Dette skyldes at overflateavrenning av plantevernmidler ikke nødvendigvis skjer i like stor grad i alle kulturer eller på alle behandlingstidspunkt. Noen eksempler på faktorer som er viktige:

Sprøytetidspunkt - kulturens plantedekke

Dersom en kultur skal behandles på et tidspunkt der den dekker en liten andel av jorda, vil mer av plantevernmiddelet kunne havne i vannet via overflateavrenning. Dette skyldes at det lave plantedekket gjør at mye plantevernmiddel blir tilgjengelig for vanntransport på overflaten, og det kan dermed lett bli transportert til overflatevann ved nedbør. Derfor kan det være at en kultur som behandles tidlig på våren har et krav om en vegetert buffersone til overflatevann, mens en kultur som behandles midt på sommeren med lik dose ikke har et tilsvarende krav.

Sprøytetidspunkt - nedbør

Hvis bruken er lagt til perioder hvor man vil forvente en del nedbør kort tid etter sprøyting (f.eks. vår eller høst) vil overflateavrenning kunne forekomme i større grad og være en viktig tilførselsvei til overflatevann.

Dose

Dosen kan variere mellom kulturer, og for kulturer som skal behandles med høyere doser vil større mengde av plantevernmiddelet kunne føres til vannet.

Jordtype og topografi

Kulturer dyrkes på ulike jordtyper, og enkelte jordtyper er mer utsatt for overflateavrenning enn andre. I kulturer som dyrkes i områder med helling er plantevernmidler også mer utsatt for overflateavrenning.

5. Spørsmål og svar om vegeterte buffersoner

5.1 5.1 Hvordan kan plantevernmidler ha bruksområder med ulike krav til vegeterte buffersoner?

5.2 5.2 Hva gjør jeg hvis jordet er for lite til å anlegge vegeterte buffersoner til overflatevann?

5.3 5.3 Kan jeg få økonomisk støtte til å lage en vegetert buffersone?

5.4 5.4 Slipper jeg å ha en vegetert buffersone hvis jeg har gjort andre tiltak som reduserer avrenning (f.eks. RMP-tiltak)?