San José skjoldlus
San José skjoldlus (Quadraspidiotus perniciosus) er en alvorlig skadegjører som kan gjøre stor skade på frukttrær som eple, pære, plomme og kirsebær.
San José skjoldlus (Quadraspidiotus perniciosus) er en alvorlig skadegjører som kan gjøre stor skade på frukttrær som eple, pære, plomme og kirsebær.
Skadegjøreren er ikke etablert i Norge i dag, men den har potensiale til å kunne etablere seg i de fleste fruktdistriktene her i landet. San José skjoldlusa ble første gang registrert i Norge på importerte plommer i 1966. Den har senere blitt funnet flere ganger på importert frukt, blant annet epler, pærer, kirsebær og plommer.
Eier eller bruker av eiendom har plikt til straks å melde fra til Mattilsynet om kjennskap til, eller mistanke om, angrep av San José skjoldlus.
Legg gjerne ved bilde av symptom ved slike varsel.
Skadegjøreren er funnet på over 700 vertplanter. Blant disse finner vi bærbusker (Ribes) og frukttrær som eple, pærer, kirsebær og plomme, i tillegg til flere forskjellige treaktige prydplanter. Arten kan i Norge utgjøre et stort økonomisk skadepotensiale i eple, pære, plomme og kirsebær. Skadegjøreren er ufarlig for mennesker, dyr og insekter.
Skadegjøreren har opprinnelse i Øst-Asia og er nå etablert i store deler av verden inkludert mesteparten av Europa. Den er ikke etablert i Norden, Storbritannia og Baltikum.
Angrep er vanligst på treaktige deler av planten, men blader og frukter kan også bli angrepet. San José skjoldlus suger plantesaft og sterke angrep fører til redusert vekst og nedsatt avling. Unge frukttre kan også dø. Når nymfene har festet seg, opptrer det etter 24 timer en karakteristisk rødfiolett ring rundt munndelene. Disse merkene øker i størrelse etter hvert som nymfene vokser. Barken på angrepne planter sprekker ofte opp, og gummiaktig væske tyter ut.
Nyfødte nymfer kan forflytte seg over korte avstander eller spres med vind. De kan infisere bark, frukt eller blad. Over lengre avstander spres skadegjøreren med infisert plantemateriale.
De voksne hunnene er dekket av et rundt grått skall, ca 2 mm i diameter. Insektet under skallet er gult 0,8 –1,2 mm langt og har karakteristiske vedheng på bakparten. Den voksne hannen er et vinget insekt 0,5 – 1,0 mm langt og gulaktig med en svart tverrgående stripe på ryggen. Kun forvingene er utviklet. Nyklekte nymfer er svært små (0,2 – 0,24 mm) og ligner små spinnmidd. På dette stadiet er de frittlevende og kan bevege seg rundt. Etter kort tid danner nymfene et hvitt skall som etter hvert blir svart. Etter overvintring klekker et nytt nymfestadium som kan kjønnsbestemmes etter skallformen. Hunnen har rundt skall og hannen har avlangt skall.
Skjoldlusa overvintrer som unge nymfer (svart skall). Eldre nymfer og voksne skjoldlus dør om vinteren. Når temperaturen om våren overstiger 10 °C forsetter utviklingen. Nymfene vokser langsomt mens de sitter stille og suger plantesaft hele tiden. Etter hvert dannes det voksne individer. Fire til seks uker etter parring produserer hunnene levende unger. De nyfødte nymfene er bevegelige, og kan krabbe få meter eller bli transportert med vind til nye områder. De kan infisere bark, frukt eller blad. I løpet av 24 timer slår de seg vanligvis ned, kvitter seg med beina og antenner og stikker munndelene inn i vevet på vertplanten. I spyttet er det et stoff som gir en rødaktig misfarging rundt skjoldlusa.