Krav til husdyrrom, areal, og dyretetthet for fjørfe

Faglig oppdatert

28.11.2024

Krav til husdyrbygningen

Fjørfe skal oppdrettes frittgående og ikke holdes i bur.

I etasjesystemer kan det maksimalt være 3 etasjer medberegnet gulvet. Reder med foranliggende avsats regnes i denne sammenheng ikke som en egen etasje. For virksomheter som er godkjent økologisk når det nye økologiregelverket trer i kraft er det mulighet for en overgangsperiode frem til 1.1.2030 dersom det er behov for endringer i husdyrbygningen for å oppfylle dette regelverkskravet. Det skal være et system for gjødseloppsamling (gjødselbånd).

Minst en tredel av gulvarealet skal være fast (ikke ha spalter eller drenerende gulv) og være dekket med strø i form av halm, flis, sand, torv eller annet. Husdyrrommene skal ha vaglepinner eller plattform med spesifikke krav til antall og størrelse for ulike fjørfekategorier (se vedlegg 4). Dette gjelder også for slaktekylling og kalkun.

I husdyrrom til verpehøner og foreldredyr skal det være tilgang til tilstrekkelig antall verpekasser (se vedlegg 5).

Utgangsåpninger fra innearealet til utearealet skal utgjøre minimum 4 m per 100 m2 av bruksarealet av fjørfehusets minsteareal innendørs.

Dersom det er veranda til huset, skal utgangsåpningene fra innearealet til verandaen utgjøre minimum 2 m per 100 m2 bruksareal inne. For virksomheter som er godkjent økologisk når det nye økologiregelverket trer i kraft er det mulighet for en overgangsperiode frem til 1.1.2025 dersom det er behov for endringer i husdyrbygningen for å oppfylle dette regelverkskravet.

Arealet av veranda kan ikke regnes med i inne- eller utearealet for verpehøns. Det er et unntak dersom verandaen isolerer/beskytter mot vær og vind  slik at det ikke blir tilsvarende miljø som på utearealet. Verandaarealet kan da medberegnes i innearealet dersom det er full tilgang gjennom hele døgnet, også i hvileperioden, og det sikres tilfredsstillende miljø for dyra. En forutsetning for å medberegne arealet i verandaen som inneareal er også at utgangsåpningene fra innearealet til verandaen utgjøre minimum 2 m per 100 m2 bruksareal inne. For virksomheter som er godkjent økologisk når det nye økologiregelverket trer i kraft er det mulighet for en overgangsperiode frem til 1.1.2025.

Dyretetthet for ulike dyrearter for inneareal fremgår av forordning (EU) 2020/464 vedlegg I del IV, og er blant annet (se også vedlegg 5 til denne veilederen):

• For livkylling, slaktekylling og kalkun: Maksimum 21 kg levendevekt/m2 bruksareal
• For verpehøns og foreldredyr: Maksimum 6 dyr/m2 bruksareal

Bruksarealet regnes som flateareal som er tilgjengelig for dyra hele tiden, unntatt redearealet.

Største flokkstørrelse skal være i henhold til spesifikke begrensinger for ulike fjørfekategorier, og er blant annet:

• 4 800 slaktekyllinger
• 3 000 verpehøner og foreldredyr
• 10 000 livkyllinger
• 2 500 kalkuner

Fjørfeflokkene kan skilles ved bruk av netting, med unntak av visse fjørfearter som kalkun hvor det er krav til tett skille mellom flokkene. Det er mulig å ha gjennomgående fôringsanlegg og eggtransportbånd. For virksomheter som er godkjent økologisk når det nye økologiregelverket trer i kraft er det mulighet for en overgangsperiode frem til 1.1.2025 dersom det er behov for endringer i husdyrbygningen for å oppfylle dette regelverkskravet.

Det samlede bygningsarealet som brukes til fjørfekjøttproduksjon på en enkelt driftsenhet, skal ikke overstige 1600m2.

Fjørfe skal ha tilgang til naturlig lys. Naturlig dagslys kan suppleres med kunstig belysning for å sikre anbefalt lengde dagslys i henhold til generelt regelverk tilpasset fjørfearten og alder.

Av hygieniske grunner skal bygningene tømmes for fjørfe mellom hvert innsett, og bygningene og utstyret rengjøres og desinfiseres.

For virksomheter som produserte økologiske livkyllinger før 25.06.2022, er det mulighet for en overgangsperiode for krav om tetthet, minimumsareal inne-/uteareal frem til 1.1.2030. En forutsetning er at en tilpasning til nye krav innebærer betydelig ombygging av fjørfehus eller tilleggsareal.

I foreldredyrproduksjon produseres det egg (rugeegg), som leveres til et sentralt rugeri hvor eggene klekkes til daggamle kyllinger eller eggene klekkes og kyllingene brukes på egen gård. Kyllingene leveres enten til slaktekylling/kalkunproduksjon eller til livkyllingproduksjon for eggproduksjon. Det er begrenset med slik produksjon av økologiske foreldredyr i dag, siden det er tillatt å kjøpe inn ikke-økologiske daggamle kyllinger (under 3 dager). Fra 31.12.2036 blir det krav om at slike kyllinger skal være økologiske.

Utgangshull og tilgang til utbygget

En mulig løsning for størrelse utgangsåpninger innenfor regelverksrammene er å betrakte utbygget som en del av husdyrbygningen. Dvs. at utbygget ikke defineres som «veranda», men har tre vegger og duk som isolerer/beskytter mot vær og vind. Denne løsningen er fortsatt til vurdering, og vil innebære at kravet om fire meter utgangsåpninger per 100 m2 fra utbygget og ut må oppfylles, mens utgangsåpningene fra husene til utbygget beholdes som de er uten minimumskrav til størrelse. Det er imidlertid et overordnet krav om at dyrevelferden ivaretas gjennom hele året. 

Hvis arealet på utbygget skal medberegnes som en del av bruksarealet inne, må det være tilgang til utbygget gjennom hele året og døgnet. I tillegg må kravet til størrelse utgangshull mellom innearealet på 2m per 100 m2 bruksareal overholdes. Utbygget må derfor tilrettelegges for bruk gjennom året. 

Dersom utbygget ikke skal beregnes som en del av bruksarealet inne, gjelder kravene om tilgang til utbygget og åpning av utgangshull kun i perioden hvor dyra har tilgang til utearealet. Dvs. dersom det er veldig kaldt eller ugunstige værforhold som gjør at fjørfe ikke er ute, så må ikke utgangshull stå åpne. I slike perioder kan imidlertid enkelte utgangshull stå oppe, hvis dyra skal ha tilgang til utbygget, samtidig som inneklima i huset, dyrehelse og dyrevelferd ivaretas. 

Maksimum 3 etasjer i innredningen

En eventuell 4. etasje må ikke fysisk fjernes, og kan ikke medberegnes i bruksarealet. Det må være mulig å ha godt innsyn til de dyra som oppholder seg på toppen. Det anbefales å sette opp ekstra inspeksjonsstiger og/eller langsgående gangbroer.

Uteareal for fjørfe

Fjørfe skal ha tilgang til uteareal i minst en tredel av livet, fra en så tidlig alder som praktisk mulig, og når fysiologiske og fysiske forhold tillater dette.

Fjørfe kan holdes på veranda istedenfor å ha tilgang til uteareal hvis det i regelverk er innført restriksjoner for å beskytte human- og dyrehelse. Dette gjelder f.eks. ved risiko for fugleinfluensa. Økologiske produkter beholder sin økologiske status i slike tilfeller.

Krav til utearealet

Ulike flokker skal holdes atskilte på utearealet. Les mer i rapport fra Animalia og Nortura om anbefalinger til praktiske løsninger innenfor regelverksrammene.

• Tilgang på skjul (kunstig eller f.eks. trær/busker) som er jevnt fordelt på utearealet for å fremme at dyra bruker hele arealet
• Maks avstand på 150 m fra husdyrbygning til ytterkant, men samtidig en mulighet til å tillate opp til 350 m dersom det er tilstrekkelig antall skjul som fremmer at dyra bruker hele arealet (minimum 4 skjul per hektar)
• Skal være attraktivt for fjørfe
• Skal hovedsakelig være dekket med vegetasjon av ulike plantearter
• Vegetasjonen på utearealet skal vedlikeholdes regelmessig for å redusere faren for overskudd av næring

Dyretetthet for ulike dyrearter for uteareal framgår av forordning (EU) 2020/464 vedlegg I del IV, og er blant annet (se også vedlegg 5 til denne veilederen):

• For verpehøns og foreldredyr: Minimum 4 m2 /dyr
• For slaktekylling: Minimum 4 m2 /dyr ved faste hus, og 2,5 m2 /dyr ved flyttbare hus
• For kalkun: Minimum 10 m2 /dyr
• For livkylling: Minimum 1 m2 /dyr

Vannfugler skal ha tilgang til bekk, elv, vann eller damanlegg når vær og hygieniske forhold tillater det. Arealene må tilrettelegges slik at hygieniske forhold kan sikres, f.eks. ved at damkanter steinsettes eller lignende.

Utearealet skal stå ubenyttet i en periode mellom hvert innsett. Perioden skal være minst 1 måned for slaktekylling og 3 måneder for øvrige fjørfe. Hensikten med å la utearealet ”hvile” er å etablere ny vegetasjon og forebygge mot smitte. Kravet om hvileperioder for utearealet gjelder ikke små flokker av fjørfe som ikke holdes i luftegårder, og som kan bevege seg fritt hele dagen.

Anbefalinger til oppdeling av verandaer og uteareal

Verandaene kan deles i tre, enten i form av «hundegårds- gjerde» med port, flyttbart nettinggjerde eller netting, avhengig av den funksjonaliteten du ønsker med hensyn til stell og rengjøring. Til tredeling av utearealet vil flyttbare gjerdesystemer være mest praktiske, med eller uten strøm. Som yttergjerde anbefales et permanent gjerde, i form av «lammegjerde» med faste gjerdestolper. Strømtråd nede over bakken kan være et godt tiltak mot rev og andre predatorer.

Krav om minstealder ved slakting eller bruk av saktevoksende fjørferaser

Når fjørfe produseres økologisk for kjøttproduksjon, er det krav om at dyret ikke skal slaktes
før det har nådd en minstealder, eller du må bruke saktevoksende raser. Formålet er å unngå intensive oppdrettsmetoder, og å fremme at det brukes raser som er tilpasset økologisk produksjon med mer tilgang til utearealer. Det er fastsatt hvilke saktevoksende raser som er tillatte i økologisk produksjon i økologiforskriften §14.

Virksomheter kan søke om at Mattilsynet vurderer nye fjørferaser som saktevoksende.
Søknader sendes til Mattilsynets hovedkontor ved seksjon planter og innsatsvarer, sammen
med dokumentasjon som viser at rasen er saktevoksende. Kriteriene som vurderes er i
hovedsak om rasen er definert som saktevoksende av et avlsfirma, og hvilken tilvekstrate
rasen har. Andre relevante kriterier er om rasen er bedre tilpasset til bruk av uteareal, bedre
fjørdrakt og andre faktorer som kan fremme dyrehelse og dyrevelferd i en økologisk
produksjon.

Slaktekyllingraser som er tillatt å benytte som saktevoksende i økologisk produksjon

• Ross Rowan
• Rowan Ranger
• Hubbard JA 57 Colour yield
• SASSO SA31
• Ranger Classic
• Ranger Gold

Kalkunraser som er tillatt for økologisk produksjon

For kalkunproduksjon anser Mattilsynet kalkunraser for å være saktevoksende dersom de har en tilvekstrate som ikke overstiger 105 gram/dag for hanndyr og 75 gram/dag for hunndyr.

Følgende raser er tillatt å benytte som saktevoksende i økologisk produksjon:

• Black Roly Poly
• Bronze 708
• Wrolsted Bronze

Minstealder ved slakting

Hvis du ikke bruker en saktevoksende raser, må du overholde kravet om at dyret må ha nådd en viss alder før det kan slaktes.

Minstealderen for de ulike arter:

• slaktekylling: 81 dager
• kalkun: 140 dager
• pekingand: 49
• moskusender høner: 70 dager
• moskusender haner: 84 dager
• stokkender: 92 dager
• perlehøns: 94 dager
• gjess: 140 dager

Hvis du ønsker å slakte tidligere enn dette, må du bruke saktevoksende fjørferaser. I tilfelle er minstealderen 70 dager dersom du bruker ikke-økologisk kyllingmateriale. Hvis du bruker økologisk saktevoksende kyllingmateriale, er det ingen krav til minstealder