Næringstilførsel i økologisk landbruk

Publisert

Vekstskifte skal øke jordas fruktbarhet og biologiske aktivitet

Vekstskifte har en sentral betydning i økologisk landbruk. I regelverket er det framhevet at jordas fruktbarhet og biologiske aktivitet skal økes ved flerårig vekstskifte. Dette skal omfatte belgvekster og andre grønngjødslingsvekster, husdyrgjødsel eller organisk materiale (helst kompostert).

Vekstskifte gir som regel de beste forutsetninger for god jordstruktur, for utnyttelse av næringsressurser, for ugrasbekjempelse, og for å unngå oppformering av skadedyr og sykdommer. Du må ha en plan for vekstskifte for alle økologiske driftsenheter.

Eksempel

På driftsenheter med permanent eng og beite eller flerårige kulturer som frukt og bær, vurderes kravet om vekstskifte på grunnlag av gårdens øvrige driftssituasjon. Dersom det legges opp til et ekstensivt driftsopplegg med f.eks. varig eng skal dette forklares og begrunnes i beskrivelsen av driften. Eksempler på begrunnelser kan være arrondering, stort arealgrunnlag i forhold til husdyrholdet, steinrik jord m.m.

Hvordan gjødsle i økologisk produksjon

Jordas fruktbarhet, næringsinnhold og biologiske aktivitet skal først og fremst opprettholdes eller forbedres ved

  1. et hensiktsmessig vekstskifte der belgvekster, grønngjødsling eller bruk av vekster med dypt rotsystem inngår
  2. nedmolding av husdyrgjødsel fra økologisk husdyrhold
  3. nedmolding av annet organisk materiale fra økologisk produksjon

I sårbare områder definert etter liste i forskrift om organisk gjødsel er det ikke lov å tilføre mer enn gjennomsnittlig 17 kg total-nitrogen husdyrgjødsel pr dekar og år. Dette beregnes samlet for hele virksomhetens spredeareal. Det vil si at grensen kan overskrides på enkeltskifter så lenge gjennomsnittet på gården er under 17 kg N per dekar og år. Kravet i forskrift om organisk gjødsel gjelder for alle landbruksvirksomheter, uavhengig av om virksomheten har økologisk produksjon eller ikke.

Nitrogen fra for eksempel grønngjødsel, jorddekkingsmateriale og kompost uten husdyrgjødsel tillatt brukt i økologisk produksjon, regnes som et tillegg til de 17 kg totalnitrogen per dekar fra husdyrgjødsel.

Du kan samarbeide med andre driftsenheter om bruk av husdyrgjødsel. Totalareal, mengde husdyrgjødsel og antall dyr vil da vurderes under ett i forhold til spredearealet. Hvis du produserer mer gjødsel enn det som er tillatt å bruke på den økologiske driftsenheten, må du inngå en skriftlig avtale med en annen økologisk virksomhet om å bruke overskuddsgjødsel.

Til aktivering av kompost er det tillatt å bruke preparater framstilt på basis av planter eller mikroorganismer. Det er også tillatt å bruke preparater framstilt av mikroorganismer som gjødsel eller jordforbedringsmiddel på jordet. Det er en forutsetning at plantene eller mikroorganismene ikke er genmodifiserte. Bruken av slike preparater skal du dokumentere i beskrivelsen av driften.

Hva kan du bruke av ikke-økologisk gjødsel?

I noen tilfeller vil jorda ikke få nok næring gjennom vekstskifte, bruk av belgvekster, økologisk husdyrgjødsel og annet økologisk organisk materiale. Da kan du bruke organiske eller uorganiske gjødselslag som er oppført i vedlegg II i forordning 2021/1165, se vedlegg 2. Det er bare tillatt å bruke produkter som står på denne lista. Lettløselig nitrogengjødsel (kunstgjødsel) står ikke oppført på lista og er derfor forbudt i økologisk produksjon.

Bruk av matavfall

Matavfall kan benyttes som en ingrediens for å produsere biorest eller kompost til bruk som gjødsel i økologisk produksjon. Det er tillatt å benytte matavfall fra private husholdninger og matavfall fra storhusholdninger, for eksempel restauranter og andre serveringsforetak. Det er en forutsetning at matavfallet er kildesortert slik at det inneholder kun animalsk og vegetabilsk materiale, og at det overholder grenser for tungmetaller nevnt i vedlegg 2.

Bruk av biokull

Biokull er listet med bruksvilkår i vedlegg 2 over tillatte gjødselvarer. Biokull som skal brukes som jordforbedringsmiddel i økologisk produksjon må være laget av plantemateriale. Etter høsting kan plantematerialet kun være behandlet med stoffer som er tillatt å bruke som plantevernmidler i økologisk landbruk, jf vedlegg 1. Plantemateriale som er behandlet med andre stoffer er ikke tillatt å bruke.

Bruk av fiskebiproduktet grakse

Fiskebiproduktet grakse som er produsert med godkjent metode, på godkjent anlegg og av kategori 3-materiale, defineres som fiskemel i biproduktforordningen. Du kan bruke slike sluttprodukter som organisk gjødsel i økologisk produksjon, forutsatt at bestemmelser i øvrig relevant regelverk er oppfylt (gjødselvareforskriften mm). Grakse som er produsert fra dødfisk, dvs kategori 2-materiale, inngår derimot ikke i biprodukt-forordningens definisjon av fiskemel. Bruk av kategori 2-materiale i økologisk produksjon er i strid med økologiforskriften.

Slik dokumenterer du behovet for ikke-økologisk gjødsel

Ved revisjon fra Debio må du kunne dokumentere hvorfor du har hatt behov for å bruke ikkeøkologisk gjødsel. Slik dokumentasjon kan være:

  1. redegjørelse for driftsopplegget, dvs. bruk av vekstskifte, belgvekster og lignende
  2. gjødslingsplan som viser at næringstilgangen fra det økologiske driftsopplegget ikke er tilstrekkelig
  3. jordanalyser
  4. opplysninger om mengde og gjødseltype, hvor gjødsla skal brukes og begrunnelse for bruken
  5. bladanalyser eller tilsvarende

Følgende organiske gjødselslag er ikke tillatt

Det er forbud mot bruk av gjødselslag fra industrilandbruk, det vil si:

  • hønsegjødsel fra burdrift
  • gjødsel fra fjørfe som har fått fôr med koksidiostatika
  • gjødsel fra produksjon av pelsdyr

Det er også forbud mot bruk av kloakkslam og fiskeslam i økologisk produksjon.

Hvilke råvarer kan brukes til biogassproduksjon (biorest)?

Det er tillatt å bruke alle gjødsel- og jordforbedringsmidler som står i vedlegg II i forordning 2021/1165 (se vedlegg 2) som råvarer til biogassproduksjon når bioresten skal brukes som gjødsel i økologisk produksjon. Slakteavfall fra burhøns, fjørfe som har fått fôr med koksidiostatika og pelsdyr er ikke tillatt.

Dersom du bruker biorest som gjødsel i økologisk produksjon, må du kunne dokumentere hvilke råvarer som har inngått i bioresten. Dersom husholdningsavfall har inngått som råvare, må du dokumentere at grenseverdiene for tungmetaller er overholdt.

Det bør ikke benyttes prosesshjelpemidler eller tilsetningsstoffer i biogassproduksjonen utover enzymer og vann. Jernklorid er tillatt å bruke siden det ved behov er tillatt å bruke mikromineraler i gjødselprodukter i økologisk produksjon.

Regelverk

Forordning (EU) 2018/848

Se forordning (EU) 2018/848 (PDF, lovdata.no)

  • art. 12.1, jf. vedlegg II del I, pkt. 1.9.1 og 1.9.2
  • art. 12.1. jf, vedlegg II del I pkt. 1.9.2 2
  • art. 12.1, jf. vedlegg II del I pkt. 1.9.2
  • art. 12.1, jf. vedlegg II del I, pkt. 1.9.5
  • art. 12.1, jf. vedlegg II del I, pkt. 1.9.7
  • art. 12.1, jf. vedlegg II del I, pkt. 1.9.6 4
  • art. 12.1, jf. vedlegg II del I, pkt. 1.10.1

 

Forskrift om organisk gjødsel

§ 24. Spesielle krav til bruk av husdyrgjødsel

1. Krav til spredeareal
Husdyrgjødsel kan bare spres på godkjent spredeareal. Det skal være tilstrekkelig disponibelt areal for spredning av husdyrgjødsel, minimum 4 dekar fulldyrket jord pr. gjødseldyrenhet (GDE). For områder som er definert som sårbart område etter EUs nitratdirektiv, skal tilførselen av husdyrgjødsel ikke overstige 17 kg total nitrogen pr. dekar. Dette gjelder områder med avrenning til Glommavassdraget, medregnet Lågen og Vorma, Haldensvassdraget og øvrige områder med avrenning til Oslofjorden mellom svenskegrensa og Strømstangen fyr samt til indre Oslofjord (innenfor Drøbaksterskelen). Ved beregning av spredeareal og antall gjødseldyrenheter, kan det gjøres fradrag for normale tap av ammoniakk i husdyrrom og gjødsellager.
Kommunen kan etter søknad godkjenne annet areal enn det som framgår av første ledd. Utmarksareal kan ikke godkjennes som spredeareal.
Foretak som ved hjelp av et næringsbalanseregnskap klart kan dokumentere at de har underskudd av tilført næringsstoff på det jordbruksareal som foretaket disponerer, kan søke kommunen om å få et lavere krav til spredeareal.
Gjødslingen skal tilpasses arealets gjødslingsbehov, jf. forskrift for gjødslingsplanlegging. Dersom foretaket i praksis bare nytter deler av arealet til å spre husdyrgjødsel på uten at dette følger av gjødslingsplanen, skal det godkjente arealgrunnlaget for spredning av husdyrgjødsel etter disse regler reduseres tilsvarende.
I områder med alvorlig forurensning eller fare for alvorlig forurensning, kan kommunen stille krav til større spredeareal enn det som følger av første ledd.
For leid areal, ved avtale om spredning på landbrukseiendommer i nærheten og ved salg av husdyrgjødsel, må det normalt foreligge skriftlig avtale av minst 5 års varighet.
2. Gjødseldyrenheter (GDE)
En gjødseldyrenhet tilsvarer en utskilt mengde fosfor på omlag 14 kg i husdyrgjødselen. Antall gjødseldyrenheter beregnes i henhold til vedlegg 2. Mattilsynet kan fastsette antall dyr pr. gjødseldyrenhet for dyreslag og produksjonsformer som ikke omfattes av denne forskriften.
Ved bruk av fôr tilsatt fytase, eller andre tilsvarende fôrtyper som reduserer utskilt mengde fosfor pr. dyr med minst 25% i forhold til normen kan det søkes kommunen om å få beregne gjødseldyrenheter etter kategori II i vedlegg 2.
3. Spredning/nedmolding
Husdyrgjødsel spredd på åpen åker skal moldes ned straks og senest 18 timer etter spredning.
Ved spredning av husdyrgjødsel i nærheten av boliger skal det tas rimelig hensyn til luktulemper og ulemper som følge av partikkelspredning.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EU) 2021/1165

Se forordning (EU) 2021/1165 (PDF, lovdata.no). art. 2, jf. vedlegg II.