Kva kastar vi i matavfallet, og kvifor kastar vi mat?

FNs berekraftsmål er å halvere matsvinn innan 2030. Ifølge FN blir rundt ein tredel av all mat som blir produsert i verda ikkje eten, og det er vi forbrukarar som kastar mest.

Publisert: 05.03.2024

Matsvinnet globalt er berekna til rundt 1,3 milliardar tonn mat årleg. Vi som forbrukarar står for halvparten av all maten som blir kasta.

Innhald på denne sida

Fleire må gjere meir
Redusert matsvinn gir miljømessige, økonomiske og sosiale gevinstar
Kva er matsvinn og matavfall?
Kor mykje blir kasta?
Kven kastar mest, og kvifor kastar vi mat og drikke?
Data frå studium i åtte EU-medlemsstatar
Kva gjer Mattilsynet for å redusere matsvinn?
Rapportar om matsvinn

Fleire må gjere meir

Vi forbrukarar må endre åtferd. Vi må ha betre oversikt over mat og drikke vi har heime, kjøpe mat vi treng, og lage og ete opp maten vi har kjøpt. Dette krev også at vi oppbevarer og handterer matvarene rett.

Slik kan redusere matsvinn i heimen din

Redusert matsvinn gir miljømessige, økonomiske og sosiale gevinstar

Produksjon (landbruk/havbruk, framstilling og bearbeiding, distribusjon og lagring) av matvarer, og dessutan behandling av matavfall, påverkar miljøet vårt. Å produsere matvarer er svært ressurs- og energikrevjande. Matproduksjon krev store landsareal, energi og mykje vatn. Mat blir transportert, blir behandla, blir pakka, blir lagra og omsett. Matsvinn står for mellom 8-10 prosent av alle klimagassutslepp i verda. Når mat blir kasta, blir også kasta alle ressursane som blir brukte til å bringe mat til borda våre.

Matsvinn er også eit etisk dilemma når vi veit kor skeivt ressursane er fordelt. Det er urovekkande at det blir kasta så mykje mat når så mange av oss ikkje har råd til mat. Mindre matsvinn vil gjere mat meir tilgjengeleg for den aukande befolkninga i verda.

Med mindre matsvinn blir det også mindre behov for auka matproduksjon, som gir meir plass til dyr, plantar og insekt.

Vi må ta vare på maten som blir produsert, slik at han blir eten. Det du kastar frå dag til dag i ditt eige hushald verkar kanskje ikkje så mykje, men når alt blir lagt saman er matsvinn eit problem for planeten vår. Å redusere matsvinnet ditt er eit viktig tiltak du kan gjere for å hjelpe klima og miljøet, og du sparer også tid og pengar.

Kva er matsvinn og matavfall?

Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn frå 2017 seier at matsvinn "omfattar alle nyttbare delar av mat og drikke produsert for menneske, men som enten kastast eller takast ut av matkjeda til andre formål enn menneskeføde, frå tidspunktet når dyr og plantar er slakta eller hausta." Bransjeavtalen seier vidare at "som følge av denne definisjonen blir rekna som matsvinn når nyttbare delar av mat og drikke produserte for menneske endar som blant anna dyrefôr. Partane skal bidra til ei best mogleg ressursutnytting i heile verdikjeda. Sjølv om eventuelt svinn før slakte-/haustetidpunktet ikkje blir rekna som matsvinn, skal bransjen likevel søke å innhente data for primærleddet og utføre tiltak som kan redusere svinn."

EUs definisjon av "*food *waste", i samsvar med EUs rammedirektiv om avfall (2008/98/EF), er "næringsmiddel som har blitt avfall".

Matavfall består både av uetande delar av mat og drikke som bein, skjel og kaffigrut, og mat som kunne vore ete.
Matsvinn er det som kan ha blitt ete av menneske, men som av ulike grunnar ikkje blir etne eller drukne for eksempel restar og annan mat og drikke som blir rekna for gammal.

FNs definisjon av "*food *waste" i samsvar med SDG 12.3 er "næringsmiddel som går tapt frå stega etter næringsmiddelindustri: daglegvarehandel, servering av mat og drikke (privat og offentleg) og hushald" (Rapport frå matsvinnutvalet (PDF, regjeringa.no)).

Kor mykje blir kasta?

I Noreg blei det i 2021 ifølge Matsvinnutvalgets rapport kasta 450 000 tonn mat. I 2021 var det cirka 5,4 millionar menneske i Noreg. Kvar person kastar ifølge *Klima-og miljødepartementet 84,7 kg i året. Hushalda kastar rundt halvparten (ca. 40,3 kg per person). For ein familie på to barn og to vaksne utgjer dette rundt 160 kg i året. Ein familie kan ifølge matvett.no spare over 11000 kr på å ikkje kaste mat og drikke.

Ein svensk studie viser at det blir kasta mest frukt, grønsaker, brød og restar. Produkt som hellast oftast ut av drikke er kaffi, te og meieriprodukt. Dette samstemmer også med norske studiar. Det blir kasta mest måltidsrestar, frukt og grønt, brødvarer, flytande meierivarer og drikkevarer (matvett.no).

Dersom du har eit matsvinn på

18 kilo etande mat i søpla, kan dette svare til nesten 42 måltid per år for éin person (ein lunsj veg vanlegvis omtrent 400–500 gram)
22 kilo, som hellast ned i vasken, kan dette svare til 110 koppar kaffi eller anna drikke (basert på at ein kaffikopp er 2 desiliter = 200 gram)

(Dataa er baserte på norske tal, men rekna ut i forhold til publiserte tal frå Livsmedelsverket).

40,3 kg mat og drikke er mykje mat: Matkastebordet (matvett.no).

Kven kastar mest, og kvifor kastar vi mat og drikke?

Nye forbrukarundersøkingar viser at dei mellom 40 og 49 år kastar mest, mens dei over 65 år kastar minst. Unge (under 30 år) som tidlegare kasta mest, har redusert matsvinnet sitt.

Dei unge kastene mindre mat (matvett.no)

Dei med høg inntekt kastar ein større del næringsmiddel.

Undersøkingane viser også at dei som regelmessig haustar, jaktar, dyrkar og fiskar maten sjølv, oppgir å kaste mindre mat enn andre, mens dei som regelmessig bruker takeaway oppgir å kaste meir.

Kvifor kastar vi mat og drikke?

Årsakene til at vi kastar mat og drikke er ulike.

Den største delen av matsvinnet som oppstår i hushaldsleddet, kjem av næringsmiddel som blir gløymde i kjøleskap eller matskap.

Den nest største årsaka til at matsvinn oppstår i hushaldsleddet er passert haldbardato eller dårleg kvalitet ved innkjøp. Vi har kjøpt for mykje mat og drikke, feilberekna det vi treng eller gløymde kva vi har heime.

Endring i planane i ein travel kvardag er også ei viktig årsak til matsvinn.

Demografi

Eldre kastar mindre mat. Dette er typisk i alle land.
Hushaldsstørrelse har noko å seie. Jo fleire folk i husstanden, desto meir mat blir kasta.
Jo meir ein et ute, desto meir mat blir kasta.
Det er ikkje forskjell på kasting av mat mellom by og meir landlege strøk.

Haldningar og vanar som fremjar mindre matsvinn

Det er mindre matsvinn hos personar som

meiner at matsvinn er dårleg for miljøet
er opptatt av mattryggleik og vurderer og bedømmer om maten framleis er etande (ved å sjå, lukte og eventuelt smake), forstår forskjell på haldbarmerkinga og veit kva dei skal gjere med maten (som for eksempel å fryse ingrediensar, matvarer og restar) og bruker sansane sine på "best før"-merkte mat.
planlegg og har oversikt, unngår å kjøpe mat dei allereie har heime, sjekkar haldbardato, bruker opp maten nær best før dato, minimerer restar og bruker opp restematen.

Haldningar og vanar som fremjar meir matsvinn

Det er mest matsvinn hos personar som

føretrekker fersk laga mat
kjøper og lagar meir mat meir enn nødvendig
har kjøpt mat som ikkje blir eten, fordi dei ikkje veit korleis ein skal bruke eller lage ingrediensen, matvara var ikkje sunn nok, eller fordi vara var eit impulskjøp (særleg knytt til matvarer som barn og unge i hushaldet ønsker).
et utanfor heimen eller opplever andre endringar i planar dei hadde for maten dei har kjøpt
manglar oversikt, og større matsvinn skjer særleg i samband med rydding og vasking av skap, kjøleskap og frys
feilbereknar mengde mat når dei har gjester
prioriterer plettfrie råvarer og produkt
serverer meir på tallerkenen enn nødvendig, eller har laga mat dei ikkje et likevel

Data frå studium i åtte EU-medlemsstatar

Nyleg er det gjennomført ein studie i åtte EU-medlemsstatar om drivarar av forbrukarmatavfall av EUFIC European *Food *Information Council (*food *facts for *healthy *choices). Rundt 500 forbrukarar mellom 18 og 65 år frå dei åtte medlemslanda har blitt intervjua i samband med matsvinnet sitt.

Fleire av faktaa over er henta frå denne studien.

European Food Loss and *Waste *Prevention Hub - *Detail *of a *Resource (europa.eu)

Kva gjer Mattilsynet for å redusere matsvinn?

Mattilsynet deltar i grupper nasjonalt og internasjonalt som jobbar for å redusere matsvinnet. Matsvinnutvalet har levert ein rapport der utvalet har foreslått fleire tiltak og verkemiddel som skal sikre at Noreg når målet om å redusere matsvinnet med 50 % innan 2030.

Internasjonalt deler Noreg data om matsvinn, kvifor matsvinn oppstår, forsking, konsekvensanalysar og tips om tiltak som kan eller har vore settast i verk og måling av effekten av enkelte tiltak.

EUs plattform for matsvinn er organisert i fem arbeidsgrupper:

matdonasjon
måling
tiltak
haldbarheit
forbruker

Gruppene diskuterer alle sider av forvalting av matsvinn.

Å redusere matsvinn er ein del av arbeidet med å få eit meir berekraftig *matssystem. Her deltar Mattilsynet i arbeidet med å følge opp EU sine strategiar.

Rapportar om matsvinn

Det er gjort ei rekke undersøkingar for å førebygge matsvinn.

Her er nokre rapportar som er publiserte om matsvinn: