1. Måling og overvåking av radioaktivitet i mat

Det vi kaller "radioaktiv forurensning" i norsk natur stammer i all hovedsak fra atmosfæriske prøvesprengninger på 1950- og 1960-tallet samt Tsjernobyl-ulykken i 1986. 

Myndighetene har fulgt med på nivåene av radioaktive stoffer i mat og miljø helt siden Tsjernobyl-ulykken. Kunnskap om dagens nivå er viktig for å vite hva som er ny forurensing etter en hendelse. Kunnskapen bruker vi til å gjøre gode vurderinger og gi relevante råd til befolkningen.

Måling av radioaktivitet etter en hendelse

Det tar litt tid før man kommer i gang med måling etter en hendelse. De første rådene som kommer etter en hendelse vil være prognoser som blant annet bygger på meteorologiske beregninger og nedbørsvarsel.

Hvilke radioaktive stoffer som kommer, avhenger også av hendelsen som skjer. Måling de første dagene er komplisert fordi det er svært mange ulike radioaktive stoffer som kan finnes. De aller fleste av stoffene vil raskt brytes ned på grunn av kort halveringstid. 

Mange produkter er årstidsavhengige og må høstes i jakttiden, eller om høsten. Mat du høster selv kan merkes godt og fryses ned for eventuelt å undersøkes ved et senere tidspunkt, når kapasiteten til prøveanalyser er større og vi har mer kunnskap om hvor forurensingen er.

Planer for måling 

Myndighetene har beredskapsavtaler med laboratorier som kan analysere prøver, og vil styre bruken av laboratoriene. I den første tiden etter en atomhendelse vil det derfor være begrenset kapasitet for måling.

Mattilsynet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har laget en plan for hvilke næringsmidler og stoffer det er viktigst å måle og hvilke næringsmidler som ikke haster like mye. Næringsmidler som raskt når forbrukerne blir prioritert. Vann og melk er eksempel på to næringsmidler som raskt når forbruker.