Tomatbronsetoppvirus og impatiens-nekroseflekkvirus
Tomatbronsetoppvirus (TSWV) og impatiens-nekroseflekkvirus (INSV) tilhører tospovirus-slekta og kan gjøre stor skade i en rekke økonomisk viktige veksthuskulturer av blomster og grønnsaker.
Tomatbronsetoppvirus (TSWV) og impatiens-nekroseflekkvirus (INSV) tilhører tospovirus-slekta og kan gjøre stor skade i en rekke økonomisk viktige veksthuskulturer av blomster og grønnsaker.
Tomatbronsetoppvirus og impatiens-nekroseflekkvirus er regulerte i norsk regelverk og står oppført i vedlegg 1 i forskrift om plantehelse.
Tospovirus anses ikke for å være etablert i Norge, men det har vært flere utbrudd i norsk veksthusproduksjon av prydplanter. Angrepene er utryddet.
Eier eller bruker av eiendom har plikt til straks å melde fra til Mattilsynet om kjennskap til, eller mistanke om, angrep av denne skadegjøreren.
I Norge velger vi ofte å se Tomatbronsetoppvirus (TSWV) og impatiens-nekroseflekkvirus (INSV) i sammenheng, da de har overlappende vertplantekrets, lik spredningsmåte og bekjempelsesstrategi.
Tospovirus regnes som en av de mest skadelige plantevirus i verden og er i Norge skadegjørere i veksthuskulturer. De regnes ikke å kunne overvintre på friland her i landet.
Tomatbronsetoppvirus har blitt påvist noen få ganger i tomat dyrket i mindre veksthus i Norge, hvor tomat er dyrket i kombinasjon med blomsterkulturer.
Impatiens-nekroseflekkvirus har sitt navn knyttet til stor skade i flittiglise (Impatiens).
Virusene kan komme inn ved infisert plantemateriale. Det er derfor viktig at blomster og stiklinger blir kontrollert nøye.
I tomatkulturer er symptomene på bladene, bladstilkene, stammen og fruktene til tomat vil variere etter hvor stor planten var da den ble smittet. Unge blad får ofte små, mørkebrune flekker før de visner og dør. Disse flekkene kan gjøre at hele toppen på tomatplanta blir bronsefargert, derav navnet tomatbronsetoppvirus på norsk.
Tomatfruktene viser karakteristiske symptomer: oransjerøde ringer og flekker på moden frukt, mens den umodne frukten får lysegrønne ringer med forhøyning i midten.
Begonia er en vertplante hvor disse to virusene viser tidlige og tydelige symptomer; brune tegninger (nekroser), mosaikk, gule ringer og tegninger og ofte ender nekrosene med at blomster eller skudd visner.
I andre blomsterkulturer og grønnplanter kan det være svært varierende symptomer.
Virusene kan spres med infisert plantemateriale eller med trips. Under våre forhold er det Amerikansk blomstertrips (ABT) og nelliktrips som regnes som de viktigste vektorene.
Det er flere hundre naturlige vertplanter, og av disse utgjør over 30 arter planteslag.
Impatiens-nekroseflekkvirus angriper først og fremst blomstrende prydplanter, mens tomatbronsetoppvirus angriper både prydplanter og grønnsakskulturer. Virusene kan også angripe ugras.
Ved funn av tospovirus kan Mattilsynet pålegge tiltak for å utrydde og hindre videre spredning av virus og bekjempelse av trips. Det kan for eksempel være omsetningsforbud, destruksjon av planter, bekjemping av trips, desinfeksjon og rengjøring av veksthus og redskaper med mer.
Det finnes ikke noen kjemiske bekjempingsmidler som kan drepe viruset. Derfor må alt infisert plantemateriale destrueres. I tillegg må det settes i gang en intensiv kjemisk bekjempelse av trips, fordi trips kan være bærer av viruset og er en effektiv smittespreder.
Alle innkjøpte stiklinger og småplanter bør kontrolleres for trips og for symptomer på virus ved mottak, og importert eller innkjøpt plantemateriale bør overvåkes nøye de første to til tre ukene etter mottak.