Nordisk rapport om mattrygghet i tang og tare 2023
Sammen med andre mattilsyn i Norden, har Mattilsynet sett på en felles nordisk tilnærming til risikohåndtering av mattrygghet i tang tare til bruk som mat. Anbefalingene er blant annet at det bør utvikles et harmonisert regelverk for mattrygghet, der tang og tare klassifiseres som en spesifikk gruppe matvare, med undergrupper for ulike arter.
Interessen for tang og tare til bruk som mat er økende i Norden og i andre land i Europa. Selv om tang og tare er det største akvakulturproduktet i verden, finnes det fortsatt ingen internasjonale standarder eller regelverk for mattrygghet i slike matvarer, slik som Codex-standarder eller EU-lovgivning.
Nordiske arter og nordiske farvann kan ha særegne egenskaper som skiller seg fra andre regioner av verden. Dette må det tas høyde for i utvikling av et fremtidig regelverk.
Felles nordisk tilnærming
Med dette som bakgrunn ble det i 2020 opprettet et felles nordisk prosjekt finansiert av Nordisk Ministerråd bestående av mattilsynene i Danmark, Island, Færøyene, Sverige og Norge.
Formålet var å utvikle en felles nordisk tilnærming til risikohåndtering av mattrygghet i tang og tare til bruk i regelverksutvikling i EU og Codex, og som bakgrunn for veiledningsmateriell i landene.
Prosjektet ble avsluttet med rapporten: A Nordic approach to food safety risk management of seaweed for use as food
Rapporten inneholder oppdatert kunnskap om mattrygghet i tang og tare, med spesiell vekt på nordiske forhold. Den beskriver blant annet eksisterende produksjon og risikohåndtering, hvilke nordiske arter som er relevante til bruk som mat, deres ny mat-status og analysedata fra de ulike landene for tungmetaller og jod.
Hva vi vet om farene i dag
Basert på dagens kunnskap er jod, kadmium og uorganisk arsen de viktigste farene som kan være relevante for tang og tare høstet i Norden.
Jod er et essensielt mikronæringsstoff, men både utilstrekkelig og overdrevent inntak kan gi helseproblemer. Noen matvarer basert på tang og tare inneholder svært høye nivåer av jod, og derfor er jod klassifisert som en fare i denne sammenheng.
Det er store forskjeller i mengde jod og tungmetaller både mellom og innen artene, og nivåene kan påvirkes av alder, vekstforhold og prosesseringsmetoder.
Andre uønskede stoffer som må vurderes er blant annet bly og kvikksølv, Bacillus-bakterier i varmebehandlede produkter, kainsyre i arten søl og allergener.
Type, nivå og rangering av uønskede stoffer i tang og tare fra nordiske land kan i fremtiden bli endret som følge av nye data fra forskningen, endrede vekstforhold som følge av klimaendringer (f.eks. økt havtemperatur). Nye arter kan også bli introdusert i nordiske farvann.
Anbefaler harmonisert regelverk for mattrygghet i tang og tare
På grunn av mangel på harmonisert regelverk, håndterere ulike land og regioner matvarer fra tang og tare ulikt. Dette kan skape problemer både for næringen og tilsynet.
Sammenlignet med andre organismer som blir brukt som mat, har tang og tare spesielle egenskaper og de ulike artene kan også være svært forskjellige.
Forfatterne av rapporten anbefaler derfor at det bør utvikles et harmonisert regelverk for mattrygghet i tang og tare. I en slik lovgivning bør tang og tare klassifiseres som en spesifikk gruppe matvarer, med undergrupper for ulike arter.
Det er forventet at EU-kommisjonen i nær fremtid vil vurdere risikohåndtering av tungmetaller og jod i tang og tare. Mattilsynene i de nordiske landene involvert i prosjektet, ønsker dette arbeidet velkommen.
Mattilsynets oppfølging etter prosjektet
Innholdet av rapporten er i stor grad i overensstemmelse med Mattilsynets eksisterende kunnskapsoppdatering på mulige farer ved å spise tang og tare.
Rapporten inkluderer oppdatert forskning og forvaltning på området og er et godt grunnlag for Mattilsynets videre arbeid med å lage veiledningsmateriell for både næringen og tilsynet.
Det er en styrke for Norge å ha forankring i et nordisk fellesskap med harmonisert forvaltning, i tillegg til at dette er viktig for å påvirke regelverksutviklingen i EU og Codex.
Samsvarer med internasjonal ekspertrapport
Den nordiske rapporten er i stor grad i overenstemmelse med innholdet i ekspertrapporten fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) som ble publisert høsten 2022.
Norsk forvaltning av mattrygghet i tang og tare og norske data og forskningsresultater har fått relativt mye omtale i rapporten.
Rapporten identifiserer mikrobiologiske, kjemiske og fysiske farer knyttet til konsum av tang og tare. Analysen gir grunnlag for videre arbeid på dette området. FAO og WHO mener at det vil være en verdi å utvikle relevant Codex-veiledning om dette emnet.