte) grønnsaker av: | |
Allium cepa L. (kepaløk, sjalottløk) | ||
Uvaskede grønnsaker med rot | ||
6.2 | Friske (ikke konserverte) grønnsaker, innført i perioden 16.04 til 30.09, av: | |
Apium graveolens L. var. dulce (Mill.) Pers. (stilkselleri) | ||
Brassica oleracea L. convar. botrytis (L.) Alef. var. | ||
botrytis L. (blomkål) | ||
Brassica oleracea L. convar. botrytis (L.) Alef. var. | ||
italica Plenck) (brokkoli) | ||
Cichorium intybus L. var. foliosum Hegi (julesalat) | ||
Cucumis melo L. (melon) | ||
Foenicum vulgare Mill. (fennikel) | ||
Lactuca L. (salat) | ||
Solanum lycopersicum L. (tomat) | ||
Solanum melongena L (eggfrukt) | ||
7 | Potet (Solanum tuberosum L.) | |
8 | Tre, inkludert tre som ikke har beholdt sin naturlige runde overflate (unntatt treemballasje omfattet av krav i vedlegg 4A punkt 1.2) dersom det: | |
a) helt eller delvis er framstilt av en av følgende ordener eller slekter: | ||
Castanea Mill. (ekte kastanje), med opprinnelse i ikke-europeiske land og Italia | ||
Coniferales (bartrær), med opprinnelse i ikke-europeiske land og Portugal | ||
Populus L. (poppel), med opprinnelse i ikke-europeiske land og Italia | ||
Quercus L. (eik), med opprinnelse i ikke-europeiske land | ||
Fraxinus L. (ask), med opprinnelse i Canada, Japan, Kina, Den demokratiske folkerepublikk Korea, Republikken Korea, Mongolia, Russland, Taiwan og USA | ||
Betula L. (bjørk), med opprinnelse i Canada, Kina, Den demokratiske folkerepublikk Korea, Republikken Korea, Filippinene, Indonesia, Italia, Japan, Malaysia, Myanmar, Taiwan, USA, Vietnam. | ||
Acer L. (lønn), Aesculus L. (hestekastanje), Alnus Mill. (or), Carpinus L. (agnbøk), Corylus L.(hassel), Fagus L. (bøk), Morus L., Platanus L. (platan), Prunus L. (prunus), Pyrus L. (pære), Salix L., (pil,), og Ulmus L. (alm), med opprinnelse i Kina, Den demokratiske folkerepublikk Korea, Republikken Korea, Filippinene, Indonesia, Italia, Japan, Malaysia, Myanmar, Taiwan, USA, Vietnam | ||
Albizia Durazz, Cercidiphyllum Siebold et Zucc. (hjertetre), Elaeagnus L., Koelreuteria Laxm., Tilia L. (lind), med opprinnelse i Kina, Den demokratiske folkerepublikk Korea, Republikken Korea, USA | ||
Casuarina L., Citrus L., Cornus L. (kornell), Cotoneaster Medik. (mispel), Crataegus L. (hagtorn), Cryptomeria D. Don., Ficus L., Hibiscus L., Juglans L. (valnøtt), Lagerstroemia L., Litchi Sonn., Malus Mill. (eple), Mallotus Lour., Melia L., Rosa L. (rose), Vaccinium L. og Zanthoxylum L., med opprinnelse i Kina, Den demokratiske folkerepublikk Korea, Republikken Korea, Filippinene, Indonesia, Italia, Japan, Malaysia, Myanmar, Taiwan, Vietnam. | ||
og | ||
b): svarer til et av følgende underposisjonsnumre eller varenumre i tolltariffen: | ||
44.01.11 | Ved til brensel i form av stokker, kubber, vedtrær, kvister, kvistbunter eller liknende av bartrær | |
44.01.12 | Ved til brensel i form av stokker, kubber, vedtrær, kvister, kvistbunter eller liknende av lauvtrær | |
44.01.21 | Tre i form av fliser eller spon av bartrær | |
44.01.22 | Tre i form av fliser eller spon av lauvtrær | |
44.01.40 | Sagflis og treavfall, ikke agglomerert | |
44.03.21 44.03.22 44.03.23 44.03.24 44.03.25 44.03.26 |
Tømmer, også befridd for bark eller splintved eller grovt tilhogd eller tilskåret, av bartrær | |
44.03.91 | Tømmer, også befridd for bark eller splintved eller grovt tilhogd eller tilskåret, av eik (Quercus spp .) | |
44.03.93 44.03.94 |
Tømmer, også befridd for bark eller splintved eller grovt tilhogd eller tilskåret, av bøk (Fagus spp.) | |
44.03.95 44.03.96 |
Tømmer, også befridd for bark eller splintved eller grovt tilhogd eller tilskåret, av bjørk (Betula spp.) | |
44.03.97 | Tømmer, også befridd for bark eller splintved eller grovt tilhogd eller tilskåret, av poppel og osp (Populus spp.) | |
44.03.99 | Tømmer, også befridd for bark eller splintved eller grovt tilhogd eller tilskåret, av annet enn bartrær, tropiske tresorter, eik (Quercus spp.), bøk (Fagus spp.), bjørk (Betula spp.), poppel og osp (Populus spp.) og eukalyptus (Eucalyptus spp.) | |
44.04.10 | Kløyvde stokker, stolper og staurer, spissede, men ikke saget i lengderetningen, av bartrær | |
44.04.20 | Kløyvde stokker; stolper og staurer, spissede, men ikke saget i lengderetningen, av lauvtrær | |
44.06.11 44.06.12 |
Jernbane og sporvegssviller av tre, uimpregnerte | |
44.07.11 44.07.12 44.07.19 |
Trelast saget eller kuttet i lengderetningen, knivskåret eller skrelt, også høvlet, pusset eller endeskjøtt, av tykkelse over 6 mm, av bartrær. | |
44.07.91 | Trelast saget eller kuttet i lengderetningen, knivskåret eller skrelt, også høvlet, pusset eller endeskjøtt, av tykkelse over 6 mm, av eik (Quercus spp.). | |
44.07.92 | Trelast saget eller kuttet i lengderetningen, knivskåret eller skrelt, også høvlet, pusset eller endeskjøtt, av tykkelse over 6 mm, av bøk (Fagus spp.) | |
44.07.93 | Trelast saget eller kuttet i lengderetningen, knivskåret eller skrelt, også høvlet, pusset eller endeskjøtt, av tykkelse over 6 mm, av lønn (Acer spp.) | |
44.07.94 | Trelast saget eller kuttet i lengderetningen, knivskåret eller skrelt, også høvlet, pusset eller endeskjøtt, av tykkelse over 6 mm, av kirsebærtre (Prunus spp.) | |
44.07.95 | Trelast saget eller kuttet i lengderetningen, knivskåret eller skrelt, også høvlet, pusset eller endeskjøtt, av tykkelse over 6 mm, av ask (Fraxinus spp.) | |
44.07.96 | Trelast saget eller kuttet i lengderetningen, knivskåret eller skrelt, også høvlet, pusset eller endeskjøtt, av tykkelse over 6 mm, av bjørk (Betula spp.) | |
44.07.97 | Trelast saget eller kuttet i lengderetningen, knivskåret eller skrelt, også høvlet, pusset eller endeskjøtt, av tykkelse over 6 mm, av poppel og osp (Populus spp.) | |
44.07.99 | Trelast saget eller kuttet i lengderetningen, knivskåret eller skrelt, også høvlet, pusset eller endeskjøtt, av tykkelse over 6 mm, av annet enn bartrær, tropiske tresorter, eik (Quercus spp.), bøk (Fagus spp.), lønn (Acer spp.), kirsebærtre (Prunus spp.), av ask (Fraxinus spp.), bjørk (Betula spp.) og poppel og osp (Populus spp.) | |
44.15.10 | Kasser, esker, sprinkelkasser, dunker og liknende emballasje av tre; kabeltromler av tre | |
44.15.20 | Lastepaller, kassepaller og andre paller av tre; pallekarmer | |
44.16.0010 | Fat, tønner, kar, baljer, og annet bøkkerarbeid, samt deler dertil av tre, herunder tønnestaver, av eik (Quercus spp.) | |
94.06.10 | Prefabrikkerte bygninger av tre | |
9 | Jord, dyrkingsmedium, jorddekkings- og jordforbedringsmidler, organisk gjødsel og organisk-mineralsk gjødsel som består helt eller delvis av: | |
Jord | ||
Plantedeler | ||
Torv1 | ||
Bark | ||
Kompost | ||
Organisk gjødsel i fast form | ||
10 | Isolert bark, dersom den ikke er omfattet av nummer 9, av | |
Fraxinus L. (ask) med opprinnelse i Canada, Japan, Kina, Den demokratiske folkerepublikk Korea, Republikken Korea, Mongolia, Russland, Taiwan og USA | ||
Betula L.(bjørk) med opprinnelse i Canada og USA |
Kilde: Lovdata.no
Gjødselvarer som er animaliebiprodukter
For gjødsevarer som er animaliebiprodukter, gjelder i tillegg egne regler.
Les mer om reglene for samhandel og import av animaliebiprodukter
Regelverk
Animaliebiproduktforskriften
Kilde: Lovdata.no
Nasjonalt regelverk for gjødselvarer
Norge har nasjonale regelverk for gjødselvarer som omsettes på det norske markedet, disse har bl.a. bestemmelser om kvalitet, merking, internkontroll, markedsføring og bruk.
Forskrift om handel med gjødsel og kalkingsmidler gjelder for mineralgjødsel, kalk og vekststoffer/biostimulanter uten mikroorganismer:
Forskrift om organisk gjødsel gjelder for organiske gjødselvarer, enkelte uorganiske produkter og vekststoffer/biostimulanter som inneholder mikroorganismer.
Regelverk
Forskr om handel med gjødsel og kalkingsmidler
Kilde: Lovdata.no
Forskrift om organisk gjødsel
Kilde: Lovdata.no
Gjensidig godkjenning av produkter fra andre EØS-land
Gjødselvarer som omsettes i samsvar med nasjonalt regelverk i et annet EØS-land, kan benytte seg av prinsippet om gjensidig godkjenning ved omsetning i Norge.
Les om gjensidig godkjenning (regjeringen.no)
Vær likevel klar over at plantehelse ikke er en del av EØS-avtalen, og at man derfor ikke kan benytte gjensidig godkjenning på dette området.
Gjødselvarer som benytter seg av gjensidig godkjenning, må registreres hos Mattilsynet på samme måte som andre produkter. En forutsetning for å benytte gjensidig godkjenning når man markedsfører gjødselvarer i Norge, er at produktet er produsert etter krav som gir samme beskyttelse for helse og miljø som norsk regelverk. Mattilsynet har ikke en uttømmende oversikt over hva vi anser som tilstrekkelig for å beskytte helse og miljø, men vurderer at:
- Tungmetallinnhold i organiske gjødselvarer bør være under grenseverdi i forskrift om organisk gjødsel eller forordning (EC) 2019/1009. Det norske regelverket har bruksbegrensninger som bestemmes av tungmetallinnhold i produktene. Vi anbefaler derfor at produktene merkes med tungmetallinnhold eller kvalitetsklasse angitt i forskrift om organisk gjødsel (§ 10, punkt 1). Dersom den som bruker produktet ikke får informasjon om tungmetallinnhold, må denne gå ut fra at produktet ligger i kvalitetsklassen med høyest tungmetallinnhold.
- Kadmiuminnhold i fosforholdig mineralgjødsel skal være under 100 mg/kg fosfor.
- Organiske gjødselvarer som ikke er omfattet av animaliebiproduktregelverket, skal ikke kunne overføre sykdomssmitte til mennesker, dyr eller planter. Produktene skal ikke inneholde salmonellabakterier eller infektive parasittegg. Innhold av termotolerante koliforme bakterier (TKB), eller eventuelt andre indikatororganismer, skal være lavt. I norsk regelverk er kravet at TKB er under 2500 per g tørrstoff.
- Vi anbefaler å merke næringsinnhold på elementform (ikke oksidform), da norske brukere er vant til å få oppgitt informasjon på denne formen.
- Merking skal være på norsk. Svensk og dansk kan benyttes dersom ord som ikke er like på disse språkene oversettes.
- For profesjonelle brukere bør fosforinnholdet merkes slik det er angitt i norsk regelverk. Dette for å sikre riktig dosering.
- Merkingen må oppgi kontaktinformasjon, enten til norsk virksomhet som er ansvarlig for markedsføring i Norge eller til virksomhet som er ansvarlig i det EØS-landet som produktet følger regelverket til.
Regelverk
Forskrift om organisk gjødsel
Kilde: Lovdata.no
EU-gjødselvarer
Både organiske og uorganiske gjødselvarer kan omsettes som EU-gjødselvarer, dersom de oppfyller kravene i EU-gjødselvareforskriften.
Det å omsette en gjødselvare som EU-gjødselvare kan gi lettere tilgang til EØS-markedet. Omsetter du gjødselvarer av organisk opphav som EU-gjødselvarer må du i de fleste tilfeller skaffe en tredjepartsvurdering av gjødselvaren din fra et notifisert organ (europa.eu)
For EU-gjødselvarer som omsettes i Norge må
- innholdet av kadmium i fosforholdig mineralgjødsel og organiskmineralsk gjødsel være under 100 mg Cd/kg fosfor.
- merkingen være på norsk
- næringsstoffer fortrinnsvis oppgis på elementform.
Det anbefales å merke produktene av organisk opphav med tungmetallinnhold for å gjøre det lettere for brukerne å følge bestemmelsene i § 26 og § 27 i gjødselvareforskriften om bruk av gjødselvarer ut fra tungmetallinnhold.
Det er ikke lenger tillatt å merke produkter som EF-gjødsel. Restlagre med EF-gjødsel kan selges ut.
Les mer
Ny forskrift om EU-gjødselvarer er fastsatt
Regelverk
EU-gjødselvareforskriften
Kilde: Lovdata.no
Forskrift om organisk gjødsel
§ 26. Jordkvalitetskriterier (tungmetaller)
Tungmetaller | Maksimalt innhold i dyrka jord (mg/kg TS) |
---|---|
Kadmium (Cd) | 1 |
Bly (Pb) | 50 |
Kvikksølv (Hg) | 1 |
Nikkel (Ni) | 30 |
Sink (Zn) | 150 |
Kobber (Cu) | 50 |
Krom (Cr) | 100 |
§ 27. Kvalitetsklasser og bruksområder
-
a. På jordbruksarealer, i private hager og i parker kan produktet brukes med inntil fire tonn tørrstoff per dekar i løpet av en tiårsperiode. -
b. På grøntarealer og lignende der det ikke skal dyrkes mat eller fôrvekster kan produktet legges ut i lag på maksimalt fem centimeters tykkelse og blandes inn i jorda på bruksstedet.
-
a. På jordbruksarealer, i private hager og i parker kan produktet brukes med inntil to tonn tørrstoff per dekar i løpet av en tiårsperiode. -
b. På grøntarealer og lignende arealer der det ikke skal dyrkes mat eller fôrvekster kan produktet legges ut i lag på maksimalt fem centimeters tykkelse og blandes inn i jorda på bruksstedet.
-
a. På grøntarealer og lignende arealer der det ikke skal dyrkes mat eller fôrvekster kan produktet legges ut i lag på maksimalt fem centimeters tykkelse i løpet av en tiårsperiode og blandes inn i jorda på bruksstedet. -
b. Som toppdekke på avfallsfyllinger kan dekksjiktet være maksimalt 15 centimeter.
Kilde: Lovdata.no
Gjødselvarer med effekt som plantevernmidler
Gjødselvarer som inneholder bestemte aktive stoffer, trenger godkjenning som plantevernmiddel.
Gjødselvarer som inneholder aktive stoffer i listen i forordning (EU) 540/2011 vil vanligvis være plantevernmidler og trenger derfor godkjenning som plantevernmiddel.
Dersom man omsetter et aktivt stoff som gjødselvare eller som ingrediens i en gjødselvare uten å godkjenne produktet som plantevernmiddel, må man være forberedt på å kunne dokumentere at det aktive stoffet ikke har plantevernmiddeleffekt ved anbefalt dosering av produktet.
Gjødselvarer kan ikke markedsføres med direkte eller forebyggende effekter mot planteskadegjørere uten at de er godkjent som plantevernmidler.
Les mer om plantevernmiddelregelverket
Regelverk
Forordning (EU) 540/2011
Forordning (EU) nr. 540/2011 (ikke konsolidert)
Kilde: Lovdata.no
Andre regelverk kan også gjelde
For spørsmål knyttet til ammoniumnitrat og detonasjonstester: Kontakt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb.no)
For spørsmål knyttet til invaderende arter, avfallsstatus, REACH og CLP: Kontakt Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)