Tilgang til beite- og luftearealer
Dyr skal ha permanent tilgang til utendørs arealer, og fortrinnsvis beite.
Planteetende dyr skal ha permanent tilgang til beite, med noen unntak. Tilgangen til utendørs arealer skal gjennomføres når vær- og markforhold tillater det, og dersom det ikke er fare for menneskers og dyrs helse (HMS).
Dyretettheten på innmarks- og utmarksbeiter skal være så lav at det ikke blir omfattende tråkkskader. Utearealet må ikke ha store ansamlinger med gjødsel som gir forurensningsfare. Minste utendørsareal for de forskjellige husdyrslagene er fastsatt i vedlegg I i forordning 2020/464, se vedlegg 5.
Småfe og storfe i løsdrift trenger ikke å ha tilgang til lufteareal om vinteren. Utenom beitesesongen skal storfe som står oppbundet ha tilgang til luftegård minimum to ganger i uka, eller så ofte vær- og markforhold tillater det.
Utforming av luftegården
Luftegård og uteareal må være tilrettelagt slik at det er uproblematisk for husdyrene å gå ut og inn. Luftegården kan være delvis dekket av tak, men regelverket gir ingen detaljerte krav om dette. Vær- og føreforhold, husdyrrase og alder avgjør hvor ofte dyr kan slippes ut utenom beitesesong. Luftegårder skal utformes slik at de er egnet for lufting året rundt, og ikke påføre dyra skade eller lidelse. Det er ditt ansvar som produsent å finne løsninger innenfor regelverket.
Krav om beiting for drøvtyggere og hest
Drøvtyggere og hest skal i beiteperioden kunne gå på områder med gode beitemuligheter. Beitearealet bør være tilstrekkelig stort til at grasproduksjon og gjenvekst blir opprettholdt. Du kan også frakte inn tilleggsfôr hvis det er behov for dette.
Når værforholdene gjør at beiting ikke er gjennomførbart, kan hele eller deler av besetningen holdes inne. Dette gjelder for eksempel ved svært vått vær som gjør at jordbunnen tråkkes opp og beitet blir ødelagt ved bruk. Årsaken til at dyra holdes inne skal i hvert tilfelle dokumenteres, for eksempel ved hjelp av bilder.
Egne regler for okser
Okser over ett år kan holdes i et husdyrrom med fri adgang til en luftegård hele året, i stedet for å gå på beite i sommerperioden og i løsdrift inne om vinteren. Muligheter og praktiske løsninger for å sikre økologisk kjøttproduksjon på okser og kastrater innenfor regelverksrammene er omtalt i utredning utgitt av Regelverksutvalget for økologisk produksjon.
Luftegårder kan være delvis overbygget med tak. Dette betyr at taket kan dekke en del av luftegården. Uansett hvor stor del av luftegården som er overbygd må dyra kunne oppleve vær og vind.
Okser under ett år skal ha tilgang på gressareal i beitesesongen. Unntaket er hvis de utgjør en fare for andre dyr eller mennesker. Det kan derfor av sikkerhetshensyn være aktuelt å holde okser mellom et halvt til ett år i luftegård istedenfor på beite. Dette må beskrives i driftsbeskrivelsen. «Hanndyrloven» (lov 6. mars 1970 nr 05 om avgrensing i retten til å sleppa hingstar, oksar, verar og geitebukkar på beite) gjelder også for økologiske dyr over 6 måneder. Denne loven understreker at okser over 6 måneder må holdes adskilt fra hunndyr, og området må være forsvarlig inngjerdet og under forsvarlig tilsyn.
Utearealer for griser
Griser skal ha tilgang til utendørsareal. Arealet skal være attraktivt for grisene, og skal om mulig bestå av trær eller skog. Grisene skal ha mulighet til å søke ly og regulere kroppstemperaturen på uteområdet, for eksempel ved tilgang på gjørmebad.
Purker kan holdes innendørs i maksimum 14 dager etter grising for å ha godt tilsyn med dem. Etter to uker fra grising bør purker ha tilgang til uteareal, og kunne velge mellom opphold innendørs og utendørs. Purker kan oppholde seg utendørs under de fleste klimatiske forhold, bortsett fra svært streng kulde, ekstremvær eller store nedbørsmengder som gjør uteområdet uegnet. Spedgrisene skal ha tilgang til uteareal fra de er 14 dager gamle så sant vær og temperatur tillater det, og utearealene er egnet. Spedgrisene skal uansett kunne gå inn når de har behov for det.
De viktigste rådene for hold av økologisk gris er:
- Tilgang til stort nok areal slik at grisene alltid har tilgang til godt drenerte, tørre områder med plantevekst (gras og trær), for å utfolde seg med roting og løping og tilgang til gjørmebad.
- Grisene må ha tilgang til isolerte hytter, leskur eller tilgang til husdyrrom og det må brukes rikelig med strø.
- Purker må skjermes rundt fødsel, spedgrisen må ha det tørt og varmt/lunt og purker med unger må ha nok plass.
- Flyttbare hytter og fôringsautomater hindrer at området blir bløtt og opptråkket.
- Det er viktig med vekstskifte og skifte av beite for å redusere smittebelastning, øke tilgangen til egenprodusert grovfôr og unngå avrenning og tap av næringsstoffer.
- Vegetasjonsbelter, fangdammer og grasdekkete vannveier må planlegges godt for å unngå forurensning.
- Det må planlegges nok tid til tilsyn og stell, kontroll av uteområde og inngjerding.
- Ved mistanke eller risiko for smittsom sykdom (f.eks. villsvin i nærheten) må dyra kunne settes inn/sikres mot smitte for en periode.
Mer detaljerte råd og anbefalinger finner du i NORSØKs Rapport Vol.7 Nr.2 2022.
Regelverk
Forordning (EU) 2018/848
Se forordning (EU) 2018/848 (PDF, lovdata.no)
- art. 14.1, jf. vedlegg II, del II, pkt. 1.7.3, 1.7.4, 1.9.1.1 og 1.9.4.4 d, e og f.
- art. 14.1, jf. vedlegg II, del II pkt. 1.7.4
- art. 14.1, jf. vedlegg II, del II, pkt. 1.7.5 og 1.9.1.1 b
- art. 14.1, jf. vedlegg II, del II, pkt. 1.4.1, bokstav e
- art. 14.1, jf. vedlegg II, del II, pkt. 1.9.1.1, bokstav c
Se forordning (EU) 2020/464
Se forordning (EU) 2020/464 (PDF, Lovdata.no):
- art. 3, jf. vedlegg I
- art. 9 til 12, jf. vedlegg I, del III
Forordning (EU) 2021/1165
Se forordning (EU) 2021/1165 (PDF, lovdata.no), art. 12.1, jf. fo. (EF) nr. 889/2008 vedlegg VII – overgangsperiode inntill 31.12.2023