Etylenoksid i matvarer
Etylenoksyd er en gass som i enkelte land blir brukt som plantevernmiddel eller steriliseringsmiddel. Verken i EU eller i Norge er bruk av etylenoksid som plantevernmiddel eller til desinfeksjon av mat og fôr tillatt.
Studier viser at etylenoksid kan skade arvestoffet vårt (DNA), og det er ikke mulig å sette trygge nivåer for inntak av stoffet.
Ikke etablert trygge nivåer for etylenoksid i EU
Etylenoksid i næringsmidler utgjør ikke akutt helsefare, men er klassifisert som kreftfremkallende. Maten vi spiser skal være trygg i et livstidsperspektiv. Det europeiske mattrygghetsorganet EFSA klarer ikke å etablere trygge nivåer for etylenoksid, og det er derfor ikke tillatt brukt i mat og fôr i Norge og EU.
Det er samtidig viktig å huske på at det i denne sammenhengen er snakk om ulovlig bruk i utlandet på råvareingredienser som brukes i svært små mengder i ferdige produkter. Om du har spist enkelte ting av det som nå trekkes tilbake, gir ikke dette grunn til bekymring. Det er langtids inntak som betyr noe.
Etter at bruken ble oppdaget i fjor har Mattilsynene i Europa sett spesielt på bruken av dette stoffet og det tas mye prøver. Næringene er også veldig opptatt av dette. Det er også derfor partier som inneholder etylenoksid oppdages og trekkes fra markedet i hele Europa.
Er etylenoksid et problem i Norge?
Siden september 2020 har det felles europeiske meldesystemet European Rapid Alert System for Food and Feed (RASFF) varslet om flere matvarer på det europeiske markedet som inneholder etylenoksid.
De første tilbakekallingene, høsten 2020, var matvarer som inneholdt sesamfrø fra India.
I løpet av sommeren og høsten 2021 ble vi blitt varslet om enkelte partier at johannesbrødkjernemel (E410), guargummi (E412) og xantangummi (E415) også inneholdt etylenoksid, er blitt levert til og distribuert til en rekke næringsmiddelvirksomheter i EU og Norge.
Johannesbrødkjernemel (E410), guargummi (E412) og xantangummi (E415)
- Johannesbrødkjernemel (E410) blir ekstrahert ut fra frøene til johannesbrødtreet
- Guargummi (E412) er et hydrolysert stivelsesprodukt fra belgfrukten Cyamopsis tetragonoloba
- Xantangummi (E415) er et gjæringsprodukt fra bakterien Xanthomonas campestris.
Alle tre tilsetningsstoffer blir brukt som fortykningsmiddel eller stabilisator og er tillatt brukt i rekke næringsmidler. Eksempler på dette er
- iskrem
- frokostblandinger
- kjøttprodukter
- godterier
- bakervarer
- yoghurt
- ost
Imidlertid betyr ikke godkjenningen i disse matvarene at de faktisk er benyttet i alle disse matvarene, og at det er brukt betyr heller ikke nødvendigvis at det inneholder etylenoksid.
Hvilke tilsetningsstoffer som er brukt i en matvare skal være med i ingredienslisten.
Ikke alle produkter som inneholder de nevnte tilsetningsstoffene, blir påvirket. Det er påvist etylenoksid bare i enkelte partier av visse produkter.
Ta kontakt direkte med produsent eller importør hvis du lurer på om produktet ditt er produsert med etylenoksid. Kontaktinformasjon står på produktets emballasje.
Hvor lenge har disse produktene vært i salg?
Det vil variere fra produkt til produkt ettersom når produktet ble produsert. Opplysninger om salgsperiode vil man kunne få ved å henvende seg direkte til de som er ansvarlig for produktet.
Hva gjør Mattilsynet?
Mattilsynet har et løpende overvåkingsprogram hvor vi analyserer om lag 1350 prøver av frukt, grønnsaker, korn, barnemat med mer årlig. Resultatene fra overvåkingsprogrammet viser at det svært sjelden påvises så høye rester av plantevernmidler at det kan ha helsemessig betydning.
Mattilsynet er engasjert i en rekke tilbakekallinger og uttak fra markedet. Mattilsynet samarbeider med EU-kommisjonen og medlemslandene for å øke bevisstheten om dette problemet. Det er også nært samarbeid i forbindelse med identifisering av tilsetningsstoffer med etylenoksid som er levert til bedrifter eller matprodusenter i Norge.