Blodlus
Blodlus (Eriosoma lanigerum) kan føre til store avlingstap i produksjon av eple.
Blodlus (Eriosoma lanigerum) kan føre til store avlingstap i produksjon av eple.
Blodlus er en regulert skadegjører. Blodlus er påvist i flere fruktområder i Norge.
Eier eller bruker av eiendom har plikt til straks å melde fra til Mattilsynet om kjennskap til, eller mistanke om, angrep av denne skadegjøreren.
Blodlus kan gjøre skade på både røtter, stamme, greiner og skudd. I Europa lever og overvintrer blodlusa først og fremst på eple (Malus spp). I tillegg kan Pyrus, Cotoneaster og Cydonia med flere bli angrepet av blodlus.
Etter forskrift om plantehelse, § 4b og vedlegg 2, er blodlus forbudt å spre med planter og formeringsmateriale av eple, pære, kvede med flere.
Blodlus sitter på barken på stamme, greiner, skudd og røtter og er dekket av et bomullsaktig hvitt vokslag. Klemmes selve bladlusa i stykker, tyter det ut en rustrød til brunlig væske, derav navnet blodlus.
Over lengre avstander spres blodlus med plantemateriale. Over korte avstander spres blodlus ved kontaktsmitte eller med vind.
Blodlus kan overføre smitte til friske trær. For å eliminere smittespredning til nabotrær, andre felt og produksjonssteder er det viktig å overvåke blodlussituasjonen. For å komme fram til en effektiv bekjempelsesstrategi, bør dyrker ta kontakt med NIBIO eller rådgivingstjenesten.
I henhold til forskrift om plantehelse, § 4b, vedlegg 2, er blodlus forbudt å spre med planteslekter oppgitt i vedlegget nr. 6.
Epledyrkere som får påvist blodlus kan fortsette med sin produksjon, men må iverksette tiltak for å hindre smittespredning og bekjempe blodlus på sine arealer.