Spørsmål og svar om bly i viltkjøtt

Bly kan skade utviklingen av nervesystemet og gi høyt blodtrykk. Økt blodtrykk er ikke en alvorlig helseskade i seg selv, men det er forbundet med økt risiko for dødelighet fra hjerte-karsykdom. Kronisk nyresykdom kan også oppstå som et resultat av blyeksponering.

Bly blir bygd inn i skjelettet i stedet for kalsium. Dersom gravide og kvinner som ammer, ikke får i seg nok kalsium, kan dette blyet bli frigjort fra skjelettet. Mor kan da få et blynivå i blodet som skader barnet. Foster, spedbarn og barn er mer følsomme enn voksne for virkningene av bly fordi hjernen deres er under utvikling. Bly kan også redusere evnen til å få barn.

Når man feller storvilt (som elg, rein, hjort og rådyr) vil prosjektilet lage skader eller en skuddkanal i kjøttet ved treffstedet. I skuddkanalen kan det være store mengder bly hvis dyret er felt med blyammunisjon, og derfor skal vi ikke spise dette kjøttet. Mattilsynet anbefaler at alt skadet vev og minst 10 ekstra centimeter i radius rundt skuddkanalen fjernes for at kjøttet skal kunne betraktes som trygt. Småvilt skutt med blyhagl bør renskjæres for skadet vev og alle rester av hagl må fjernes.

Anbefalingen er å følge rådene fra Mattilsynet og redusere eksponeringen for bly så mye som mulig.

Du kan spørre i butikken, eller snakke med jegeren du fikk kjøttet av. Det er de som selger kjøttet, jeger, produksjonsvirksomhet, etc. som har ansvar for å følge rutinene som skal sikre at kjøttet er trygt.

Bly regnes for å være godt egnet som hagl-materiale, og blyammunisjon er ofte foretrukket ammunisjonstype blant mange jegere. Det finnes imidlertid gode bly-frie alternativer til ammunisjon som kan brukes for å unngå forurensning av bly i kjøttet. 

Bly finnes også i vegetabilske produkter, melk og melkeprodukter. Fordi dette er matvarer vi nordmenn spiser mye av, er dette hovedkildene til bly i mat i Norge. I noen forurensede havner og fjorder langs kysten kan det også være økt blyinnhold i skjell.