Arealkrav i binger

Funn 

• Det ble ikke fattet noen hastevedtak. 

• Det ble varslet 18 vedtak.

• Regelbrudd som ikke ble fulgt opp med varsel om vedtak, ble fulgt opp med skriftlig veiledning. 

• Regelbruddene var forholdsmessig fordelt mellom slaktegris- og smågrisbesetningene. 

Årsaker til reaksjoner fra Mattilsynet 

Hos slaktegrisprodusenter gjaldt som oftest regelbruddene for lite total- eller liggeareal. Hos smågrisprodusenter var bruddene jevnt fordelt mellom for korte vegger og for lite total- eller liggeareal. 

Rundt 28 prosent av vedtakene gjaldt alle bingene i dyreholdet, mens de øvrige gjaldt forhold i enkeltbinger. Det var ingen bingetyper som utpekte seg. 

I halvparten av tilfellene der det ble veiledet, var dyretettheten og arealkravene i tråd med reglene da inspeksjonen fant sted. Det ble likevel gitt veiledning fordi det kunne bli for liten plass og for høy dyretetthet etter hvert som grisene vokste seg større. 

Vurdering av funnene 

De fleste grisene hadde nok plass 

Grisene i de aller fleste besetningene hadde god nok plass. Det er bra at det er høy grad av etterlevelse av dette kravet i regelverket. Bare fem prosent av besetningene hadde regelbrudd på dette området. Av besetningene med regelbrudd var det kun en håndfull besetninger hvor total- eller liggearealet var for lite i alle eller flertallet av bingene. I de aller fleste tilfellene var regelbruddene knyttet til enkeltbinger. 

Griser liker å hvile seg samtidig 

Det er viktig at alle grisene i bingen kan ligge på liggearealet samtidig. Griser er flokkdyr som liker å gjøre samme aktivitet samtidig, inkludert det å hvile seg. For lite liggeareal fører til at enkelte griser ikke kan hvile seg samtidig med de andre grisene, eller at de må hvile seg helt eller delvis i gjødselområdet. Dette påvirker grisenes velferd. Det er ukomfortabelt for grisene, og de blir mer utsatt for trekk, sår, infeksjoner og sykdom hvis de må ligge i gjødselområdet. 

Trengsel gir dårlig trivsel 

For lite totalareal gir for høy dyretetthet, som er negativt for grisenes trivsel og kan føre til frustrasjon, med risiko for følgeproblemer som halebiting. For høy tetthet gjør det vanskeligere for grisene å regulere kroppstemperaturen på varme dager og å nå fram til drikkepunkt, fôr og rotemateriale. I tillegg vil det være vanskeligere å komme seg unna andre griser ved behov. Purker i fødebinger vil kunne ha problemer med å snu seg på en naturlig måte. 

Plukkslakting må skje i tide 

Vi er kjent med at det er vanlig å sette inn et høyere antall smågris i bingene i starten, for så gradvis å redusere dyretettheten ved å sende enkelte dyr til slakt på et tidlig tidspunkt. Så lenge grisene til enhver tid har den plassen de har krav på, er denne praksisen grei. Det er imidlertid viktig at bonden har god oversikt og følger med på grisens vekst, og at planen om plukkslakting følges slik at det til enhver tid er nok areal i bingene. Slakteplanen må være gjennomførbar og for eksempel ta hensyn til om slakteriet kan ta imot grisene til beregnet dato.