Fakta om radioaktivitet

Det finnes både naturlige og menneskeskapte radioaktive stoffer i maten vår.

 

Faglig oppdatert

Radioaktive stoffer har ustabile atomkjerner som før eller senere vil omdannes til et annet grunnstoff eller variant. Når dette skjer sendes det ut energi i form av ioniserende stråling (alfa, beta-, og eller gammastråling.) Denne energien kan skade celler i kroppen.

Tsjernobylulykken er det største kilden til radioaktiv forurensing i norsk mat. Heldigvis er helserisikoen knyttet til radioaktivitet i næringsmidler lav for de aller fleste. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), beskriver forekomsten og vurderinger på sine nettsider.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet: Radioaktivitet i mat og drikke(dsa.no)

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) utarbeidet i 2017 en risikovurdering om radioaktivitet i mat.  Her beskrives konsekvenser av de vanligste naturlige radioaktive stoffene som finnes i mat og også det menneskeskapte radioaktive stoffet cesium 137 som vi fortsatt finner rester av i naturen i Norge. Hovedfunnet i risikovurderingen er at helserisikoen ved radioaktivitet i mat og drikke i Norge er lav for de aller fleste. De som spiser mye reinsdyrkjøtt fra sterkt forurensede områder og de som drikker vann fra brønn med radon, er mest utsatt.
Les risikovurderingen fra VKM: Lav helserisiko ved radioaktivitet i mat og drikke (vkm.no)

Les mer
Radioaktivitet og atomberedskap

Radioaktivitet i mat og miljø (dsa.no)

Rapport 2015: Stråledoser til befolkningen (PDF, dsa.no)

Rapport 2015: Stråledoser til miljøet (PDF, dsa.no)