5. Bruk av plantevernmidler

Hva er en kantsone?

Kantsoner er vegetasjonssoner mot myrer, bekker, vann, vassdrag, våtmarksområder, overgang mellom skog og dyrka mark, åkerholmer, grensebelter (både mellom egne skifter og mot naboen), åkerreiner, vannhindre på golfbaner osv. En veiskulder som eies av det offentlige anses ikke som en kantsone.

Kantsonen er arealet rundt f.eks. jordbruksareal, det vil si den delen som hører til jordbrukseiendommen. Les mer om hvorfor det er viktig å ivareta kantsonene på nibio.no.

Landbruksdirektoratet forvalter et annet regelverk som gjelder kantsoner.

Kan det gis tillatelse til å sprøyte i kantsoner og på åkerholmer? 

Det kan gis tillatelse når spredning av plantevernmidler er «et ledd i skjøtselen av kulturlandskapet», for eksempel for å bekjempe svartelistede arter. Myndigheten til å fatte vedtak om tillatelse er delegert til kommunen. Søknader om dispensasjon fra sprøyteforbudet der kantsonen befinner seg innenfor tremetersgrensen til vann, skal imidlertid behandles av Mattilsynet.

Det samme gjelder for saker om bruk av plantevernmidler i strid med etikett. 

Søknader og meldinger til kommunen (skog, utmark, kantsoner og åkerholmer)

Med hobbyhager mener vi private hager, enten de bare består av gressplen og busker, eller for eksempel også frukttrær eller grønnsakhage, hvor du ønsker å beskytte plantene mot skadegjørere. Deler av sameier eller borettslag som i praksis fungerer som en privat hage, eller hvor noen har eksklusiv bruksrett, ser vi også på som en hobbyhage. Selv om du har autorisasjonsbevis, kan du ikke benytte yrkespreparater i egen eller andres hobbyhage. Dette gjelder for eksempel dersom en kornbonde har en jordbæråker der jordbærene kun er ment for eget bruk. 

Med stueplanter mener vi potteplanter og andre prydplanter du har innendørs. Uansett om stueplantene befinner seg inne i et privat hus eller på et offentlig sted, som for eksempel et kjøpesenter, så er bruk av yrkespreparater forbudt. Det er helsemessige årsaker til at yrkespreparater bare kan brukes på bestemte områder, som for eksempel i veksthus. Forbudet gjelder generelt, og heller ikke de som har autorisasjonsbevis kan benytte yrkespreparater på disse plantene. 
 

Hva er en sikkerhetssone/minimumsgrense til vann?

Sikkerhetssonen til vann skal forhindre at plantevernmidler forurenser vannet, og skader organismer som lever i vannmiljøet. Mange plantevernmidler er merket med et avstandskrav på etiketten, og da er det dette som gjelder.

Hvis det ikke står et avstandskrav på etiketten, gjelder det vanlige kravet på tre meter.

Er det lov å bruke plantevernmidler for å bekjempe fremmede arter innenfor avstandsgrensen fra vann?

I utgangspunktet er all bruk av plantevernmidler innenfor avstandsgrensen forbudt, men du kan søke Mattilsynet om dispensasjon.

Hva betyr «overflatevann»?

Overflatevann er åpent vann. For eksempel vil innsjøer, fjorder, elver, bekker, åpne grøfter med vann, vannførende stikkrenner og dammer eller vannspeil på grøntområder regnes som overflatevann. 

Grøfter som i korte perioder i vekstsesongen er vannførende, regnes som overflatevann når det er fritt vann der, eller når det er varslet nedbør, fordi dette vil føre til risiko for vannforurensning. 

Lukkede grøfter, sølepytter osv. regner vi ikke som overflatevann.

Hva betyr «vannforekomster»? 

Vannforekomster er både overflatevann og grunnvann.

Hva betyr «drikkevannsbasseng»?

Et drikkevannsbasseng er for eksempel et vanntårn eller høydebasseng hvor ferdig renset drikkevann oppbevares. Det er ikke det samme som en drikkevannskilde, for eksempel innsjøen eller brønnen drikkevannet hentes fra, og dette betyr at den vanlige avstandsgrensen gjelder der. Det er kun ved vanntårn/høydebasseng at det er et 50 meters avstandskrav.

Stubbebehandling med plantevernmidler er tillatt i kantsoner og på åkerholmer. Er dette tillatt også innenfor avstandsgrensen fra vann?

Nei, ved behov for behandling med plantevernmidler innenfor avstandsgrensen må du søke Mattilsynet om dispensasjon.

Derimot kan du fylle vann derfra hvis du har en ekstern pumpe.

50–70 % av funnene av plantevernmidler i overflatevann kommer fra punktkilder og kan unngås, og vask av utstyr er eksempel på en viktig punktkilde.

Innvending rengjøring skjer ved at du fortynner sprøytevæska i tanken med rent skyllevann og deretter sprøyter dette ut på jordet.

Utvendig rengjøring bør du også helst gjøre ute i felt eller på tilrettelagt vaskeplass med filter, og ikke for eksempel på enn gardsplass der barn leker og hvor det i mange tilfeller også er stor risiko for å forurense vann.

Les mer om rengjøring av spredeutstyr
 

Hvilke områder anses å være "åpne for allmenn ferdsel", og hvilke regler gjelder for bruk av plantevernmidler på disse områdene? 

Enkelte plantevernmidler er forbudt å bruke på områder åpne for allmenn ferdsel. Ved spredning av lovlige plantevernmidler, har den som utfører spredning plikt til å informere offentligheten om dette.

Slike området kan være offentlige veier, gangveier og rasteplasser. Andre eksempler er parker, grøntanlegg og lignende steder som vanligvis betraktes som offentlig tilgjengelige. Veier hvor trafikkreglene forbyr at gående og syklende ferdes er unntatt kravene som gjelder på arealer åpne for allmenn ferdsel. 

Hvordan ser jeg hvilke plantevernmidler som ikke er tillatt på områder som er åpne for allmenn ferdsel? 

Plantevernmidler merket med farepiktogrammet for akutt giftig (dødninghode) er ikke tillatt på arealer som er åpne for allmenn ferdsel. Det samme gjelder plantevernmidler merket med varselordet FARE sammen med farepiktogrammet for kronisk helsefare.

Dette gjelder uavhengig av tid på døgnet det sprøytes og antall personer som oppholder seg på område. Dersom farepiktogrammet kronisk helsefare er kombinert med varselordet ADVARSEL er det ikke omfattet av forbudet.

Det kan forekomme andre farebetegnelser på plantevernmidler hvor merkingen fulgte gammelt system, endret 1. juni 2015.

Dersom farepiktogrammet kronisk helsefare er kombinert med varselordet ADVARSEL er det ikke omfattet av forbudet.

Det kan forekomme andre farebetegnelser på plantevernmidler hvor merkingen fulgte gammelt system, endret 1. juni 2015.

Merking av arealer som er behandlet med plantevernmidler

Hvis du sprer plantevernmidler på arealer som er åpne for allmenn ferdsel, skal du merke dette arealet med plakater. I tillegg til selve arealet skal også veier eller stier som fører inn i arealet merkes, for eksempel en sti inn til et sprøytet areal i skogen. Plakatene skal være i samsvar med Mattilsynets mal. Plakaten skal stå i minimum syv dager, og fjernes senest tre uker etter sprøytetidspunktet, med mindre det angis annen frist på plantevernmiddelet sin etikett. 

• Ansvarlig for bruk av plantevernmidler langs vei
• Ansvarlig for bruk av plantevernmidler langs veg (nynorsk)
• Ansvarlig for bruk av plantevernmidler på merket område

Formålet med merkingen er at folk skal kunne velge om de vil oppholde seg i området, evt. plukke bær eller sopp. Det anbefales at barn og dyr ikke skal ferdes i områder som er sprøytet før det er tørt.

Merkekravet gjelder normalt ikke på innmark, fordi et vanlig jorde ikke er et areal som er åpent for allmenn ferdsel. Dette betyr at du ikke trenger å merke når du sprøyter på et jorde som ligger ved siden av en vei som er åpen for allmenn ferdsel, fordi selve jordet er privat. Av hensyn til turgåere er det selvfølgelig tillatt å merke langs private veier som er mye benyttet som turveier, selv om du ikke har plikt til dette. Merkekravet gjelder heller ikke ved spredning av plantevernmidler ved siden av en privat gårdsvei gjennom innmark eller dersom det går en sti i ytterkant av behandlet innmark med noe avstand til behandlet felt.

Det vil i noen tilfeller likevel kreves merking med plakater også på innmark. Dette kan for eksempel være om du driver en inn-på-tunet gård, og deler av gården må anses som åpen for allmenn ferdsel. Du har også plikt til å merke på innmark dersom det går en sti gjennom et behandlet felt, og denne stien er en lovlig etablert sti som er åpen for allmenn ferdsel. 

Merkekravet gjelder også ved spredning av plantevernmidler langs offentlig vei (på veikant o.l.). Det kan likevel tenkes unntak fra kravet om skilting, for eksempel langs en motorvei hvor det uansett er forbudt å gå eller sykle. Da vil veikanten i praksis ikke være åpen for allmenn ferdsel. Her må du gjøre en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det ikke spesifisert et krav til hvor tett du skal skilte, men det er naturlig at skiltene plasseres slik at de er synlige ved startpunktet, der det kommer større tilførselsårer og på naturlige stoppunkter som busslommer og rasteplasser. Vær oppmerksom på at sprøytekjøretøyet alltid skal merkes med "Sprøytearbeid pågår" ved sprøyting langs offentlig vei.

Ved spredning av plantevernmidler i veksthus skal det informeres om eventuell håndteringsfrist og bruk av verneutstyr. Eventuell bruk av hansker ved arbeid med behandlede planter fremkommer av etiketten. Vi anbefaler grundig utluftning etter sprøyting før noen går inn i veksthuset. I tillegg gjelder egne regler gitt av Arbeidstilsynet.

Ofte kan dette være en kantsone eller en tilstrekkelig bred veikant. Er det imidlertid ingen kantsone for eksempel mellom en åker og en privathage eller skolegård, vil de nærmeste meterne av åkeren være å tolke som beplantningen hvor du ikke skal sprøyte.

Hensikten er at sprøytetåka ikke skal lande i naboens hage eller på området som skal beskyttes. Du må derfor avslutte sprøytingen litt lenger inn på jordet.

Hva regnes som «barns lekearealer» hvor det er forbudt å bruke plantevernmidler?

Som en tommelfingerregel anser vi arealer som er tilrettelagt med for eksempel lekestativer/sandkasser som lekearealer. Dette gjelder både når lekeapparatene finnes i barnehager og skoler, men også i borettslagets fellesområder eller i en kommunal park/grøntområde. Utover dette må «barns lekearealer» vurderes i hvert enkelt tilfelle i forhold til hvor man erfaringsmessig vet at barn leker. Dersom for eksempel prydbuskene i borettslaget utgjør barnas trehytte skal det ikke sprøytes der.

Dersom du kommer frem til at området ikke er et lekeareal, er det viktig at du skilter når du har sprøytet, slik at foreldre kan vurdere om barn skal leke der eller ei. For skolegårder og barnehager regnes uansett hele området som barns lekeareal, uavhengig av om hele området blir benyttet til lek eller ikke.

Kan vi benytte hobbypreparater på barns lekearealer? 

Nei, all bruk av plantevernmidler, både hobbypreparater og yrkespreparater, er forbudt på barns lekearealer. Forbudet kan ikke omgås ved å gjerde inn arealet for en periode.

Er det tillatt å sprøyte på fotballbaner og idrettsbaner?

Forbudet som gjelder mot sprøyting på barns lekearealer vil gjelde i noen tilfeller, for eksempel for fotballbaner i skolegårder eller i borettslag, som er beregnet for barns lek. Her må det gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle.

For fotballbaner og idrettsbaner som ikke vurderes til å være barns lekearealer, gjelder reglene for arealer som er åpne for allmenn ferdsel. Dette betyr at det er begrenset hvilke plantevernmidler som er tillatt å bruke (se over). Dessuten skal det vurderes om andre metoder enn kjemiske plantevernmidler kan benyttes (integrert plantevern). Eksempelvis kan kokende vann kan være et godt alternativ til sprøyting langs gjerdene. Det er også viktig å huske å skilte med plakater dersom man benytter plantevernmidler på slike områder. 

Varslingen skal skje i god tid. Med dette menes at varslingen skal skje tidsnok til at for eksempel bønder med økologisk husdyrproduksjon skal ha tilstrekkelig tid til å finne et nytt beite. Ideelt sett må du dermed varsle dyreeieren i forkant av beitesesongen.

Hvis du er birøkter og ønsker å bli orientert om sprøyting i nærheten av bikubene bør du gi beskjed til bønder eller andre som sprøyter, da det ikke alltid er lett for andre å vite hvor du har bikuber.

Det er imidlertid viktig at du har gode rutiner for utlufting ved sprøyting innendørs og at du leser etiketten til det aktuelle plantevernmiddelet nøye. Det er mange opplysninger på etiketten som kan føre til at plantevernmiddelet likevel ikke er lovlig å bruke.

Det er blant annet viktig å være oppmerksom på følgende:

• Det er ikke tillatt å bruke preparater merket med farepiktogrammet for dødninghode eller preparater med varselordet FARE sammen med farepiktogrammet for kronisk helsefare.
• Det er ikke tillatt å bruke preparater merket med en håndteringsfrist (normalt 24 eller 48 timer). Dette gjelder uavhengig av om håndteringsfristen omhandler bruk av vernehansker, overtrekksdress, åndedrettsmaske eller annet verneutstyr. 

Dersom det er nødvendig å benytte preparater med ovenfornevnte merking må plantene, i perioden hvor håndteringsfristen gjelder, flyttes til et annet rom i veksthuset eller annet areal i hagesenteret hvor kundene ikke har tilgang.

Videre er det viktig å huske på at det ikke er tillatt å sprøyte med noen av de øvrige plantevernmidlene mens kunder er til stede. Mattilsynets anbefaling er at det skal gå minst 12 timer fra sprøyting til noen går inn i sprøytet veksthus, forutsatt at utluftingen har vært god nok og at det ikke er spesifisert noe annet på etiketten.

Eddik kan brukes som sopp- og bakteriedrepende middel, samt til bekjempelse av ugress. 

Bruk av basisstoffer er likevel bare tillatt når bruken overholder kravene til bruksområder, konsentrasjon og doser som er gitt i vurderingsrapporten. Se oversikt over godkjente basisstoffer, deres bruksområder og vurderingsrapporter i tabellen nedenfor. 

Godkjenning av basisstoffer

For at et stoff skal bli godkjent som basisstoff må helse- og miljøfaren være lav, og stoffet må ikke ha hormonforstyrrende, nevrotoksiske eller immunotoksiske egenskaper.

Bruk av basisstoffer som plantevernmiddel

Basisstoffer kan benyttes som plantevernmiddel enten direkte, eller i et produkt som består av stoffet og ett enkelt fortynningsmiddel. Det er ikke tillatt å markedsføre basisstoffer som plantevernmidler, men bruksområdet kan nevnes kort under bruksområder på etiketten til det formålet stoffet vanligvis omsettes til.

Eksempel: Eddik som basisstoff

Et eksempel på basisstoffer er eddik (< 10 % eddiksyre i vann), som du finner i dagligvarebutikker først og fremst til bruk i matlaging. Men eddik kan også være nyttig til bruk som ugras-, sopp- eller bakteriedrepende middel. Det er krav til at eddik skal ha næringsmiddelkvalitet.

Det følger av vurderingsrapporten at bruk av eddik som basisstoff er begrenset til flekksprøyting av små areal som langs stier, grenser, fortau og terrasser. Det skal benyttes eddik med en konsentrasjon på maksimalt 10 prosent og dennes skal fortynnes i vann. Til en liter bruksklar blanding skal det benyttes 6 desiliter eddik (10%) og 4 desiliter vann. 

Enkelte stoffer har både virkning som gjødsel/biostimulant og som plantevernmiddel. Det er bare gjødsel/biostimulant, som også er godkjent som plantevernmiddel, som kan brukes for å bekjempe skadegjørere.

Mattilsynet vurderer for eksempel all bruk og markedsføring av fosfitt og kaliumfosfitt som bruk og markedsføring av et plantevernmiddel.

Dette gjelder selv om bruk som plantevernmiddel er bare et av flere formål neemoljen markedsføres til, eller markedsføringen med plantevernmiddeleffekter bare er på nettsider og ikke på etikett.

Mattilsynet har vurdert bruk av neem i innsatsvaren bladglans spesielt, og konkludert med at hensikten med å bruke neem i bladglans er plantevernmiddeleffekten. Mattilsynet vil fra 1. august 2021 gi omsetningsforbud til bladglans med neemolje.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har tidligere vurdert et preparat med neemolje og konkludert med at det er datamangel, slik at det ikke kan utelukkes at det kan være skadelig for foster.

En dyrker som ikke er arbeidsgiver skal også sørge for at yrkespreparatene blir brukt og oppbevart på en forsvarlig måte. Informasjon om hva som er forsvarlig bruk og oppbevaring finner du lettest ved å lese etiketten og det aktuelle sikkerhetsdatabladet. Sikkerhetsdatabladet skal finnes på norsk, og være tilgjengelig fra forhandler, enten på papir eller elektronisk.

Les mer om kravene til sikkerhetsdatablad hos Arbeidstilsynet (arbeidstilsynet.no)

Hvilket verneutstyr skal jeg bruke? 

Les etiketten og sikkerhetsdatabladet til preparatet for å finne informasjon om dette.

Det er også viktig å merke seg hva som står om vask av utstyr, utbytting av filter og lignende.

Flere av plantevernmidlene på markedet har egenskaper som gjør at de ikke ville vært godkjent om det ikke hadde blitt tatt høyde for bruk av verneutstyr i risikovurderingen. 

Säkert väkstskydd (Sverige) har en rekke filmer om riktig og trygg bruk av plantevernmidler.

Trenger jeg verneutstyr om jeg har tett traktorhytte?

Det er få traktorer på markedet i Norge som har tette hytter. Traktor og filter skal tilfredsstiller kravene i standarden EN15695 - Landbrukstraktorer og selvgående sprøyter - Beskyttelse av operatør (sjåfør) mot farlige substanser. Standarden deler traktorhytter inn i 4 klasser, og kun klasse 4 regnes som tett nok. Er traktorhytten ikke i klasse 4 så skal det stå i brukerveiledningen at den ikke gir beskyttelse mot for eksempel plantevernmidler. Karbonfilter som er merket med CE skal tilfredsstille kravene. 

Selv om en har tett traktorhytte vil det som regel være andre operasjoner som påfylling, kontroll av utstyr og lignende som krever bruk av verneutstyr.