Rød rotråte i bringebær skyldes algesoppen Phytophthora rubi.
Rød rotråte er en regulert skadegjører listet i forskrift om plantehelse vedlegg 2 og er forbudt å spre med planter og formeringsmateriale av bringebær.
Rød rotråte er spredt i mange bringebærdistrikt i Norge, men ikke påvist i planteproduksjon av bringebær.
Eier eller bruker av eiendom har plikt til straks å melde fra til Mattilsynet om kjennskap til, eller mistanke om, angrep av denne skadegjøreren.
Rød rotråte er en av de mest alvorlige patogener i bringebær på verdensbasis, og store bringebærarealer kan dø helt ut.
Rød rotråte spres med infisert plantemateriale, med jord, redskaper og vann. Planteskadegjøreren danner svært motstandsdyktige hvilesporer, som kan leve i jord uten vertplanter i mer enn 15 år. Sykdommen trives best i kjølig fuktig klima.
I forskrift om plantehelse er rød rotråte listet i vedlegg 2 og er forbudt å spre med planter og formeringsmateriale av bringebær. Den er også omtalt i vedlegg 4B, pkt. 5 og vedlegg 4A, pkt. 16.1, 16.2, 16.3.
Angrep vises som gulning og visning av bladverk, bærende skudd visner før bærene er modne, ofte ses en krok i toppen av visne skudd, en mørk råte brer seg fra rothalsen og oppover og skarp grense mellom friskt og sykt vev på angrepne røtter. Nye skudd er små og svake. Planteskadegjøreren opptrer flekkvis, og angrepene er sterkest i våte partier i feltet.
Det er forbudt å spre rød rotråte med planter og formeringsmateriale.
Mistanke eller funn i norsk planteproduksjon av bringebær vil bli fulgt opp av Mattilsynet med mål om å hindre smittespredning fra infiserte felt.
Virksomheter med bærproduksjon kan ved funn fortsette med bærproduksjon, men må være klar over at det er forbudt å spre smitte.