Hva kaster vi i matavfallet, og hvorfor kaster vi mat?

FNs bærekraftmål er å halvere matsvinn innen 2030. Ifølge FN blir rundt en tredel av all mat som produseres i verden ikke spist, og det er vi forbrukere som kaster mest.

Publisert: 05.03.2024

Matsvinnet globalt er beregnet til rundt 1,3 milliarder tonn mat årlig. Vi som forbrukere står for halvparten av all maten som kastes.

Innhold på denne siden

Flere må gjøre mer
Redusert matsvinn gir miljømessige, økonomiske og sosiale gevinster
Hva er matsvinn og matavfall?
Hvor mye kastes?
Hvem kaster mest, og hvorfor kaster vi mat og drikke?
Data fra studie i åtte EU-medlemsstater
Hva gjør Mattilsynet for å redusere matsvinn?
Rapporter om matsvinn

Flere må gjøre mer

Vi forbrukere må endre adferd. Vi må ha bedre oversikt over mat og drikke vi har hjemme, kjøpe mat vi trenger, og tilberede og spise opp maten vi har kjøpt. Dette krever også at vi oppbevarer og håndterer matvarene riktig.

Slik kan redusere matsvinn i hjemmet ditt

Redusert matsvinn gir miljømessige, økonomiske og sosiale gevinster

Produksjon (landbruk/havbruk, fremstilling og bearbeiding, distribusjon og lagring) av matvarer, samt behandling av matavfall, påvirker miljøet vårt. Å produsere matvarer er svært ressurs- og energikrevende. Matproduksjon krever store landareal, energi og mye vann. Mat transporteres, bearbeides, pakkes, lagres og omsettes. Matsvinn står for mellom 8-10 prosent av alle klimagassutslipp i verden. Når mat kastes, kastes også alle ressursene som brukes til å bringe mat til bordene våre.

Matsvinn er også et etisk dilemma når vi vet hvor skjevt ressursene er fordelt. Det er urovekkende at det kastes så mye mat når så mange av oss ikke har råd til mat. Mindre matsvinn vil gjøre mat mer tilgjengelig for verdens økende befolkning.

Med mindre matsvinn blir det også mindre behov for økt matproduksjon, som gir mer plass til dyr, planter og insekter.

Vi må ta vare på maten som produseres, slik at den blir spist. Det du kaster fra dag til dag i din egen husholdning virker kanskje ikke så mye, men når alt legges sammen er matsvinn et problem for planeten vår. Å redusere matsvinnet ditt er et viktig tiltak du kan gjøre for å hjelpe klima og miljøet, og du sparer også tid og penger.

Hva er matsvinn og matavfall?

Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn fra 2017 sier at matsvinn "omfatter alle nyttbare deler av mat og drikke produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet." Bransjeavtalen sier videre at "som følge av denne definisjonen regnes som matsvinn når nyttbare deler av mat og drikke produsert for mennesker ender som blant annet dyrefôr. Partene skal bidra til en best mulig ressursutnyttelse i hele verdikjeden. Selv om eventuelt svinn før slakte-/høstetidspunktet ikke regnes som matsvinn, skal bransjen likevel søke å innhente data for primærleddet og utføre tiltak som kan redusere svinn."

EUs definisjon av "food waste", i henhold til EUs rammedirektiv om avfall (2008/98/EF), er "næringsmiddel som har blitt avfall".

Matavfall består både av uspiselige deler av mat og drikke som bein, skjell og kaffegrut, og mat som kunne vært spist.
Matsvinn er det som kan ha blitt spist av mennesker, men som av ulike grunner ikke spises eller drikkes for eksempel rester og annen mat og drikke som anses for gammel.

FNs definisjon av "food waste" i henhold til SDG 12.3 er "næringsmidler som går tapt fra stegene etter næringsmiddelindustri: dagligvarehandel, servering av mat og drikke (privat og offentlig) og husholdninger" (Rapport fra matsvinnutvalget (PDF, regjeringen.no)).

Hvor mye kastes?

I Norge ble det i 2021 ifølge Matsvinnutvalgets rapport kastet 450 000 tonn mat. I 2021 var det cirka 5,4 millioner mennesker i Norge. Hver person kaster ifølge Klima-og miljødepartementet 84,7 kg i året. Husholdningene kaster rundt halvparten (ca. 40,3 kg per person). For en familie på to barn og to voksne utgjør dette rundt 160 kg i året. En familie kan ifølge matvett.no spare over 11000 kr på å ikke kaste mat og drikke.

En svensk studie viser at det kastes mest frukt, grønnsaker, brød og rester. Produkter som helles oftest ut av drikke er kaffe, te og meieriprodukter. Dette samstemmer også med norske studier. Det kastes mest måltidsrester, frukt og grønt, brødvarer, flytende meierivarer og drikkevarer (matvett.no).

Dersom du har et matsvinn på

18 kilo spiselig mat i søpla, kan dette tilsvare nesten 42 måltider per år for én person (en lunsj veier vanligvis omtrent 400–500 gram)
22 kilo, som helles ned i vasken, kan dette tilsvare 110 kopper kaffe eller annen drikke (basert på at en kaffekopp er 2 desiliter = 200 gram)

(Dataene er basert på norske tall, men utregnet i forhold til publiserte tall fra Livsmedelsverket).

40,3 kg mat og drikke er mye mat: Matkastebordet (matvett.no).

Hvem kaster mest, og hvorfor kaster vi mat og drikke?

Nye forbrukerundersøkelser viser at de mellom 40 og 49 år kaster mest, mens de over 65 år kaster minst. Unge (under 30 år) som tidligere kastet mest, har redusert sitt matsvinn.

De unge kaster mindre mat (matvett.no)

De med høy inntekt kaster en større andel næringsmidler.

Undersøkelsene viser også at de som regelmessig høster, jakter, dyrker og fisker maten selv, oppgir å kaste mindre mat enn andre, mens de som regelmessig bruker take-away oppgir å kaste mer.

Hvorfor kaster vi mat og drikke?

Årsakene til at vi kaster mat og drikke er forskjellige.

Den største delen av matsvinnet som oppstår i husholdningsleddet, skyldes næringsmidler som blir glemt i kjøleskap eller matskap.

Den nest største årsaken til at matsvinn oppstår i husholdningsleddet er passert holdbarhetsdato eller dårlig kvalitet ved innkjøp. Vi har kjøpt for mye mat og drikke, feilberegnet det vi trenger eller glemt hva vi har hjemme.

Endring i planene i en travel hverdag er også en viktig årsak til matsvinn.

Demografi

Eldre kaster mindre mat. Dette er typisk i alle land.
Husholdningsstørrelse har betydning. Jo flere folk i husstanden, desto mer mat kastes.
Jo mer man spiser ute, desto mer mat blir kastet.
Det er ikke forskjell på kasting av mat mellom by og mer landlige strøk.

Holdninger og vaner som fremmer mindre matsvinn

Det er mindre matsvinn hos personer som

mener at matsvinn er dårlig for miljøet
er opptatt av mattrygghet og vurderer og bedømmer om maten fortsatt er spiselig (ved å se, lukte og eventuelt smake), forstår forskjell på holdbarhetsmerkingen og vet hva de skal gjøre med maten (som for eksempel å fryse ingredienser, matvarer og rester) og bruker sansene sine på "best før"-merket mat.
planlegger og har oversikt, unngår å kjøpe mat de allerede har hjemme, sjekker holdbarhetsdato, bruker opp maten nær best før dato, minimerer rester og bruker opp restematen.

Holdninger og vaner som fremmer mer matsvinn

Det er mest matsvinn hos personer som

foretrekker fersk tilberedt mat
kjøper og tilbereder mer mat mer enn nødvendig
har kjøpt mat som ikke blir spist, fordi de ikke vet hvordan man skal bruke eller tilberede ingrediensen, matvaren var ikke sunn nok, eller fordi varen var et impulskjøp (særlig knyttet til matvarer som barn og unge i husholdningen ønsker).
spiser utenfor hjemmet eller opplever andre endringer i planer de hadde for maten de har kjøpt
mangler oversikt, og større matsvinn skjer særlig i forbindelse med rydding og vasking av skap, kjøleskap og frys
feilberegner mengde mat når de har gjester
prioriterer plettfrie råvarer og produkter
serverer mer på tallerkenen enn nødvendig, eller har tilberedt mat de ikke spiser likevel

Data fra studie i åtte EU-medlemsstater

Nylig er det gjennomført en studie i åtte EU-medlemsstater om drivere av forbrukermatavfall av EUFIC European Food Information Council (food facts for healthy choices). Rundt 500 forbrukere mellom 18 og 65 år fra de åtte medlemslandene er blitt intervjuet i forbindelse med sitt matsvinn.

Flere av faktaene over er hentet fra denne studien.

European Food Loss and Waste Prevention Hub - Detail of a Resource (europa.eu)

Hva gjør Mattilsynet for å redusere matsvinn?

Mattilsynet deltar i grupper nasjonalt og internasjonalt som jobber for å redusere matsvinnet. Matsvinnsutvalget har levert en rapport der utvalget har foreslått flere tiltak og virkemidler som skal sikre at Norge når målet om å redusere matsvinnet med 50 % innen 2030.

Internasjonalt deler Norge data om matsvinn, hvorfor matsvinn oppstår, forskning, konsekvensanalyser og tips om tiltak som kan eller har vært iverksettes og måling av effekten av enkelte tiltak.

EUs plattform for matsvinn er organisert i fem arbeidsgrupper:

matdonasjon
måling
tiltak
holdbarhet
forbruker

Gruppene diskuterer alle sider av forvaltning av matsvinn.

Å redusere matsvinn er en del av arbeidet med å få et mer bærekraftig matssystem. Her deltar Mattilsynet i arbeidet med å følge opp EU sine strategier.

Rapporter om matsvinn

Det er gjort en rekke undersøkelser for å forebygge matsvinn.

Her er noen rapporter som er publisert om matsvinn: