Krepsepest
Krepsepest er dødelig for all ferskvannskreps (som ikke er av Nord-Amerikansk opprinnelse), inkludert vår egen Edelkreps (Astacus astacus).
Krepsepest er dødelig for all ferskvannskreps (som ikke er av Nord-Amerikansk opprinnelse), inkludert vår egen Edelkreps (Astacus astacus).
I august 2024 ble det funnet signalkreps med krepsepest (Aphanomyces astaci) ved Mørkfoss i Indre Østfold.
I 2023 ble det påvist krepsepest i Hæravassdraget. Krepsepesten sprer seg langsomt oppover i Hæravassdraget med edelkreps. Det er ikke funnet signalkreps i vassdraget.
Begge områdene ligger i restriksjonssoner for krepsepest. Her er det forbudt å fange kreps. Alt utstyr må tørkes helt eller desinfiseres. Du finner alle restriksjonssonene lenger ned på siden.
Du har varslingsplikt dersom du jobber i oppdrettsselskap, i fiskehelsetjeneste, på Veterinærinstituttet, på Havforskningsinstituttet, andre laboratorier, ved slakteri, med transport av fisk og andre fartøy i kontakt med fisk.
Se slik varsler du om listeførte eller nye sykdommer hos oppdrettsfisk og andre akvakulturdyr (f.eks. skjell) om hvordan varsle Mattilsynet.
Krepsepest er en nasjonalt listeført sykdom (kategori F) og forekomst av eller mistanke om krepsepest skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet.
Edelkreps som blir infisert med krepsepest dør som regel få dager etter å ha blitt smittet. Funn av død edelkreps, eller fravær av edelkreps der hvor det tidligere har vært bestand, gir derfor grunn til mistanke om sykdommen.
Syk edelkreps, enten fra krepsepest eller annen sykdom, kommer ofte frem i dagslys og er gjerne slapp. Lokal hvitfarging av muskulaturen under det tynne bukskjoldet (cuticula) og mellom leddene på beina (peripoder), samt brunaktige fargeforandringer i skallet (melanisering) er også beskrevet ved smitte med krepsepest.
Sykdommen forårsakes av eggsporesoppen Aphanomyces astaci, og kan spres på fire måter: