Frukttrekreft forårsakes av soppen Neonectria ditissima. Både trær og frukter kan bli angrepet.
Frukttrekreft er en av de mest alvorlige sykdommene i epleproduksjon i Nordvest-Europa. Det ble i 2017–2021 gjennomført et internasjonalt forskningsprosjekt for å øke kunnskapen om frukttrekreft.
Frukttrekreft kan angripe arter i slektene Malus, Pyrus, og andre løvtrær. Soppen infiserer trea gjennom sår etter beskjæring, mekaniske skader eller naturlige sår. Frukten kan bli infisert gjennom blomsten, eller sår i fruktskallet.
Infeksjonen kan skje hele året, unntatt i frostperioder.
Status regelverk
Frukttrekreft er ikke en regulert skadegjører i Norge.
Frukttrekreft kan være svært ødeleggende for unge trær. Angrepet starter som små, innsunkne brunrøde flekker på skuddene. Unge kreftsår kan også utvikle lyse konidiesporer. På eldre trær utvikles det typiske kreftsår, med oppsvulmet bark rundt såret. I de eldre åpne sårene kan en se kjønna ascosporer. De kjønna sporene sitter i røde sporehus.
Frukta:
Soppen forårsaker en bløt begerråte hvis infeksjonen skjer tidlig i blomstringa.
Frukta kan også råtne på lager.
Sporer spres hele året i fuktig vær, og dermed kan infeksjoner i treet skje hele året når det ikke er frost.
Ukjønna konidiesporer spres i fuktig vær med regnsprut over korte avstander.
Kjønna sporer (ascosporer) spres med vind over noe lengre avstander.
Frukttrærne kan få infeksjon allerede i planteskolen. Det kan gå opptil 3 år før planten får synlige sår.
Eple- og pæretre, i tillegg til andre løvtrær.
Alle sår i barken er mulige innfallsporter for smitte.
Det er viktig med regelmessig kontroll av nyplanta felt med frukttre for å oppdage smitten så tidlig som mulig. Greiner med kreftsår må skjæres bort så snart de blir oppdaget
Det er viktig med gode rutiner for kontinuerlig kontroll av frukthagene.
