Rødhalsbukk

Rødhalsbukk (Aromia bungii) angriper frukttrær av kirsebærslekten (Prunus). Den kan gjøre store skade og kan føre til tredød. 

Status

Rødhalsbukk er ikke regulert i norsk plantehelseregelverk, men er en planteskadegjører som kan gjøre stor skade i fruktdyrking (plomme, kirsebær, aprikos og fersken). 

Den er i Europa etablert i begrenset område i Italia og det er registrert noen få funn i Tyskland. Det er ikke registrert funn i Norge. Den mest sannsynlige introduksjonsvei til Norge er med treemballasje og planteskoleplanter. 

Om planteskadegjøreren

Rødhalsbukk er en stor, iøynefallende trebukk som hører hjemme i Øst-Asia. Den er nå etablert i deler av Italia. Det er en reell risiko for økonomisk tap i plomme- og kirsebærproduksjon dersom skadedyret kan etablere seg her. Larvene gnager lange, brede ganger under barken og dypt inn i veden, slik at trærne dør. 

Symptomer

  • Ovale til runde utgangshull på 12 mm i diameter, vanligvis nederst på stammen eller på store sidegrener
  • Rødbrunt borestøv ('sagflis') i små hauger ved foten av treet eller i grenvinkler
  • Brede ganger fylt med trevlete sagflis under barken
  • Døde greiner og tredød

Spredning

Mest sannsynlig introduksjonsvei til Norge vil være handel. Egg, larver og/eller pupper følger som blindpassasjer med planteskoleplanter eller treemballasje. 

Beskrivelse og livssyklus 

Egg: 2 mm lang, oval og hvit til lysgrønn. 

Larve: Unge larver er kremfargede med små, brune hoder. Fullvoksne larver er noe gulere og ca 4 - 5 cm lange. Hos store larver er den fremste ryggplaten mørk. 

Puppe: Først kremfarget, senere med brune/svarte flekker. Den er ca. 3 cm lang og ligger i puppekammere som inneholder grov sagflis. 

Voksne individer: Trebukken er svart og skinnende med svarte antenner og ben. Den er 2,2 til 3,8 cm lang. Den har et lakkrød, ringformet led på forkroppen med noen få store knuter. Antennene er nesten like lange (hunner) eller enda lengre (hanner) enn kroppen. 

Eggene legges i sprekker i barken på den nederste delen av stammen eller på hovedgrener. Larven trenger gjennom barken og gnager lange ganger under barken, både i spindel- og i kjerneveden. Den forpupper seg inne i kjerneveden. Utviklingstiden er mellom 2 og 4 år, avhengig av klimaforholdene. Larver og pupper kan bare oppdages ved å sage inn i treet. Man kan finne larver i forskjellige stadier hele året. Det voksne individet spiser blader, bladstengler og bark. Det er ingen registrering av angrep i røttene. 

Vertplanter

Hovedverten er kirsebærslekten. Andre vertplanter: kinakastanje (Castanea molissima), valnøtt (Juglans regia) og rødeik (Quercus rubra). 

Mer informasjon