Kommersiell høsting og omsetning av skjell

Skjell som høstes for omsetning, skal være trygge å spise. Fra naturens side kan skjell oppkonsentrere både mikroorganismer, algetoksiner, tungmetaller og miljøgifter ved filtrering av vannet de lever i, og skjell kan dermed gjøre oss syke når de spises.

Publisert

Innhold på denne siden

  1. Toksininnhold og dokumentasjon 
  2. Innhold av tungmetaller og miljøgifter og dokumentasjon 
  3. Høsting av kamskjell og ikke-filtrerende marine snegler og pigghuder 
  4. Plukking av skjell i strandsonen for omsetning 

For å sikre at skjell som omsettes er trygge å spise, er det laget et omfattende regelverk for produksjon og omsetning av skjell som mat.  

Det er produsenten som har ansvaret for at skjellene som omsettes er trygge å spise og at kravene følges gjennom produksjonskjeden. 

Det først og fremst algetoksiner og mikroorganismer som kan gi alvorlig sykdom ved konsum av skjell. Regelverket gir grenseverdier for hvor mye algegifter og visse mikroorganismer skjellene kan inneholde ved høsting for omsetning. Mengden av både algegifter og mikroorganismene kan variere raskt, og det er derfor ekstra viktig for produsenter å ha kontroll på dette når skjell omsettes. 

Klassifiserte områder

Skjell skal høstes fra klassifiserte områder. Skjell som høstes til direkte konsum, må høstes fra A-klassifiserte områder. Høstes det fra B- eller C-områder, må skjellene gjenutlegges eller renses før omsetning.  

Se klassifisering av områder for skjell

Skjell som høstes for omsetning, skal ikke inneholde mer algegifter, mikroorganismer og forurensende kjemiske stoffer som bly, kadmium og kvikksølv, enn det som er tillatt i regelverket. 

Selv om det høstes fra områder som Mattilsynet har klassifisert, har produsenten likevel ansvaret for at skjell som høstes for omsetning ikke inneholder mikroorganismer som kan forårsake sykdom. 

Mattilsynet fører tilsyn med produksjonsområder for å dokumentere status over tid. Dersom det forekommer toksinproduserende alger, algegifter, mikroorganismer, tungmetaller eller miljøgifter i skadelige mengder, eller annet som kan medføre fare for folkehelsen, kan Mattilsynet "lukke" produksjonsområder for høsting.