Kravene for salg av mat fra foodtruck og matvogn 

Salg av mat fra vogn og foodtruck er populært. Men disse utsalgsstedene har ofte begrenset med plass, og mathåndteringen må være tilpasset dette. Her er hva som kreves og hva du som innehaver bør gjøre. 

Publisert

Det første kravet er at du må sette deg inn i de delene av regelverket på matområdet som gjelder for din drift. Du må også ha en internkontroll som passer til din bedrift. 

Som andre matbedrifter må du registrere deg hos Mattilsynet. Hvis du har andre lokaler som kjøkken og lagerlokaler må du registrere disse også. Husk at det er ditt ansvar at maten som du serverer er trygg å spise. 

Hvis du velger å ha en fast plass hele året eller velger å bygge platting, levegg eller lignende kan du bli vurdert som en stasjonær virksomhet. Da er det kravene i næringsmiddelhygieneforskriftens vedlegg: Forordning 852/2004 Vedlegg II kap. I og II som skal følges istedenfor kap. III. Resten av forskriften gjelder uansett om virksomheten er mobil eller stasjonær. 

Krav til vogn og bil 

En vogn kan ha begrenset med plass. Du må derfor tilpasse mathåndteringen til din kapasitet i vogna. Du må for eksempel ta hensyn til benkeplass, kjølekapasitet, lagringsplass og vanntilgang. 

Det kan være lurt å forberede mest mulig i forkant slik at det kun er enkel håndtering som skal skje i vogna. For å få til dette trenger du ofte et kjøkken (en base) der du kan forberede maten og vaske opp. Kravene til kjøkkenet kan du lese mer om på temasiden om lokaler og innredning. 

Overflatene i vogna skal være glatte, lette å rengjøre, og tåle den daglige slitasjen. Sørg for nok benkeplass til å håndtere maten på en hygienisk måte. 

Del opp vogna i områder 

Husk å skille mellom rene og urene områder. Ha et eget område for mathåndtering som er atskilt fra oppvask og andre urene oppgaver. 

Det kan være utfordrende å få til en god oppvaskløsning i vogna. Alternativt kan oppvask gjøres på kjøkkenbasen. Ta i så fall med nok utstyr i vogna så du har for hele dagen, og oppbevar skittent utstyr på en egnet plass i vogna til du kan ta det med tilbake for vask. 

Tenk også på: 

  • Alt vannet du bruker skal ha drikkevannskvalitet. 
  • Du må vurdere om du trenger ventilasjon/avtrekk i vogna for den typen mat som du skal lage. 
  • Du må også sørge for avfallshåndtering og renovasjon. 
  • Du må samle opp spillvann, enten i tank eller på annen måte. 
  • Du trenger også en lagringsplass for matvarer og utstyr, som kan holdes ren og er sikret mot skadedyr. 
  • Du må ha muligheter for god håndvask 

Det er viktig med god håndhygiene, og du må derfor kunne vaske og tørke hendene i vogna. En håndvask tilkoblet en vanntank er en god løsning. Her finnes det mange alternativer på markedet. Husk flytende såpe og håndtørkepapir. 

Ved enklere salg kan man bruke våtservietter og hånddesinfeksjonsmiddel. Dette er også nyttig når det er minusgrader og vannet fryser. 

Toalett for personalet 

Du må ha en toalettløsning som er hygienisk forsvarlig. Du kan for eksempel inngå avtale med andre bedrifter eller finne en annen egnet løsning. Du må ha rutiner som hindrer at smitte tas med tilbake til vogna. Gode rutiner for håndvask og eventuelt skifte av klær er viktig før arbeidet gjenopptas etter toalettbesøk. 

Krav til mathåndteringen 

Du må ha gode rutiner for oppbevaring og håndtering av maten.  Oppbevar maten slik at den ikke blir forurenset av omgivelsene eller av kunder. Bruk om nødvendig skjerm eller lokk. 

Se mer på denne siden om mathåndtering

Hold maten ved riktig temperatur

Det er viktig å holde kjølevarer kalde. Da trenger du kjøleskap eller annet kjøleutstyr. Pass på at utstyret fungerer som det skal. Temperaturen i lett bedervelige kjølevarer, slik som skinke, kylling og sjømat, skal være under 4°C. Ferdig stekte og kokte retter som skal selges varme må ha temperatur over 60°C. Du må da ha med utstyr for varmholding av maten. Tenk også på hvordan du skal oppfylle temperaturkravene under transport til og fra salgsstedet. 

Sporbarhet av maten

Bruk registrerte eller godkjente leverandører når du kjøper varer. Du må vite hvor råvarer og ingredienser kommer fra, og hva du skal gjøre dersom det blir nødvendig å trekke tilbake matvarer. Se mer om Sporbarhet av matvarer i denne veilederen (PDF).

Dersom du skal importere varer til bedriften er det en rekke krav du må sette deg inn i, og du må også registere deg som ny importør av næringsmidler. 

Allergenmerking 

Husk at det er krav om allergenmerking for mat som ikke er pakket inn. Du kan for eksempel gi opplysninger om allergener i menyen eller på skilt. Matvarer som er ferdig pakket skal merkes med flere opplysninger.

Les mer om merking av allergener her

Internkontroll

Når du lager mat til andre, er det viktig at ingen blir syke av maten. Derfor må du ha gode rutiner og kontroll med hvordan maten håndteres. 

Rutinene kan være skrevet ned, men de kan også være muntlige. Denne samlingen av rutiner er internkontrollen deres, og skal hjelpe dere med å lage trygg mat.  

Se kravene til internkontroll når du driver servering av mat

Meldeplikt for serveringssteder

Salg av mat fra matvogn eller foodtruck skal registreres hos Mattilsynet, husk også å registrere kjøkken og lagerlokaler.

Registrering av næringsmiddelvirksomhet

Du skal være registrert eller godkjent hos Mattilsynet om du produserer, importerer, håndterer, lagrer eller omsetter næringsmidler.

Du registrerer deg ved å bruke skjemaet "Ny matbedrift og/eller import, produksjon og engrossalg av matkontaktmaterialer" i Mattilsynets skjematjeneste.

Skjemaet skal også brukes dersom du vil utvide aktiviteten i en allerede eksisterende virksomhet og starte med en ny aktivitet som ikke er registrert.

Mattilsynets skjematjeneste

Regelverk

Næringsmiddelhygieneforskriften vedlegg II, kapittel III

Kapittel III
Bestemmelser som får anvendelse på flyttbare og/eller midlertidige lokaler (som f.eks. telt, markedsboder, mobile salgskjøretøyer), lokaler som fortrinnsvis brukes som privatbolig, men der næringsmidler regelmessig tilberedes for omsetning, samt salgsautomater

  1. 1.
    Lokalene og salgsautomatene skal så langt det er praktisk mulig være plassert, utformet og konstruert og holdes rene og vedlikeholdes på en slik måte at risikoen for forurensning, særlig fra dyr og skadedyr, unngås.
  2. 2.
    Når det er nødvendig, gjelder særlig følgende:
    1. a.
      Det skal finnes hensiktsmessige innretninger for å opprettholde egnet personlig hygiene (herunder innretninger som gjør det mulig å vaske og tørke hendene under hygieniske forhold, hygieniske sanitæranlegg og garderober).
    2. b.
      Overflater som kommer i kontakt med næringsmidler, skal være i god stand, lette å rengjøre og, når det er nødvendig, desinfisere. Dette krever bruk av glatte, vaskbare og korrosjonsbestandige materialer som ikke er giftige, med mindre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at andre materialer som er brukt, egner seg like godt.
    3. c.
      Det skal finnes egnede muligheter til å rengjøre og, når det er nødvendig, desinfisere arbeidsredskaper og arbeidsutstyr.
    4. d.
      Der næringsmidler rengjøres som et ledd i næringsmiddelforetakets aktivitet, skal det vedtas egnede bestemmelser slik at dette skjer på en hygienisk måte.
    5. e.
      Det skal finnes egnet tilførsel av varmt og/eller kaldt drikkevann.
    6. f.
      Det skal finnes egnede muligheter og/eller innretninger for hygienisk lagring og disponering av farlige og/eller uspiselige stoffer og avfall (fast eller flytende).
    7. g.
      Det skal finnes egnede innretninger og/eller muligheter for å opprettholde og overvåke passende temperaturforhold for næringsmidlene.
    8. h.
      Næringsmidlene skal plasseres på en slik måte at risikoen for forurensning unngås så langt det er praktisk mulig.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Næringsmiddelhygieneforskriften vedlegg II, kapittel I og II

Kapittel I
Allmenne krav til lokaler som brukes til næringsmidler (unntatt dem som er angitt i kapittel III)

  1. 1.
    Lokaler der det finnes næringsmidler, skal holdes rene og i god stand.
  2. 2.
    Planløsningen, utformingen, oppføringen, plasseringen og størrelsen på lokaler som brukes til næringsmidler, skal være slik at:
    1. a.
      det er mulig å vedlikeholde, rengjøre og/eller desinfisere lokalene på en egnet måte, og å unngå eller redusere forurensning fra luft mest mulig, og det skal være plass nok til at alt arbeidet kan foregå på en hygienisk måte,
    2. b.
      de beskytter mot ansamling av skitt, kontakt med giftige materialer, avgivelse av partikler til næringsmidlene og dannelse av kondens eller uønsket mugg på overflatene,
    3. c.
      det er mulig å holde en god næringsmiddelhygiene, herunder beskytte mot forurensning og særlig bekjempe skadedyr,
      og
    4. d.
      de når det er nødvendig, har utstyr med tilstrekkelig kapasitet til å sikre at foredling og lagring av næringsmidler skjer ved hensiktsmessig temperatur, og som er konstruert slik at temperaturen kan overvåkes og, når det er nødvendig, registreres.
  3. 3.
    Det skal finnes et egnet antall vannklosetter som er koplet til et effektivt avløpssystem. Det skal ikke være direkte adgang fra klosettene til lokaler der næringsmidler håndteres.
  4. 4.
    Det skal finnes et egnet antall håndvasker som er hensiktsmessig plassert og særskilt beregnet på vask av hender. Håndvaskene skal ha rennende varmt og kaldt vann, samt utstyr for hygienisk vask og tørk av hendene. Det skal, når det er nødvendig, være særskilte innretninger for vask av næringsmidlene.
  5. 5.
    Det skal finnes egnet og tilstrekkelig naturlig eller mekanisk ventilasjon. Luftstrøm fra forurensede til rene områder skal unngås. Ventilasjonssystemene skal være konstruert slik at filtre og andre deler som krever rengjøring eller utskifting, er lett tilgjengelige.
  6. 6.
    Sanitæranlegg skal ha egnet naturlig eller mekanisk ventilasjon.
  7. 7.
    Lokaler som brukes til næringsmidler, skal ha egnet naturlig og/eller kunstig belysning.
  8. 8.
    Avløpssystemene skal være egnet til formålet. De skal være utformet og konstruert slik at risikoen for forurensning unngås. Der avløpskanalene er helt eller delvis åpne, skal de være utformet slik at ikke spillvann renner fra et forurenset område mot eller inn til et rent område, særlig et område der det er sannsynlig at næringsmidler som kan utgjøre en høy risiko for sluttforbrukeren, håndteres.
  9. 9.
    Når det er nødvendig, skal det finnes egnede garderober for personalet.
  10. 10.
    Rengjøringsmidler og desinfeksjonsmidler skal ikke lagres i områder der næringsmidler håndteres.

Kapittel II
Særlige krav til lokaler der næringsmidler tilberedes, behandles eller foredles (med unntak av serveringsområder og de lokalene som er angitt i kapittel III)

  1. 1.
    I lokaler der næringsmidler tilberedes, behandles eller foredles (med unntak av serveringsområder og de lokalene som er angitt i kapittel III, men inkludert lokaler som utgjør en del av transportmidler), skal utformingen og planløsningen være slik at det er mulighet for god hygienepraksis for næringsmidler, herunder beskyttelse mot forurensning mellom og under arbeidsoperasjonene. Det omfatter særlig følgende:
    1. a.
      Gulvflater skal holdes i god stand og være lette å rengjøre og når det er nødvendig, desinfisere. Dette krever at det brukes vanntette, ikke-absorberende materialer som kan vaskes, og som ikke er giftige, med mindre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at andre materialer som er brukt, egner seg like godt. Gulvene skal når det er hensiktsmessig, ha egnet avløp.
    2. b.
      Veggflater skal holdes i god stand og være lette å rengjøre og når det er nødvendig, desinfisere. Dette krever at det brukes vanntette, ikke-absorberende materialer som kan vaskes, og som ikke er giftige, og at overflaten er glatt opp til en høyde som er hensiktsmessig ut fra det arbeidet som utføres, med mindre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at andre materialer som er brukt, egner seg like godt.
    3. c.
      Himlinger (eller der det ikke er himlinger, takets innvendige overflate) og installasjoner i takhøyde, skal være konstruert og utformet slik at det hindrer ansamling av skitt og begrenser dannelse av kondens, uønsket mugg og avgivelse av partikler.
    4. d.
      Vinduer og andre åpninger skal være konstruert slik at ansamling av skitt unngås. De som kan åpnes ut mot omgivelsene, skal når det er nødvendig, være utstyrt med insektnett, som lett må kunne fjernes og rengjøres. Dersom åpning av vinduene kan medføre forurensning, må vinduene holdes lukket og ikke være mulig å åpne mens produksjon pågår.
    5. e.
      Dører skal være lette å rengjøre, og når det er nødvendig, desinfisere. Dette krever bruk av glatte og ikke-absorberende overflater, med mindre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at andre materialer som er brukt, egner seg like godt.
    6. f.
      Overflater (herunder overflater på utstyr) i områder der næringsmidler håndteres, og særlig de overflatene som kommer i kontakt med næringsmidler, skal holdes i god stand, være lette å rengjøre, og når det er nødvendig, desinfisere. Dette krever bruk av glatte, vaskbare og korrosjonsbestandige materialer som ikke er giftige, med mindre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at andre materialer som er brukt, egner seg like godt.
  2. 2.
    Når det er nødvendig, skal det finnes egnede innretninger for rengjøring, desinfisering og oppbevaring av arbeidsredskaper og arbeidsutstyr. Disse innretningene skal være konstruert av korrosjonsbestandig materiale, være lette å rengjøre og ha egnet tilførsel av varmt og kaldt vann.
  3. 3.
    Når det er nødvendig, skal det finnes egnede innretninger for vask av næringsmidler. Vasker eller lignende innretninger for vask av næringsmidler skal ha egnet tilførsel av varmt og/eller kaldt drikkevann i samsvar med kravene i kapittel VII, og de skal holdes rene, og når det er nødvendig, desinfiserte.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no