Fôringsplass

Funn

• Det ble ikke fattet noen hastevedtak. 

• Det ble varslet seks vedtak. 

• Regelbrudd som ikke ble fulgt opp med varsel om vedtak, ble fulgt opp med skriftlig veiledning. 

• Det var oftest brudd på regelverket i smågrisbesetninger, sett i forhold til antallet inspeksjoner som ble gjennomført i de ulike produksjonsformene. 

Årsaker til reaksjoner fra Mattilsynet 

I tre tilfeller var det for få spiseplasser i alle eller flertallet av bingene. To av disse var i slaktegrisbesetninger og ett var i en smågrisbesetning. De øvrige regelbruddene gjaldt enkeltbinger eller at noen dyr ikke fikk dekket sitt ernæringsbehov. 

I noen tilfeller ble det bare veiledet, uten å varsle vedtak. Årsakene til dette var som regel at det bare gjaldt én eller to enkeltbinger, at grisene i disse bingene var jevne i størrelsen, at det ikke var tegn til halebiting, og at grisene snart skulle ut av dyreholdet. Det ble også veiledet i noen tilfeller hvor det ikke var plassmangel ved fôrtroa under inspeksjonen, men hvor inspektørene så at det kunne komme til å bli det etter hvert som grisene ble større. 

Størst problem i region sør og vest 

Elleve av 13 besetninger med regelbrudd var i region sør og vest, to var i andre regioner. 

Vurdering av funnene 

God spiseplass i norske svinebesetninger 

På dette sjekkpunktet var det svært god regelverksetterlevelse, og de regelbruddene som ble avdekket, var som regel ikke så alvorlige. Næring er essensielt for ethvert levende vesen, og resultatene fra kampanjen tyder på at de aller fleste grisene i Norge har tilstrekkelig tilgang på mat. Det er Mattilsynet svært fornøyd med. Det ser ut til at det bare er noen få besetninger, hovedsakelig i region sør og vest, som trenger en forbedring på dette punktet. 

Plukkslakting av griser må skje i tide 

Noen steder var det god nok plass ved fôrtroa under inspeksjonen, men det var fare for at det kunne bli for liten plass dersom grisene vokste seg over en viss størrelse. Noen svineprodusenter fortalte at de plukkslakter griser etter hvert som de blir større, og noen fortalte at de setter en gris fra hver binge over i ledige binger etter hvert. 

Ved plukkslakting er det viktig at bonden planlegger å gjennomføre dette tidlig nok, slik at man tar høyde for at det kan bli stopp i leveransen av smågris, eller at slakteriet ikke kan ta imot griser på det ønskede tidspunktet. 

Blanding av griser bør unngås 

Å ta ut noen griser i hver binge for så å samle disse i en ny binge er en dårlig løsning som kan føre til konflikter mellom grisene. Forskrift om hold av svin § 26 sier at «Blanding av griser fra ulike grupper skal så langt som mulig unngås. Hvis dyr som ikke kjenner hverandre skal blandes, skal dette normalt skje innen én uke etter avvenning». Blanding av griser når de har blitt for store for fôrløsningen, er derfor ikke i samsvar med forskriften og bør ikke brukes. 

Både bonde og leverandør har et ansvar for at fôringsanlegget er i tråd med regelverket 

I ett tilfelle ble det brukt et fôringsanlegg hvor leverandøren av anlegget beskrev en bruk som ikke var i tråd med regelverket. Dyrevelferdsloven § 8 sier at «Dyreholder skal påse at driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger som brukes til dyr, er egnet til å ivareta hensynet til dyrenes velferd». Bonden har altså en plikt til å sørge for at innretninger som kjøpes inn, er i tråd med regelverket, og at man følger produsentens instruksjoner. Dyrevelferdsloven sier imidlertid også at «Den som markedsfører eller omsetter nye driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger til bruk på dyr eller i dyrehold, skal påse at disse er utprøvd og funnet egnet ut fra hensynet til dyrevelferd». Det er svært uheldig at det finnes leverandører som markedsfører innretninger som ikke er i tråd med regelverket.