Kunnskapsoppdatering om mattrygghet i tang og tare 2020
Havforskningsinstituttet har på oppdrag fra Mattilsynet laget en rapport om kunnskapsoppdatering på mattrygghet i tang og tare. Rapporten omhandler tang og tare (makroalger) til bruk i næringsmidler og fôrvarer.
Rapporten Knowledge update on macroalgae food and feed safety 2020 er viktig for Mattilsynets arbeid med å utvikle tilsyn og regelverk, og gi råd til forbrukerne og næringen.
Kunnskapsoppdateringen bekrefter tidligere konklusjoner om at tang og tare kan ha et problematisk høyt nivå av metaller og jod, og det kan sette begrensninger for bruk av tang og tare som mat og i fôr.
I den nye rapporten har vi fått mer data som gjør det mulig å gi sikrere konklusjoner og differensiering mellom arter. Dermed har vi bedre kunnskap om hvilke arter som er best egnet til produksjon og omsetning, og hvilke man bør unngå for å sikre mattryggheten.
Kunnskapsoppdateringen viser også til metoder som kan redusere jod-innholdet og til forskning på mikrobiologi og biotilgjengelighet.
Mattilsynets råd til forbrukere
Mattilsynet opprettholder rådet til befolkningen om at inntil vi har fått mer kunnskap på plass anbefaler vi at folk ikke spiser store mengder med tang og tare.
De ulike artene har svært ulikt innhold
Havforskningsinstituttets kunnskapsoppdatering viser til at brunalgene sukkertare og butare, som er de mest anvendte artene i akvakulturproduksjon i Norge, har lite uorganisk arsen og middels mengde kadmium og relativt høyt nivå av jod.
Fingertare kan ha et problematisk høyt nivå av uorganisk arsen. Mattilsynet har derfor advarsel mot å spise fingertare
Rød og grønn-alger har generelt mye lavere nivå av jod enn brunalger.
Innholdet av bly og kvikksølv er generelt lavt.
Mangler grenseverdier
Det er per i dag ingen øvre grenseverdier i Norge eller EU for arsen, kadmium, bly og jod i makroalger til bruk i mat, bortsett fra noen på kosttilskudd. Det er derfor per i dag vanskelig å definere hva som kan anses som lavt, middels, høyt eller akseptabelt nivå. På fôrvarer er det imidlertid flere grenseverdier i regelverket.
Grenseverdier på både mat og fôr fra alger er under vurdering i EU.
Metoder for å redusere jod-innhold
Rapporten viser til forskning som tilsier at jod-innholdet kan reduseres vesentlig i tare ved metoder som tørking, koking og steking. Dette kan ha betydning for utvidet anvendelse av arter som har høyt innhold av jod.
Forskning på rotter på biotilgjengelighet av jod fra tare, indikerer at 80 % kan bli tatt opp i dyrene.
Mikrobiologi
Rapporten viser til ny kunnskap om mikrobiologi som tilsier at det bør tas forholdsregler med god kjøling av varmebehandlede produkter av makroalger, som følge av mulig forekomst av sporedannende bakterier. Sporedannende bakterier utgjør liten risiko i ferske eller tørkede produkter som brukes direkte og ikke varmebehandles eller oppbevares etter varmebehandling.
Andre mikrobiologiske data viste lave verdier av totalt aerobt kimtall samt lav forekomst av kuldeadapterte og sporedannende bakterier. Videre ble det ikke detektert indikatorer på fekal kontaminering som enterokokker og koliforme bakterier, eller patogene vibrio eller Listeria monocytogene.
Kainsyre
Nytt i rapporten er også analyse av kainsyre, som kan være et problemstoff for mattryggheten i alger, og særlig i arten søl. Kainsyre er et naturlig giftstoff som kan gi hjerneskader ved inntak av for store mengder av stoffet.
Analyseresultater viser at innhold av kainsyre er relativt lavt i norsk søl.
Alger til bruk i fôr
Rapporten viser til forsøk har vist at makroalger som fôr til fisk via insekter kan bidra med viktige marine næringsstoffer til fôrkjeden, men det kan også være en risiko for at grenseverdiene for kadmium og arsen i dyrefôr blir oversteget.
Behov for mer kunnskap
Havforskningsinstituttet skriver at det fortsatt er behov for mer kunnskap om mattrygghetsaspekter i tang og tare. For eksempel trengs det flere analyser av metaller i enkelte arter hvor datagrunnlaget er mangelfullt.
EU-arbeid om grenseverdier
Det pågår en prosess i EU med innsamling av data som vil bli vurdert utfra behovet for nye eller korrigerte grenseverdier på metaller og håndtering av det høye jod-nivået i enkelte produkter.
Mattilsynet deltar i dette arbeidet og Havforskningsinstituttet har levert analysedata til EU.
Se også: EUs anbefaling om overvåkning for tang og tare (pdf)