Komposterings- og biogassanlegg: Vurdering av plantehelse og fremmede arter

VKM har vurdert behandlingsmetoder for organisk avfall i komposterings- og biogassanlegg og i hvilken grad disse bidrar til å hindre spredning og etablering av planteskadegjørere og fremmede organismer. De har også vurdert valideringsmetodikk for nye behandlingsmetoder og sett på mulige risikoreduserende tiltak.

• Med noen få unntak, er det ingen grunn til å anta at planteskadegjørere og fremmede organismer kan etablere seg i nye områder via behandling av organisk avfall i komposterings- og biogassanlegg.
• Enkelte hardføre planteskadegjørere og fremmede arter kan etablere seg etter spredning med kompost og biorest. Spredning av følgende skadegjørere vurderes til å kunne ha særlig store økonomiske og/eller praktiske konsekvenser: løkhvitråde, potetkreft, potetcystenematoder, rotgallenematoder og parkslirekne.
• VKM vurderer at hageavfall og avfall som inneholder potet og løk har en større risiko.
• Storrankekompostering vurderes som mindre sikker metode enn behandlinger hvor man har et hygieniseringstrinn som sikrer minst 70 ○C i 1 time i materiale med en maks partikkelstørrelse 12 mm. Men enkelte planteskadegjørere som kan finnes i organisk avfall, krever behandlingstemperaturer over 70◦C for å sikre at de ikke spres og etablerer seg videre.
• Salmonella Senftenberg, Enterococcus faecalis og Ascaris suum er blitt brukt for å validere hygieniseringsprosesser i forhold til dyre- og humanpatogener. VKM vurderer at disse ikke gir sikkerhet for at kompost og biorest er fri for planteskadegjørere.Mattilsynet vil diskutere konklusjonene i rapporten med aktuelle næringer og fagmiljø. Vi vil også vurdere om rapporten bør ha konsekvenser for regelverket.

VKM, på oppdrag fra Mattilsynet.

Mattilsynet vil diskutere konklusjonene i rapporten med aktuelle næringer og fagmiljø. Vi vil også vurdere om rapporten bør ha konsekvenser for regelverket.