Muggsoppgifter (mykotoksiner)
Muggsoppgifter (mykotoksiner) er naturlig forekommende giftstoffer fra muggsopp.
Innhold på denne siden
Det er størst problemer med vegetabilske produkter, hvor muggsoppgiftene kommer inn i produksjonen gjennom for eksempel soppangrep på korn, som brukes til mat og til dyrefôr, eller via jord som smitter over på produkter som nøtter og frukt.
Fakta om muggsoppgifter
Fuktighet og temperatur er de viktigste faktorer for soppdannelse. Det finnes mange ulike sopparter som angriper næringsmidler, men ikke alle produserer giftstoffer.
For å kunne redusere utviklingen av muggsoppgifter er det nødvendig at dyrknings-, innhøstings-, lagrings- og produksjonsmetodene stadig forbedres. Myndighetene fører tilsyn på kvalitet på korn som brukes til mat og dyrefôr, for å sikre at muggsoppgifter ikke forekommer i mengder som kan skade folke- og dyrehelse. Andre spesielt utsatte matvarer, som nøtter og fiken, blir også kontrollert. Fra tid til annen trekkes produkter tilbake fra markedet fordi det påvises for høye mengder soppgifter.
Det er fastsatt flere grenseverdier for mykotoksiner i næringsmidler. Det er forbudt å blande produkter som overholder grenseverdiene med produkter som ikke overholder grenseverdiene. EU har innført lavere grenseverdier på produkter beregnet til spedbarn og småbarn. Grunnen til dette er at barn er mer utsatt for toksinene både på grunn av en høyere toksisk virkning, og det forhold at barn ofte vil kunne ha et høyere inntak relatert til kroppsvekt.
Dette er de mest kjente muggsoppgiftene
Det er identifisert mer enn 300 muggsoppgifter. Her er de mest kjente muggsoppgiftene.
Patulin
Forekommer i soppbefengte epler i og omkring områder med råttent vev. Epler av dårlig kvalitet skal derfor ikke brukes til eplemost, eplesaft eller lignende. Patulin kan hemme immunforsvaret og skade arvestoffet (DNA).
Aflatoksiner
Kan forekomme i nøtter, importert korn, mais, krydder og melk. Aflatoksiner er kreftfremkallende og kan skade arvestoffet (DNA). De er helseskadelige uansett mengde.
Er det mulig å se eller smake om nøtter inneholder aflatoksiner?
Ochratoksin A (OTA)
Forekommer i korn, kaffebønner, kakao, vin, øl, druesaft og mange tørkede frukter (blant annet rosiner). Høyt inntak over tid kan virke nedsettende på immumforsvaret, være skadelig for nyrene og kreftfremkallende.
Fusariumtoksiner
Kan forekomme i kornprodukter, spesielt hvete og mais. Det finnes flere forskjellige mykotoksiner, som har varierende giftighetsgrad, i denne gruppen.
Tilsyn og kontroll med muggsoppgifter i mat
Mattilsynet har overvåket nivået av muggsoppgifter i mat på det norske markedet i flere år. Muggsoppgifter finnes først og fremst i vegetabilske matvarer, et unntak er aflatoksin M1, som kan forekomme i melk.
Innhold av muggsoppgifter er blant annet avhengig av dyrkningsklima og kvalitetskontroll under produksjon og lagring av matvarer.
Myndighetene fører tilsyn med utsatte matvarer for å sikre at mykotoksiner ikke forekommer i mengder som kan skade folkehelsen. Det hender at produkter trekkes tilbake fra markedet fordi det påvises for høye mengder mykotoksiner.
Grenseverdier for aflatoksiner overskrides hyppigst i importprodukter som
- nøtter
- fiken
- krydder
- basmatiris
Det er derfor særskilt kontroll for slike risikoprodukter. Mattilsynet har gjennom overvåking også påvist noe mykotoksiner i norskprodusert korn. Det er fusariumtoksinet deoksynivalenol (DON) som forekommer oftest.
Det er fastsatt grenseverdier for flere mykotoksiner, og det arbeides med å fastsette flere. Barn er mer utsatt for toksinene da de ofte vil kunne ha et høyere inntak i forhold til kroppsvekten. Det er derfor lavere grenseverdier på produkter som markedsføres til spedbarn og småbarn.
Regelverk om muggsoppgifter i mat
Grenseverdier for muggsoppgifter (mykotoksiner) i mat er fastsatt i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.
En grenseverdi er et maksimumsnivå av et stoff som er tillatt i mat. Grenseverdier for muggsoppgifter er fastsatt i EU, og implementert i norsk rett. Europakommisjonen legger til grunn vitenskapelige vurderinger fra EUs mattrygghetsorgan, EFSA.
Det er fastsatt grenseverdier for muggsoppgifter i næringsmidler for følgende toksiner:
- aflatoksiner
- okratoksin A
- patulin
- deoksynivalenol (DON)
- zearalenon
- fumonisin
- citrinin
- meldrøye og meldrøyealkaloider
- (T2-HT-2 kommer)
Grenseverdiene for disse mykotoksinene, samt grenseverdier for andre forurensende stoffer, er gitt i vedlegget i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.
Grenseverdien i mat for barn er lavere
Barn kan være mest utsatt for helseeffekter av mykotoksiner, og det er derfor næringsmidler beregnet til spedbarn og småbarn har fått lavere grenseverdier.
Det er også lavere grenseverdier for mykotoksiner i bearbeidet korn og kornprodukter samt nøtter, tørket frukt og mais, fordi sortering eller annen fysisk behandling gjør det mulig å redusere mykotoksininnholdet.
I produkter beregnet til human konsum, er det ikke tillatt å fortynne eller benytte kjemikalier for å få ned nivået av mykotoksiner.
Mer informasjon om muggsoppgifter
Lenker til informasjon om muggsoppgifter.
- Kva gjer du med muggen mat og drikke?
- Folkehelseinstituttet: Mykotoksinforgiftning (muggsoppforgiftning)- veileder for helsepersonell (fhi.no)
- Folkehelseinstituttet: Naturlige toksiner i mat (fhi.no
- Veterinærinstituttet: Aflatoksiner (vetinst.no)
- Bioforsk: Hvordan redusere mykotoksiner i korn (PDF, NIBIO.no)