Slakting av landdyr
Virksomheter som produserer kjøtt og kjøttvarer er ansvarlige for at kjøttet er trygt.
Innhold på denne siden
- Hygiene og dyrevelferd i slakteri
- Sporing og merking av dyr og kjøtt
- Matkjedeinformasjon (MKI)
- Nedskjæring av flere dyrearter i samme virksomhet
- Slaktebiprodukter kan brukes til mat
- Nødslaktordningen
- Levendedyrkontroll på gården (Ante mortem i felt)
- Slakting til eget bruk - hjemmeslakting
- Kjøttkontrollrapporter etter slakting
Mattilsynet fører tilsyn med at virksomhetene følger regelverket, og vi kontrollerer og godkjenner alt slakt.
Hygiene og dyrevelferd i slakteri
Hovedformålet med å drive slakteri er for å produsere mat til folk. Men vi har med levende dyr å gjøre, og her er det regelverk som skal følges.
Slakteriene må rette seg både etter regelverket for hygiene og regelverk for dyrevelferd og dyrehelse. Det gjelder både store, industrielt drevne slakteri, mindre slakteri helt ned til gårdsnivå, og det gjelder mobile slakteri.
Slakteriene har ansvar for å iverksette egnede fremgangsmåter (rutiner/prosedyrer) for å unngå at skitne slaktedyr kommer inn til slakteriet. Dersom det likevel ankommer skitne dyr, skal den driftsansvarlige varsle Mattilsynet og treffe hensiktsmessige tiltak.
Regelverk
Animaliehygieneforskriften
Kilde: Lovdata.no
Næringsmiddelhygieneforskriften
Kilde: Lovdata.no
Dyrevelferdsloven
Kilde: Lovdata.no
Dyrehelseforskriften
Kilde: Lovdata.no
Forskrift om velferd for produksjonsdyr
Kilde: Lovdata.no
Sporing og merking av dyr og kjøtt
Hygieneregelverket krever at slaktedyr skal kunne identifiseres, og at de skal kunne spores til opphavsbesetningen.
Storfekjøtt skal merkes med hvor dyret er født, hvor det er oppdrettet og hvor det er slaktet. Det er bondens ansvar å sørge for at dyrene er merket og sporbare, slakteriet skal kontrollere opplysningene og dyrene kan ikke bli mat før dette foreligger.
Veileder om sporbarhet for næringsmidler (PDF)
Regelverk
Matlovsforskriften
Kilde: Lovdata.no
Næringsmiddelhygieneforskriften
Kilde: Lovdata.no
Forskrift om sporbarhet og merking av storfekjøtt
Kilde: Lovdata.no
Matkjedeinformasjon (MKI)
Både slakteriet og Mattilsynet skal få opplysninger om det som har hendt med dyret fram til slakting.
Bønder som har matproduserende dyr, må ha systemer og rutiner for visse registreringer.
Det ligger også et juridisk krav på slakteriene. For at slakteriet kan ta imot dyr til slakt, skal de spørre etter, ta imot, kontrollere og reagere på opplysninger om næringsmiddelkjeden. Mattilsynet og slakteribransjen har blitt enige om at slik informasjon skal være sendt videre til Mattilsynet innen kl 12 dagen før ankomst. Slakteriene må innhente opplysningene i god nok tid til at de kan sende videre det som er relevant innen fristen.
Regelverk
Animaliehygieneforskriften
Avsnitt III: Opplysninger om næringsmiddelkjeden
-
1. Driftsansvarlige for slakterier må ikke ta i mot dyr på slakteriets område før de har anmodet om og mottatt relevante opplysninger om næringsmiddelkjeden, som finnes i fortegnelsene som opprinnelsesenheten fører i samsvar med forordning (EF) nr. 852/2004.
◄ M6 -
2. Driftsansvarlige for slakterier skal motta opplysningene minst 24 timer før dyrene ankommer slakteriet, bortsett fra i de tilfellene som er nevnt i nr. 7.
► M6 -
3. De relevante opplysningene om næringsmiddelkjeden nevnt i nr. 1 skal særlig omfatte:
◄ M6
►M15-
a. opprinnelsesenhetens tilstand eller den regionale dyrehelsetilstanden, og om det er offisielt anerkjent at enheten anvender kontrollerte oppstallingsforhold med tanke på trikiner i samsvar med kapittel I del A i vedlegg IV til kommisjonsforordning (EF) nr. 2075/2005,*
-
b. dyrenes helsetilstand, -
c. veterinærpreparater eller andre behandlinger som dyrene har fått i løpet av et relevant tidsrom og som har en tilbakeholdingstid på mer enn null dager, samt behandlingsdato og tilbakeholdingstid, -
d. forekomsten av sykdommer som kan påvirke kjøttets trygghet, -
e. resultatene, dersom de er relevante for å verne folkehelsen, av alle analyser som er utført på prøver tatt fra dyrene eller andre prøver tatt for å diagnostisere sykdommer som kan påvirke kjøttets trygghet, herunder prøver som er tatt som ledd i overvåking og kontroll av zoonoser og restmengder, -
f. relevante rapporter om tidligere undersøkelser ante mortem og post mortem av dyr fra samme opprinnelsesenhet, herunder særlig rapporter fra den offentlige veterinæren, -
g. produksjonsdata, når de kan gi opplysninger om forekomst av sykdom,
og -
h. navn og adresse til den private veterinæren som vanligvis er engasjert av opprinnelsesenheten.
-
-
4. -
a. Det er imidlertid ikke nødvendig for den driftsansvarlige for slakteriet å motta: -
i. opplysningene nevnt i nr. 3 bokstav a), b), f) og h), dersom den driftsansvarlige allerede har kjennskap til disse opplysningene (for eksempel gjennom en fast ordning eller et kvalitetssikringssystem),
eller -
ii. opplysningene nevnt i nr. 3 bokstav a), b), f) og g), dersom produsenten erklærer at det ikke er noen relevante opplysninger å innrapportere.
-
-
b. Opplysningene behøver ikke å foreligge som et ordrett utdrag fra journalene til opprinnelsesenheten. De kan leveres gjennom elektronisk datautveksling eller i form av en standardisert erklæring undertegnet av produsenten.
-
-
5. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som beslutter å motta dyr på slakteriområdet etter å ha vurdert de relevante opplysningene om næringsmiddelkjeden, skal omgående gjøre opplysningene tilgjengelige for den offentlige veterinæren, og bortsett fra i tilfellene nevnt i nr. 7, minst 24 timer før dyret eller partiet ankommer. Den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket skal underrette den offentlige veterinæren om eventuelle opplysninger som kan gi opphav til helsemessige farer før det aktuelle dyret blir undersøkt ante mortem. -
6. Dersom et dyr ankommer slakteriet uten opplysninger om næringsmiddelkjeden, skal den driftsansvarlige omgående underrette den offentlige veterinæren. Dyret kan ikke slaktes før den offentlige veterinæren tillater det.
► M7 -
7. Dersom vedkommende myndighet tillater det, og forutsatt at det ikke er til hinder for at målene med denne forordning nås, kan opplysninger om næringsmiddelkjeden ankomme mindre enn 24 timer før dyrene av alle arter som opplysningene gjelder, ankommer slakteriet, eller følge disse dyrene til slakteriet. Alle opplysninger om næringsmiddelkjeden som kan medføre alvorlige forstyrrelser i slakteriets virksomhet dersom de blir kjent, skal imidlertid stilles til rådighet for den driftsansvarlige for slakteriet i tilstrekkelig tid før dyrene ankommer slakteriet til at vedkommende kan planlegge slakteriets virksomhet på grunnlag av dem. Den driftsansvarlige for slakteriet skal vurdere de relevante opplysningene og oversende de mottatte opplysningene om næringsmiddelkjeden til den offentlige veterinæren. Dyrene kan ikke slaktes eller slaktebehandles før den offentlige veterinæren tillater det.
◄ M7 -
8. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal kontrollere passene som ledsager enhovede husdyr for å sikre at dyret er beregnet på slakting til konsum. Dersom de tar imot dyret til slakting, må de overlevere passet til den offentlige veterinæren.
Kilde: Lovdata.no
Nedskjæring av flere dyrearter i samme virksomhet
Hvis virksomheten er godkjent for nedskjæring av flere dyrearter, må den på forhånd ha sikret at man hindrer kryssforurensing.
Dette skal gjøres ved å utføre arbeidsoperasjonene på de ulike dyreartene til ulike tidspunkter eller på ulike steder.
Dersom virksomheten også er godkjent for å håndtere skrotter av oppdrettsvilt og viltlevende vilt, og tar imot uflådde skrotter av oppdrettsvilt og viltlevende vilt, må det være egne lokaler for det.
Regelverk
Animaliehygieneforskriften
-
1. Skrotter av tamme hov- og klovdyr kan deles i halve eller kvarte skrotter, og halve skrotter kan deles i høyst tre deler på slakteriene. Videre nedskjæring og utbeining skal utføres på et nedskjæringsanlegg. -
2. Arbeidet med kjøttet må organiseres på en slik måte at forurensning forhindres eller begrenses mest mulig. Derfor skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak særlig sikre følgende: -
a. kjøtt beregnet på nedskjæring, skal bringes inn i arbeidslokalene etter hvert som det er behov for det, -
b. under nedskjæring, utbeining, renskjæring, skjæring i skiver og terninger, innpakking og emballering, skal kjøttets temperatur holdes på høyst 3 °C for slaktebiprodukter og 7 °C for annet kjøtt, ved hjelp av en omgivelsestemperatur på høyst 12 °C eller et alternativt system med tilsvarende virkning,
og -
c. dersom lokalene er godkjent for nedskjæring av kjøtt fra forskjellige dyrearter, må det treffes nødvendige tiltak for å unngå kryssforurensning, om nødvendig ved at arbeidsoperasjoner på de forskjellige artene utføres til forskjellige tidspunkter og på forskjellige steder.
-
-
3. Kjøtt kan imidlertid utbeines og nedskjæres før det har nådd den temperaturen som er nevnt i punkt 2 bokstav b), i samsvar med kapittel VII punkt 3. -
4. Kjøtt kan også utbeines og nedskjæres før det når den temperaturen som er nevnt i nr. 2 bokstav b), når nedskjæringsrommet befinner seg på samme sted som slakteriet. I så fall skal kjøttet overføres direkte fra slakteriet til nedskjæringsrommet eller plasseres i et kjøle- eller fryserom til det skal brukes. Så snart kjøttet er nedskåret, og eventuelt emballert, må det kjøles til den temperaturen som er nevnt i punkt 2 bokstav b).
► M19 -
5. Hele, halve eller kvarte skrotter eller halve skrotter oppdelt i høyst tre stykker for engrossalg kan imidlertid utbeines og nedskjæres før de når temperaturen angitt i nr. 2 bokstav b), når de er blitt transportert i henhold til unntaket angitt i avsnitt I kapittel VII nr. 3 bokstav b). I så fall skal kjøttet ved nedskjæring eller utbeining utsettes for lufttemperaturer som sikrer en kontinuerlig senking av kjøttets temperatur. Så snart kjøttet er nedskåret, og eventuelt emballert, skal det kjøles til temperaturen nevnt i nr. 2 bokstav b), dersom det ikke allerede har en lavere temperatur.
◄ M19
-
1. Dyrene skal slaktes så raskt som mulig etter at de er ankommet slakteriet. Dyrene skal imidlertid få hvile før slaktingen, dersom det er nødvendig av hensyn til deres velferd. -
2. -
a. Kjøtt fra andre dyr enn dem som er nevnt i bokstav b) og c), skal ikke brukes til konsum dersom de dør på annen måte enn ved slakting på slakteriet. -
b. Bare levende dyr beregnet på slakting, kan bringes inn i slakteriet, med unntak av: -
i. dyr som er blitt nødslaktet utenfor slakteriet i samsvar med kapittel VI,
►M23 -
ii. dyr som er slaktet på opprinnelsesenheten i samsvar med kapittel VIa i dette avsnittet eller i samsvar med avsnitt III nr. 3,
◄M23
og -
iii. viltlevende vilt, i samsvar med avsnitt IV kapittel II.
-
-
c. Kjøtt fra dyr som slaktes etter en ulykke på slakteriet, kan brukes til konsum dersom det ved kontroll ikke påvises noen andre alvorlige skader enn dem som oppstod ved ulykken.
-
-
3. Dyrene, eller når det er hensiktsmessig, hvert parti av dyr som sendes til slakting, skal identifiseres slik at deres opprinnelse kan spores. -
4. Dyrene skal være rene. -
5. Driftsansvarlige for slakterier skal følge instruksene fra den veterinæren som er utpekt av vedkommende myndighet i samsvar med forordning (EF) nr. 854/2004, for å sikre at undersøkelsen ante mortem av hvert dyr som skal slaktes, utføres under hensiktsmessige forhold. -
6. Dyr som bringes inn i avlivingsrommet, skal slaktes så snart som mulig. -
7. Bedøving, avbløding, flåing, uttak av indre organer og annen slaktebehandling skal utføres så snart som mulig og på en slik måte at forurensning av kjøttet unngås. Særlig: -
a. skal luftrøret og spiserøret forbli intakt under avblødningen, unntatt ved slakting etter et religiøst rituale, -
b. når huder og skinn fjernes: -
i. må all kontakt mellom yttersiden av huden og skrotten unngås,
og -
ii. må personale og utstyr som kommer i kontakt med yttersiden av huder og skinn, ikke komme i berøring med kjøttet,
-
-
c. skal det treffes tiltak for å unngå at innholdet i fordøyelseskanalen slipper ut under og etter uttak av indre organer og for å sikre at uttaket av indre organer skjer så raskt som mulig etter bedøving,
og -
d. skal fjerningen av juret ikke føre til at skrotten forurenses med melk eller råmelk
► M3
-
-
8. Skrotten og andre deler av kroppen som er beregnet på konsum, skal flås fullstendig, unntatt når det gjelder svin, hodet på sauer, geiter og kalver, mulen og leppene på storfe samt føttene på storfe, sauer og geiter. Hoder, herunder mule og lepper, og føtter skal håndteres på en slik måte at forurensning unngås.
◄ M3 -
9. Dersom svin ikke flås, skal busten fjernes omgående. Risikoen for å forurense kjøttet med skåldevann må begrenses mest mulig. Det må brukes bare godkjente tilsetningsstoffer til skåldingen. Svinene skal deretter skylles grundig med drikkevann. -
10. Det skal ikke finnes noen synlig fekal forurensning på skrottene. All synlig forurensning skal fjernes så raskt som mulig ved renskjæring eller andre metoder med tilsvarende virkning. -
11. Skrotter og slaktebiprodukter skal ikke komme i kontakt med gulv, vegger eller arbeidsplattformer. -
12. Driftsansvarlige for slakterier skal følge instruksene fra vedkommende myndighet for å sikre at undersøkelsen post mortem av alle slaktede dyr utføres under hensiktsmessige forhold i samsvar med forordning (EF) nr. 854/2004. -
13. Inntil undersøkelsen post mortem er gjennomført, skal deler av et slaktet dyr som omfattes av en slik undersøkelse: -
a. fortsatt kunne identifiseres som tilhørende en bestemt skrott,
og -
b. ikke komme i kontakt med noen andre skrotter, slaktebiprodukter eller indre organer, herunder dem som allerede har gjennomgått undersøkelse post mortem.
Forutsatt at penis ikke viser noen patologiske skader, kan den fjernes umiddelbart. -
-
14. Begge nyrer skal løsnes fra fettkapselen som omgir dem. Når det gjelder storfe og svin, samt enhovede dyr, skal nyrekapselen også fjernes. -
15. Dersom blodet eller andre slaktebiprodukter fra flere dyr samles opp i samme beholder før undersøkelsen post mortem er avsluttet, skal hele innholdet erklæres uegnet til konsum dersom skrotten av ett eller flere av disse dyrene er blitt erklært uegnet til konsum. -
16. Etter undersøkelse post mortem:
► M3-
a. skal mandlene fra storfe, svin og enhovede husdyr fjernes på en hygienisk måte,
◄ M3 -
b. skal deler som er uegnet til konsum, fjernes så snart som mulig fra den rene delen av virksomheten, -
c. skal kjøtt som er holdt tilbake eller erklært uegnet til konsum, og uspiselige biprodukter ikke komme i kontakt med kjøtt som er erklært egnet til konsum,
og -
d. skal indre organer eller deler av indre organer som fortsatt sitter i skrotten, bortsett fra nyrene, fjernes helt og så snart som mulig, med mindre vedkommende myndighet har tillatt noe annet.
-
-
17. Etter at slaktingen og undersøkelsen post mortem er avsluttet, skal kjøttet lagres i samsvar med bestemmelsene fastsatt i kapittel VII.
►M23 -
18. Bortsett fra dersom de er beregnet på bruk som animalsk biprodukt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009* -
a. skal mager skåldes eller rengjøres, imidlertid behøver mager som er beregnet på produksjon av løype -
i. bare tømmes dersom de stammer fra unge storfe, -
ii. ikke tømmes, skåldes eller rengjøres dersom de stammer fra unge sauer eller geiter,
-
-
b. skal tarmer tømmes og rengjøres, -
c. skal hoder og føtter flås eller skåldes og avbustes; synlig rene hoder som ikke inneholder spesifisert risikomateriale i samsvar med artikkel 8 i forordning (EF) nr. 999/2001** og synlig rene føtter beregnet på videreforedling til næringsmidler kan imidlertid, dersom den vedkommende myndigheten har gitt tillatelse til det, transporteres til og flås eller skåldes og avbustes i en godkjent virksomhet.
-
-
19. Dersom virksomheter er godkjent for slakting av forskjellige dyrearter eller for håndtering av skrotter av oppdrettsvilt og viltlevende vilt, må det treffes forholdsregler for å hindre kryssforurensning ved at de arbeidsoperasjonene som foretas på de forskjellige artene, utføres til forskjellige tidspunkter eller på forskjellige steder. Det skal finnes egne anlegg for å motta og lagre skrotter av oppdrettsvilt som ikke er flådd, og som er slaktet på driftsenheten, og for skrotter av viltlevende vilt. -
20. Dersom slakteriet ikke har låsbare lokaler som utelukkende benyttes til slakting av dyr som er syke eller mistenkes for å være syke, skal lokalene som brukes til slakting av slike dyr, rengjøres, vaskes og desinfiseres under offentlig tilsyn før slaktingen av andre dyr gjenopptas.
Kilde: Lovdata.no
Slaktebiprodukter kan brukes til mat
Spiselige biprodukter kan brukes til mat for mennesker, men da må man tilrettelegge slik at det blir produsert under forsvarlige hygieniske forhold.
Regelverket stiller krav til både planløsning, utstyr og ulike tiltak for å unngå forurensing av kjøttet.
Regelverk
Animaliehygieneforskriften
-
1. -
a. Slakteriene skal ha egnede og hygieniske oppstallingslokaler eller, dersom klimaforholdene tillater det, venteinnhegninger som er lette å rengjøre og desinfisere. Disse anleggene skal være utstyrt slik at dyrene kan få drikke og om nødvendig fôres. Bortledning av spillvann må ikke sette næringsmiddeltryggheten i fare. -
b. De skal også ha egne låsbare lokaler eller, dersom klimaforholdene tillater det, innhegninger beregnet på dyr som er syke eller mistenkes for å være syke, utstyrt med et eget avløp og plassert slik at andre dyr ikke blir smittet, med mindre vedkommende myndighet mener at slike anlegg er unødvendige. -
c. Oppstallingslokalene må være store nok til at de tar hensyn til dyrs velferd. Planløsningen skal være slik at det er enkelt å gjennomføre undersøkelser ante mortem, herunder identifisering av dyrene eller av grupper av dyr.
-
-
2. For å unngå forurensning av kjøttet, skal de: -
a. ha tilstrekkelig mange lokaler til det arbeidet som skal utføres, -
b. ha et eget lokale til tømming og rengjøring av mager og tarmer, med mindre vedkommende myndighet i hvert enkelt tilfelle tillater at disse arbeidsoperasjonene utføres på forskjellige tidspunkter i et bestemt slakteri, -
c. sikre at følgende arbeidsoperasjoner utføres på forskjellige tidspunkter eller steder: -
i. bedøving og avbløding, -
ii. når det gjelder svin, skålding, avbusting, skraping og sviing, -
iii. uttak av indre organer og videre slaktebehandling, -
iv. håndtering av rene tarmer og mager, -
v. tilberedning og rengjøring av andre slaktebiprodukter, særlig håndtering av flådde hoder dersom dette ikke er gjort ved slaktelinjen, -
vi. emballering av slaktebiprodukter,
og -
vii. forsendelse av kjøtt,
-
-
d. ha installasjoner som hindrer at kjøttet kommer i kontakt med gulv, vegger og inventar,
og -
e. ha slaktelinjer som (der de benyttes) er utformet slik at slakteprosessen kan pågå uten avbrudd og slik at kryssforurensning mellom de forskjellige delene av slaktelinjen unngås. Dersom det benyttes mer enn én slaktelinje i de samme lokalene, skal disse være tilstrekkelig atskilt til å hindre kryssforurensning.
-
-
3. De skal ha utstyr for å desinfisere redskaper med varmt vann med en temperatur på minst 82 °C, eller et alternativt system med tilsvarende virkning. -
4. Håndvaskene som brukes av det personalet som håndterer uemballert kjøtt, skal ha kraner som er utformet slik at de hindrer spredning av forurensning. -
5. Det skal finnes låsbare lokaler eller innretninger til kjølelagring av tilbakeholdt kjøtt og egne låsbare lokaler eller innretninger til lagring av kjøtt som er erklært uegnet til konsum. -
6. Det skal finnes et separat sted med hensiktsmessige innretninger for rengjøring, vask og desinfisering av transportmidler for dyr. Slakterier behøver imidlertid ikke å ha slike steder og innretninger dersom vedkommende myndighet gir tillatelse til dette, og det finnes offentlig godkjente steder og innretninger i nærheten. -
7. De skal ha låsbare lokaler eller innretninger som er forbeholdt slakting av dyr som er syke eller mistenkes for å være syke. Dette er ikke nødvendig dersom slik slakting finner sted på andre virksomheter som er godkjent av vedkommende myndighet for dette formål, eller i slutten av den normale slaktetiden. -
8. Dersom husdyrgjødsel eller mage- og tarminnhold lagres i slakteriet, skal det finnes et særskilt område eller sted for dette. -
9. Det skal finnes et passende utstyrt og låsbart lokale, eller om nødvendig et rom, som skal brukes utelukkende av veterinærmyndigheten.
Avsnitt XIII: Behandlede mager, blærer og tarmer
-
1. Dyretarmer, -blærer og -mager skal omsettes bare dersom: -
a. de kommer fra dyr som er blitt slaktet i et slakteri, og som er funnet egnet til konsum etter undersøkelse ante mortem og post mortem, -
b. de er saltet, varmebehandlet eller tørket,
og -
c. det etter behandlingen nevnt i bokstav b), er truffet effektive tiltak for å hindre at de forurenses på nytt.
-
-
2. Behandlede mager, blærer og tarmer som ikke kan lagres ved romtemperatur, skal lagres kjølt ved hjelp av innretninger beregnet på dette formålet, inntil de skal avsendes. Særlig skal produkter som ikke er saltet eller tørket, lagres ved en temperatur på høyst 3 °C.
Kilde: Lovdata.no
Næringsmiddelhygieneforskriften
Vedlegg II
Allmenne hygienekrav til alle driftsansvarlige for næringsmiddelforetak (unntatt når vedlegg i får anvendelse)
-
- Kapittel I får anvendelse på alle lokaler som brukes til næringsmidler, bortsett fra lokaler som omfattes av kapittel III. -
- Kapittel II får anvendelse på alle lokaler der næringsmidler tilberedes, behandles eller foredles, bortsett fra serveringsområder og lokaler som omfattes av kapittel III. -
- Kapittel III får anvendelse på de lokalene som er oppført i overskriften til kapittelet. -
- Kapittel IV får anvendelse på all transport.
Kapittel I
Allmenne krav til lokaler som brukes til næringsmidler (unntatt dem som er angitt i kapittel III)
-
1. Lokaler der det finnes næringsmidler, skal holdes rene og i god stand. -
2. Planløsningen, utformingen, oppføringen, plasseringen og størrelsen på lokaler som brukes til næringsmidler, skal være slik at: -
a. det er mulig å vedlikeholde, rengjøre og/eller desinfisere lokalene på en egnet måte, og å unngå eller redusere forurensning fra luft mest mulig, og det skal være plass nok til at alt arbeidet kan foregå på en hygienisk måte, -
b. de beskytter mot ansamling av skitt, kontakt med giftige materialer, avgivelse av partikler til næringsmidlene og dannelse av kondens eller uønsket mugg på overflatene, -
c. det er mulig å holde en god næringsmiddelhygiene, herunder beskytte mot forurensning og særlig bekjempe skadedyr,
og -
d. de når det er nødvendig, har utstyr med tilstrekkelig kapasitet til å sikre at foredling og lagring av næringsmidler skjer ved hensiktsmessig temperatur, og som er konstruert slik at temperaturen kan overvåkes og, når det er nødvendig, registreres.
-
-
3. Det skal finnes et egnet antall vannklosetter som er koplet til et effektivt avløpssystem. Det skal ikke være direkte adgang fra klosettene til lokaler der næringsmidler håndteres. -
4. Det skal finnes et egnet antall håndvasker som er hensiktsmessig plassert og særskilt beregnet på vask av hender. Håndvaskene skal ha rennende varmt og kaldt vann, samt utstyr for hygienisk vask og tørk av hendene. Det skal, når det er nødvendig, være særskilte innretninger for vask av næringsmidlene. -
5. Det skal finnes egnet og tilstrekkelig naturlig eller mekanisk ventilasjon. Luftstrøm fra forurensede til rene områder skal unngås. Ventilasjonssystemene skal være konstruert slik at filtre og andre deler som krever rengjøring eller utskifting, er lett tilgjengelige. -
6. Sanitæranlegg skal ha egnet naturlig eller mekanisk ventilasjon. -
7. Lokaler som brukes til næringsmidler, skal ha egnet naturlig og/eller kunstig belysning. -
8. Avløpssystemene skal være egnet til formålet. De skal være utformet og konstruert slik at risikoen for forurensning unngås. Der avløpskanalene er helt eller delvis åpne, skal de være utformet slik at ikke spillvann renner fra et forurenset område mot eller inn til et rent område, særlig et område der det er sannsynlig at næringsmidler som kan utgjøre en høy risiko for sluttforbrukeren, håndteres. -
9. Når det er nødvendig, skal det finnes egnede garderober for personalet. -
10. Rengjøringsmidler og desinfeksjonsmidler skal ikke lagres i områder der næringsmidler håndteres.
Kapittel II
Særlige krav til lokaler der næringsmidler tilberedes, behandles eller foredles (med unntak av serveringsområder og de lokalene som er angitt i kapittel III)
-
1. I lokaler der næringsmidler tilberedes, behandles eller foredles (med unntak av serveringsområder og de lokalene som er angitt i kapittel III, men inkludert lokaler som utgjør en del av transportmidler), skal utformingen og planløsningen være slik at det er mulighet for god hygienepraksis for næringsmidler, herunder beskyttelse mot forurensning mellom og under arbeidsoperasjonene. Det omfatter særlig følgende: -
a. Gulvflater skal holdes i god stand og være lette å rengjøre og når det er nødvendig, desinfisere. Dette krever at det brukes vanntette, ikke-absorberende materialer som kan vaskes, og som ikke er giftige, med mindre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at andre materialer som er brukt, egner seg like godt. Gulvene skal når det er hensiktsmessig, ha egnet avløp. -
b. Veggflater skal holdes i god stand og være lette å rengjøre og når det er nødvendig, desinfisere. Dette krever at det brukes vanntette, ikke-absorberende materialer som kan vaskes, og som ikke er giftige, og at overflaten er glatt opp til en høyde som er hensiktsmessig ut fra det arbeidet som utføres, med mindre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at andre materialer som er brukt, egner seg like godt. -
c. Himlinger (eller der det ikke er himlinger, takets innvendige overflate) og installasjoner i takhøyde, skal være konstruert og utformet slik at det hindrer ansamling av skitt og begrenser dannelse av kondens, uønsket mugg og avgivelse av partikler. -
d. Vinduer og andre åpninger skal være konstruert slik at ansamling av skitt unngås. De som kan åpnes ut mot omgivelsene, skal når det er nødvendig, være utstyrt med insektnett, som lett må kunne fjernes og rengjøres. Dersom åpning av vinduene kan medføre forurensning, må vinduene holdes lukket og ikke være mulig å åpne mens produksjon pågår. -
e. Dører skal være lette å rengjøre, og når det er nødvendig, desinfisere. Dette krever bruk av glatte og ikke-absorberende overflater, med mindre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at andre materialer som er brukt, egner seg like godt. -
f. Overflater (herunder overflater på utstyr) i områder der næringsmidler håndteres, og særlig de overflatene som kommer i kontakt med næringsmidler, skal holdes i god stand, være lette å rengjøre, og når det er nødvendig, desinfisere. Dette krever bruk av glatte, vaskbare og korrosjonsbestandige materialer som ikke er giftige, med mindre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at andre materialer som er brukt, egner seg like godt.
-
-
2. Når det er nødvendig, skal det finnes egnede innretninger for rengjøring, desinfisering og oppbevaring av arbeidsredskaper og arbeidsutstyr. Disse innretningene skal være konstruert av korrosjonsbestandig materiale, være lette å rengjøre og ha egnet tilførsel av varmt og kaldt vann. -
3. Når det er nødvendig, skal det finnes egnede innretninger for vask av næringsmidler. Vasker eller lignende innretninger for vask av næringsmidler skal ha egnet tilførsel av varmt og/eller kaldt drikkevann i samsvar med kravene i kapittel VII, og de skal holdes rene, og når det er nødvendig, desinfiserte.
Kapittel III
Bestemmelser som får anvendelse på flyttbare og/eller midlertidige lokaler (som f.eks. telt, markedsboder, mobile salgskjøretøyer), lokaler som fortrinnsvis brukes som privatbolig, men der næringsmidler regelmessig tilberedes for omsetning, samt salgsautomater
-
1. Lokalene og salgsautomatene skal så langt det er praktisk mulig være plassert, utformet og konstruert og holdes rene og vedlikeholdes på en slik måte at risikoen for forurensning, særlig fra dyr og skadedyr, unngås. -
2. Når det er nødvendig, gjelder særlig følgende: -
a. Det skal finnes hensiktsmessige innretninger for å opprettholde egnet personlig hygiene (herunder innretninger som gjør det mulig å vaske og tørke hendene under hygieniske forhold, hygieniske sanitæranlegg og garderober). -
b. Overflater som kommer i kontakt med næringsmidler, skal være i god stand, lette å rengjøre og, når det er nødvendig, desinfisere. Dette krever bruk av glatte, vaskbare og korrosjonsbestandige materialer som ikke er giftige, med mindre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at andre materialer som er brukt, egner seg like godt. -
c. Det skal finnes egnede muligheter til å rengjøre og, når det er nødvendig, desinfisere arbeidsredskaper og arbeidsutstyr. -
d. Der næringsmidler rengjøres som et ledd i næringsmiddelforetakets aktivitet, skal det vedtas egnede bestemmelser slik at dette skjer på en hygienisk måte. -
e. Det skal finnes egnet tilførsel av varmt og/eller kaldt drikkevann. -
f. Det skal finnes egnede muligheter og/eller innretninger for hygienisk lagring og disponering av farlige og/eller uspiselige stoffer og avfall (fast eller flytende). -
g. Det skal finnes egnede innretninger og/eller muligheter for å opprettholde og overvåke passende temperaturforhold for næringsmidlene. -
h. Næringsmidlene skal plasseres på en slik måte at risikoen for forurensning unngås så langt det er praktisk mulig.
-
Kapittel IV
Transport
-
1. Transportmidler og/eller containere som brukes til transport av næringsmidler, skal holdes rene og i god stand slik at næringsmidlene beskyttes mot forurensning, og de skal når det er nødvendig, være utformet og konstruert slik at de kan rengjøres og/eller desinfiseres på en egnet måte. -
2. Beholdere i transportmidler og/eller containere skal ikke brukes til transport av noe annet enn næringsmidler dersom dette kan føre til forurensning. -
3. Dersom transportmidler og/eller containere brukes til transport av noe annet enn næringsmidler, eller til transport av forskjellige næringsmidler samtidig, må produktene holdes godt atskilt når det er nødvendig. -
4. Bulktransport av næringsmidler i flytende form eller i form av granulat eller pulver skal foregå i beholdere og/eller containere/tanker som er forbeholdt transport av næringsmidler. Slike containere må merkes på ett eller flere av språkene i EØS, for å vise at de brukes til transport av næringsmidler, eller containerne skal merkes «bare for næringsmidler». Merkingen skal være lett synlig og ikke kunne slettes. -
5. Dersom transportmidler og/eller containere er blitt brukt til transport av noe annet enn næringsmidler, eller til transport av forskjellige næringsmidler, skal det gjøres grundig rent mellom transportene for å unngå risiko for forurensning. -
6. Næringsmidler i transportmidler og/eller containere skal plasseres og beskyttes slik at risikoen for forurensning reduseres mest mulig. -
7. Når det er nødvendig, skal transportmidler og/eller containere som brukes til transport av næringsmidler, kunne holde næringsmidlene ved en hensiktsmessig temperatur og gjøre det mulig å overvåke temperaturen.
Kapittel V
Krav til utstyr
-
1. Alle gjenstander, anlegg og utstyr som næringsmidlene kommer i kontakt med, skal: -
a. rengjøres grundig og, når det er nødvendig, desinfiseres. Rengjøring og desinfisering skal finne sted tilstrekkelig ofte for å unngå enhver risiko for forurensning, -
b. være slik konstruert, være av slike materialer og holdes i så god stand at risikoen for forurensning reduseres mest mulig, -
c. med unntak av engangsbeholdere og engangsemballasje, være slik konstruert, være av slike materialer og holdes i så god stand at de kan holdes rene og når det er nødvendig, desinfiseres,
og -
d. være installert slik at utstyret og omgivelsene kan rengjøres på egnet måte.
-
-
2. Når det er nødvendig, skal utstyret være utstyrt med en egnet kontrollinnretning for å sikre at målene i denne forordning oppnås. -
3. Dersom det er nødvendig å bruke kjemiske tilsetningsstoffer for å hindre at utstyr og beholdere korroderer, skal de brukes i samsvar med god praksis.
► M3 KAPITTEL Va
Redistribusjon av næringsmidler
-
1. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal regelmessig kontrollere at næringsmidler som de har ansvar for, ikke er helseskadelige og at de er egnet til konsum, i samsvar med artikkel 14 nr. 2 i forordning (EF) nr. 178/2002*. Dersom kontrollen som er utført, er tilfredsstillende, kan driftsansvarlige for næringsmiddelforetak redistribuere næringsmidler i samsvar med nr. 2 i henhold til følgende: -
- For næringsmidler som har en siste forbruksdato i samsvar med artikkel 24 i forordning (EU) nr. 1169/2011, innen utløpet av denne datoen. -
- For næringsmidler som har en holdbarhetsdato i samsvar med artikkel 2 nr. 2 bokstav r) i forordning (EU) nr. 1169/2011, fram til og etter denne datoen. -
- For næringsmidler som ikke er underlagt krav om holdbarhetsdato i samsvar med nr. 1 bokstav d) i vedlegg X til forordning (EU) nr. 1169/2011, på et hvilket som helst tidspunkt.
-
-
2. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som håndterer de næringsmidlene det vises til i nr. 1, skal vurdere om næringsmidlene ikke er helseskadelige, og om de er egnet til konsum, ved minst å ta hensyn til -
- holdbarhetsdatoen eller siste forbruksdatoen, slik at gjenværende holdbarhetstid er tilstrekkelig til at sluttforbrukeren kan redistribuere og bruke næringsmiddelet på en sikker måte, -
- at emballasjen er intakt, dersom det er relevant, -
- korrekte lagrings- og transportforhold, herunder gjeldende temperaturkrav, -
- innfrysingsdatoen i samsvar med nr. 2 bokstav b) i avsnitt IV i vedlegg II til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004**, dersom det er relevant, -
- de organoleptiske forholdene, -
- sikringen av sporbarhet i samsvar med Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 931/2011*** for produkter av animalsk opprinnelse.
-
Kapittel VI
Næringsmiddelavfall
-
1. Næringsmiddelavfall, uspiselige biprodukter og annet avfall skal så raskt som mulig fjernes fra lokaler der det finnes næringsmidler, for å unngå at de hoper seg opp. -
2. Næringsmiddelavfall, uspiselige biprodukter og annet avfall skal plasseres i beholdere som kan lukkes, med mindre driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at andre typer beholdere eller andre systemer for å fjerne avfall som benyttes, egner seg like godt. Disse beholderne skal ha en hensiktsmessig konstruksjon, holdes i god stand, være lette å rengjøre og, når det er nødvendig, desinfisere. -
3. Det skal være egnede muligheter til å lagre og disponere næringsmiddelavfall, uspiselige biprodukter og annet avfall. De stedene der avfall lagres, skal være utformet og brukes på en slik måte at de kan holdes rene, og, når det er nødvendig, frie for dyr og skadedyr. -
4. Alt avfall skal fjernes på en hygienisk og miljøvennlig måte i samsvar med gjeldende EØS-regelverk, og skal ikke utgjøre en direkte eller indirekte kilde til forurensning.
Kapittel VII
Vannforsyning
-
1. -
a. Det skal være egnet tilførsel av drikkevann, som skal brukes dersom det er nødvendig for å unngå at næringsmidlene forurenses. ► M1 -
b. Rent vann kan benyttes til hele fiskerivarer. Rent sjøvann kan benyttes til levende muslinger, pigghuder, sekkedyr og sjøsnegler. Rent vann kan også benyttes til utvendig rengjøring. Når rent vann benyttes, skal det finnes egnet utstyr og egnede framgangsmåter for vannforsyningen for å sikre at anvendelsen dette vannet ikke utgjør en kilde til forurensning av næringsmidler ◄ M1
-
-
2. Dersom det brukes annet vann enn drikkevann til for eksempel brannslokking, produksjon av damp, kjøling og andre lignende formål, skal det ledes gjennom atskilte ledningssystemer som er behørig merket. Vann som ikke er drikkevann, skal ikke ha forbindelse med drikkevannsystemene eller mulighet for tilbakestrømning til disse. -
3. Resirkulert vann som brukes ved foredling eller som ingrediens, skal ikke utgjøre en risiko for forurensning. Det skal være av samme standard som drikkevann, med mindre vedkommende myndighet er overbevist om at vannkvaliteten ikke kan påvirke næringsmidlenes hygieniske kvalitet i deres endelige form. -
4. Is som kommer i kontakt med næringsmidler, eller som kan forurense næringsmidler, skal lages av drikkevann eller, når den brukes til å kjøle hele fiskerivarer, av rent vann. Den skal framstilles, håndteres og lagres under forhold som beskytter den mot forurensning. -
5. Damp som kommer i direkte kontakt med næringsmidler, må ikke inneholde stoffer som kan være helsefarlige eller som kan forurense næringsmidlene. -
6. Dersom varmebehandling benyttes til næringsmidler i hermetisk lukkede beholdere, skal det sikres at vannet som brukes til å kjøle beholderne etter varmebehandlingen, ikke er en kilde til forurensning av næringsmidlene.
Kapittel VIII
Personlig hygiene
-
1. Alle personer som arbeider på steder der næringsmidler håndteres, skal tilstrebe en høy grad av personlig renslighet og bruke klær som er hensiktsmessige og rene, og når det er nødvendig, bruke vernetøy. -
2. Personer som lider av eller er bærere av en sykdom som kan overføres gjennom næringsmidler, eller som f.eks. har infiserte sår, hudinfeksjoner eller andre sår eller diaré, skal ikke under noen omstendighet håndtere næringsmidler eller gis adgang til et sted der næringsmidler håndteres, dersom det er fare for direkte eller indirekte forurensning. Alle personer med slike lidelser som er ansatt i et næringsmiddelforetak, og som vil kunne komme i kontakt med næringsmidler, skal umiddelbart melde fra om sykdommen eller symptomene, og om mulig om deres årsaker, til driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket.
Kapittel IX
Bestemmelser som får anvendelse på næringsmidler
-
1. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal ikke akseptere råvarer eller ingredienser, bortsett fra levende dyr, eller noen andre materialer som brukes i foredlingen av produkter, som det er kjent eller som det er rimelig å anta er forurenset av parasitter, sykdomsframkallende mikroorganismer, giftige stoffer, stoffer som har gått i oppløsning eller fremmede stoffer i en slik grad at sluttproduktet selv etter at næringsmiddelforetaket har benyttet vanlige hygieniske sorterings- og/eller tilberednings- eller foredlingsmetoder, fremdeles ikke er egnet til konsum. -
2. Råvarer og alle ingredienser som lagres i et næringsmiddelforetak, skal lagres under egnede forhold som hindrer skadelig forringelse og beskytter dem mot forurensning. -
3. Næringsmidlene skal i alle ledd i produksjonen, bearbeidingen og distribusjonen beskyttes mot enhver form for forurensning som kan gjøre dem uegnet til konsum, helsefarlige eller forurenset på en slik måte at de ikke med rimelighet kan anses som egnet til konsum i den tilstanden. -
4. Egnede metoder skal tas i bruk for å bekjempe skadedyr. Egnede metoder skal også tas i bruk for å hindre at husdyr får adgang til steder der næringsmidler tilberedes, håndteres eller lagres (eller, dersom vedkommende myndighet tillater det i særlige tilfeller, for å hindre at slik adgang fører til forurensning). -
5. Råvarer, ingredienser, halvfabrikata og ferdige produkter som kan fremme reproduksjonen av sykdomsframkallende mikroorganismer eller dannelsen av toksiner, må ikke lagres ved temperaturer som kan medføre helserisiko. Kjølekjeden må ikke brytes. Forutsatt at det ikke fører til helserisiko, er det imidlertid tillatt å oppbevare næringsmidlene ved en annen temperatur i korte tidsrom når dette av praktiske grunner er nødvendig ved foredling, transport, lagring, utstilling og servering av næringsmidlene. Næringsmiddelforetak som framstiller, håndterer og pakker inn foredlede næringsmidler, skal ha egnede lokaler som er store nok til at råvarer og foredlede materialer kan lagres atskilt, og tilstrekkelig med atskilte kjølelagre. -
6. Dersom næringsmidlene skal lagres eller serveres ved lave temperaturer, må de så snart som mulig etter varmebehandlingen, eller etter den endelige tilberedningen dersom det ikke benyttes varmebehandling, nedkjøles til en temperatur som ikke innebærer helserisiko. -
7. Tining av næringsmidler skal foregå på en slik måte at risikoen for vekst av sykdomsframkallende mikroorganismer eller dannelse av toksiner i næringsmidlene er så liten som mulig. Når næringsmidlene tines, skal de ikke utsettes for temperaturer som kan innebære helserisiko. Dersom væske som renner av i tiningsprosessen, kan utgjøre en helserisiko, skal den ledes bort på egnet måte. Etter tining skal næringsmidlene håndteres på en slik måte at risikoen for vekst av sykdomsframkallende mikroorganismer eller dannelse av toksiner er så liten som mulig. -
8. Farlige og/eller uspiselige stoffer, herunder fôr, skal merkes på egnet måte og lagres i egne, sikre beholdere.
-
9. Utstyr, beholdere på transportmidler og/eller containere som brukes i forbindelse med foredling, håndtering, transport eller lagring av et av stoffene eller produktene som forårsaker allergier eller intoleranser oppført i vedlegg II til forordning (EU) nr. 1169/2011, skal ikke brukes til foredling, håndtering, transport eller lagring av næringsmidler som ikke inneholder dette stoffet eller produktet, med mindre utstyret, beholderne og/eller containerne er rengjort og minst kontrollert for fravær av synlige rester av stoffet eller produktet.
Kapittel X
Bestemmelser som får anvendelse på innpakking og emballering av næringsmidler
-
1. Materialer som brukes til innpakking og emballering, skal ikke utgjøre en kilde til forurensning. -
2. Innpakkingsmaterialer skal lagres på en slik måte at de ikke utsettes for risiko for forurensning. -
3. Innpakking og emballering skal utføres slik at forurensning av produktene unngås. Når det er hensiktsmessig, og særlig når det brukes bokser og glassbeholdere, skal det sikres at beholderen er hel og ren. -
4. Innpakkings- og emballeringsmaterialer som brukes om igjen til næringsmidler, skal være lette å rengjøre og, når det er nødvendig, desinfisere.
Kapittel XI
Varmebehandling
-
1. Enhver varmebehandlingsprosess for å foredle et uforedlet produkt eller for videre foredling av et foredlet produkt skal: -
a. varme opp alle deler av produktet som behandles, til en gitt temperatur i et gitt tidsrom,
og -
b. forhindre at produktet forurenses i prosessen.
-
-
2. For å sikre at prosessen som brukes, fører til at de ønskede målene oppnås, skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak regelmessig kontrollere de viktigste relevante parametrene (særlig temperatur, trykk, forsegling og mikrobiologi), herunder ved å bruke automatiske innretninger. -
3. Prosessen som brukes, skal være i samsvar med en internasjonalt anerkjent standard (for eksempel pasteurisering, ultrahøy temperatur eller sterilisering).
► M3 KAPITTEL XIa
Næringsmiddeltrygghetskultur
-
1. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal opprette, opprettholde og påvise en passende næringsmiddeltrygghetskultur ved å oppfylle følgende krav: -
a. Forpliktelse fra ledelsen, i samsvar med nr. 2, og fra alle ansatte for en sikker produksjon og distribusjon av næringsmidler. -
b. Lederskap som tar sikte på produksjon av trygge næringsmidler og som involverer alle ansatte i virksomhetens næringsmiddeltrygghetsarbeid. -
c. Bevissthet hos alle ansatte i virksomheten om farer for næringsmiddeltryggheten og om betydningen av næringsmiddeltrygghet og hygiene. -
d. Åpen og tydelig kommunikasjon mellom alle virksomhetens ansatte innenfor en aktivitet og mellom påfølgende aktiviteter, herunder kommunikasjon om avvik og forventninger. -
e. Tilgang til tilstrekkelige ressurser for å garantere sikker og hygienisk håndtering av næringsmidler.
-
-
2. Ledelsens forpliktelser skal omfatte følgende: -
a. Sikre tydelig formidling av roller og ansvarsområder innenfor hver av næringsmiddelforetakets aktiviteter. -
b. Opprettholde næringsmiddelhygienesystemets integritet når endringer planlegges og gjennomføres. -
c. Verifisere at kontrollene utføres på en rettidig og effektiv måte, og at dokumentasjonen er ajourført. -
d. Sikre at egnet opplæring og tilsyn er på plass for personalet. -
e. Sikre at relevante regelverkskrav overholdes. -
f. Oppmuntre til kontinuerlig forbedring av virksomhetens styringssystem for næringsmiddeltrygghet, dersom det er relevant, idet det tas hensyn til utviklingen innen vitenskap, teknologi og beste praksis.
-
-
3. Ved gjennomføringen av næringsmiddeltrygghetskulturen skal det tas hensyn til næringsmiddelforetakets art og størrelse.
Kapittel XII
Opplæring
-
1. personer som håndterer næringsmidler, følges opp, instrueres og/eller gis opplæring i næringsmiddelhygiene på en måte som står i forhold til deres arbeidsoppgaver, -
2. de som har ansvar for å utvikle og opprettholde framgangsmåten nevnt i artikkel 5 nr. 1 i denne forordning, eller for å gjennomføre relevante retningslinjer, har fått egnet opplæring i anvendelsen av HACCP-prinsippene,
og -
3. alle krav i nasjonal lovgivning som gjelder opplæringsprogrammer for personer som arbeider i visse næringsmiddelsektorer, overholdes.
Kilde: Lovdata.no
Nødslaktordningen
Når et dyr nødslaktes, blir det avlivet på stedet, og dyreskrotten blir transportert til slakteri for videre slaktebehandling.
Bare friske dyr kan nødslaktes. Syke dyr skal ikke bli mat, og skal derfor ikke nødslaktes. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig.
Nødslakting må skje raskt etter at ulykken eller den uforutsette hendelsen har inntruffet. Man kan ikke la dyr ligge over tid, selv om dyret ikke har feber.
Hva er nødslakt?
Kriterier som må være oppfylt for å nødslakte et dyr:
- Det har skjedd en ulykke eller uforutsett hendelse.
- Dyret har upåvirket allmenntilstand.
- Den uforutsette hendelsen forhindrer at dyret av dyrevelferdsmessige årsaker kan transporteres levende til slakteriet.
- Nødslakting skal skje raskt, som hovedregel senest 24 timer fra tilstanden inntreffer til dyret avlives. Dyr som lider skal avlives så raskt som mulig.
- Levendedyrkontroll må utføres av veterinær.
Upåvirket allmenntilstand
Med upåvirket allmenntilstand menes at dyret skal være friskt og ha normale funksjoner (som normale mage- tarmlyder, matlyst, oppmerksomhet m.fl.), bevegelser og kroppsposisjon. En ulykke eller uforutsett hendelse kan påvirke allmenntilstanden til dyret. Graden av påvirkning må vurderes opp mot skaden og innvirker på om dyret kan nødslaktes eller ikke. Allmenntilstanden skal være vurdert som normal ved generell klinisk undersøkelse.
Se veileder for nødslakt (PDF)
Slik gjør du
Ved nødslakt skal nødslaktsertifikat fylles ut.
Nødslaktsertifikat
Ved nødslakt skal nødslaktsertifikat fylles ut.
Regelverk
Animaliehygieneforskriften
-
1. Et dyr som ellers er friskt, skal ha vært utsatt for en ulykke som, av hensyn til dyrets velferd, forhindret at dyret kunne fraktes til slakteriet.
►M23 -
2. Den offentlige veterinæren skal utføre en kontroll ante mortem av dyret. -
3. Det avlivede og avblødde dyret skal transporteres til slakteriet på en hygienisk måte og så raskt som mulig. Uttak av mage og tarmer, men ikke annen slaktebehandling, kan utføres på stedet under tilsyn av den offentlige veterinæren. Alle indre organer som er tatt ut, skal følge det avlivede dyret til slakteriet med opplysninger om at de tilhører dette dyret.
◄M23 -
4. Dersom det går mer enn to timer mellom slakting og ankomst på slakteriet, skal dyret kjøles. Dersom klimaforholdene tillater det, er aktiv kjøling ikke nødvendig. -
5. En erklæring fra driftsansvarlig for det næringsmiddelforetaket som har alt opp dyret, med angivelse av dyrets identitet og eventuelle veterinærpreparater eller andre behandlinger som dyret har fått, behandlingsdatoer og tilbakeholdingstider, skal følge det avlivede dyret til slakteriet.
►M23 -
6. Det offisielle sertifikatet fastsatt i kapittel 5 i vedlegg IV til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/2235* skal følge det slaktede dyret til slakteriet eller sendes på forhånd i et hvilket som helst format.
◄M23 -
7. Det avlivede dyret skal være egnet til konsum etter en undersøkelse post mortem som er utført i slakteriet i samsvar med forordning (EF) nr. 854/2004, herunder eventuelle ytterligere prøver som kreves ved nødslakting. -
8. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal følge eventuelle instrukser angående bruken av kjøttet som den offentlige veterinæren gir etter undersøkelsen post mortem.
►M15 -
9. – – –
◄M15
Kilde: Lovdata.no
Levendedyrkontroll på gården (Ante mortem i felt)
Alle dyr som skal benyttes til mat (unntatt viltlevende vilt) må undersøkes mens de er i live.
Dette kalles ante mortem-kontroll. Bare offentlige veterinærer kan utføre denne kontrollen.
For dyr som kommer levende inn til slakteriet, blir ante mortem-kontrollen utført på slakteriet av offentlige veterinærer ansatt i Mattilsynet.
For dyr som avlives utenfor slakteriet skal ante mortem-kontrollen fra 1. mai 2025 kun utføres av veterinær som ikke er ansatt i Mattilsynet. Veterinæren må ha en utdanning som gir kompetanse som offentlig veterinær og være utpekt av Mattilsynet til å utføre denne kontrollen.
Produsenten må selv dekke veterinærens kostnader ved ante mortem-kontroll.
Når kan ante mortem-kontroll utenfor slakteriet utføres?
Ante mortem-kontroll utenfor slakteriet kan utføres i disse tilfellene:
Nødslakt
Dette gjelder dyr som er utsatt for en ulykke eller en uforutsett hendelse, og som derfor ikke kan transporteres levende til slakteriet.
Når et dyr må nødslaktes, må du fylle ut et sertifikat:
Mer informasjon om nødslaktordningen.
Oppdrettsvilt avlivet på driftsenheten
Oppdrettsvilt kan avlives på oppdrettsstedet (opprinnelsesenheten), når Mattilsynet har gitt tillatelse til dette.
Det er ulike sertifikater som kan følge med dyrene inn til slakteriet:
- Ante mortem sertifikat for oppdrettsvilt som slaktes på opprinnelsesenheten.
Dette sertifikatet skal benyttes når kravene i animaliehygieneforskriften, jf. forordning (EF) 853/2004 vedlegg III avsnitt III nr. 3 bokstav a – j, er oppfylte.
I sertifikatet bekrefter offentlig veterinær at ante mortem-kontrollen er gjennomført med tilfredsstillende resultat og at slaktingen og avblødningen er utført korrekt. -
Ante mortem sertifikat for oppdrettsvilt som slaktes på opprinnelsesenheten - med egenerklæring.
Dette sertifikatet skal benyttes når kravene i animaliehygieneforskriften, jf. forordning (EF) 853/2004 vedlegg III avsnitt III nr.3a er oppfylte. Når forutsetningene i bestemmelsens bokstav a og b er oppfylt, kan oppdretter selv (driftsansvarlig) ved en egenerklæring, bekrefte at slaktingen og avblødningen er korrekt utført. Slik erklæring står nederst i sertifikatet. Offentlig veterinær skal ha gjennomført en ante mortem kontroll med tilfredsstillende resultat.
Se mer informasjon i veiledning for søknad om tillatelse til avliving av oppdrettshjort på oppdrettsenheten.
Feltslakting
Feltslakting innebærer avliving og avbløding av et begrenset antall storfe, sau og geit, svin og hest på gården.
Når det er godkjent av Mattilsynet, kan et begrenset antall andre dyr enn oppdrettsvilt avlives på gården. Dette gjelder for inntil (per gang)
- tre storfe
- ni sauer eller geiter
- seks svin
- tre hester
Dette gjelder ikke for oppdrettsvilt.
Vilkår som må være oppfylte ved feltslakting
Det skal foreligge en avtale mellom slakteriet og eieren av dyret.
Mattilsynet skal informeres skriftlig om en slik avtale.
Dersom en dyreeier ønsker å avlive dyrene på gården før skrottene transporteres til slakteriet, må hen på forhånd inngå en skriftlig avtale med det godkjente slakteriet som skal motta skrottene. Dyreeier eller slakteriet plikter å informere Mattilsynet i den regionen slakteriet ligger.
Veterinær skal underrettes minst tre dager før planlagt slakt
Slakteriet eller eieren av dyrene som skal slaktes skal underrette den offentlige veterinæren om datoen og tidspunktet for slaktingen minst tre dager før den planlagte slaktingen av dyrene.
Den offentlige veterinæren må forsikre seg om at det foreligger en avtale mellom dyreeier og slakteriet og at Mattilsynet er informert om slaktingen.
En offentlig veterinær er en veterinær som har spesialkompetanse til å utføre spesifikke, lovpålagte kontrolloppgaver. For å bli offentlig veterinær med kompetanse til å utføre ante mortem kontroll i felt, må man ha deltatt på opplæring, bestått en test og være utpekt av Mattilsynet.
Veterinærer som har fullført og bestått avsluttende prøve i kurset om ante mortem kontroll på opprinnelsesenheten, arrangert av NMBU og Mattilsynet, vil motta et kursbevis. Dette beviset bekrefter at de er utpekt av Mattilsynet for denne oppgaven.
Den offentlige veterinæren som foretar kontrollen ante mortem av dyret beregnet på slakting, skal være til stede på slaktetidspunktet.
Den offentlige veterinæren må foreta ante mortem kontroll av dyrene i henhold til regelverket.
Dyrene skal være øremerket og identifiserbare i tråd med regelverket. Den offentlige veterinæren må også sikre at avliving og avblødning foregår på en måte som ivaretar krav til dyrevelferd og hygiene.
Mobil enhet for avblødning og transport skal være fra et godkjent slakteri.
Den mobile enheten som skal brukes til avbløding og transport av de slaktede dyrene til slakteriet, skal sikre hygienisk håndtering og avbløding av dyrene og riktig håndtering av blod. Den skal også være en del av et slakteri som er godkjent av Mattilsynet.
Mattilsynet kan imidlertid tillate avbløding utenfor den mobile enheten dersom blodet ikke er beregnet på konsum, og slaktingen ikke finner sted i restriksjonssoner eller gårder som er pålagt restriksjoner.
Den mobile enheten som skal brukes til avliving, avblødning og/eller transport, må være egnet til de arbeidsoperasjoner den skal brukes til. Det er krav om at den mobile enheten gjør det mulig med hygienisk håndtering og avbløding av dyrene og riktig håndtering av blod. Dersom nødslaktebiler oppfyller kravene over og er godkjent av Mattilsynet, kan disse brukes til avliving, avblødning og/eller transport til slakteriet.
Enheten skal være en del av et slakteri som er godkjent av Mattilsynet. Enheten og slakteriet må sammen oppfylle alle krav til et slakteri.
Den mobile enheten kan være en del av flere slakterier, men det må til enhver tid være klart hvilket permanent slakteri den er godkjent som en del av.
Det er ikke krav om at avliving må foregå i den mobile enheten. Det er ikke forbud mot avliving med fritt prosjektil, men både dyrevelferd og hygiene må være ivaretatt.
De avlivede og avblødde dyrene skal så snart som mulig transporteres direkte til slakteriet på en hygienisk måte.
Uttak av mage og tarmer, men ikke annen slaktebehandling, kan utføres på stedet under tilsyn av den offentlige veterinæren. Alle indre organer som er tatt ut, skal følge det avlivede dyret til slakteriet med opplysninger om at de tilhører dette dyret.
Kjøling av dyr i perioden mellom slakt og ankomst til slakteri
Dersom det går mer enn to timer mellom tidspunktet for slakting av det første dyret og tidspunktet de slaktede dyrene ankommer slakteriet, skal de slaktede dyrene kjøles.
Aktiv kjøling er ikke nødvendig dersom klimaforholdene tillater det.
Her må det gjøres en vurdering av temperatur og transporttid til slakteriet.
Meld til slakteri om når dyrene kommer
Dyreeieren skal på forhånd underrette slakteriet om tidspunktet de slaktede dyrene ventes å ankomme, og skrottene skal håndteres uten unødig opphold etter ankomst til slakteriet.
Den offentlige veterinæren må sikre at slakteriet er kjent med når dyrene ankommer slakteriet.
Sending av matkjedeinformasjon til slakteri
Dyreeier skal sende opplysninger om næringsmiddelkjeden (matkjedeinformasjon) til slakteriet på forhånd. Slakteriet skal motta opplysningene minst 24 timer før skrottene ankommer slakteriet.
Når dyr skal slaktes til humant konsum skal det alltid gis relevante opplysninger til slakteriet. Bonden må melde inn dyr til slakt med matkjedeinformasjon på samme måte som de pleier, og i hht de krav og frister som slakteriet stiller.
Opplysningene skal sendes slakteriet minst 24 timer før dyrene/skrottene ankommer slakteriet. Dette gjelder uavhengig av om dyrene avlives i felt eller fraktes levende til slakteriet. Før dyr avlives i felt, må den offentlige veterinæren vurdere matkjedeinformasjon for å sikre at dyret/dyrene er egnet til humant konsum.
Matkjedeinformasjon skal inneholde relevante opplysninger, og skal omfatte:
- status for gården og regionen når det gjelder dyrehelse,
- om gården eller regionen er underlagt restriksjoner pga. dyresykdommer eller mistanke om eller påvisning av agens eller sykdommer som kan påvirke folkehelsen.
- dyrenes helsetilstand og om veterinærpreparater eller andre behandlinger som dyrene har fått og som har en tilbakeholdelsestid på mer enn null dager, samt behandlingsdato og tilbakeholdelsestid.
- resultat av relevante analyser som er utført på prøver tatt fra dyrene eller andre prøver tatt for å diagnostisere sykdommer som kan påvirke kjøttets trygghet, herunder prøver som er tatt som ledd i overvåking og kontroll av zoonoser og restmengder.
- Dersom det er relevant for folkehelsen, må det opplyses om det resultatene av tidligere undersøkelser ante mortem og post mortem av dyr fra samme opprinnelsesenhet, herunder særlig rapporter fra den offentlige veterinæren på slakteriet.
- Produksjonsdata som kan indikere sykdom må også inngå i matkjedeinformasjonen.
- Annen informasjon som må være med er navn og adresse til den private veterinæren som vanligvis er engasjert på gården.
Den offentlige veterinæren skal utstede et helsesertifikat som sendes med skrottene til slakteriet.
Dette sertifikatet (AM sertifikat for storfe, sau, geit, svin og hest slaktet på opprinnelsesenheten skal benyttes når kravene i animaliehygieneforskriften, jf. forordning (EF) 853/2004 vedlegg III avsnitt I kap.VIa, er oppfylte.
Slakting til eget bruk - hjemmeslakting
Du har lov til å slakte egne dyr og bruke kjøttet i egen husholdning, såkalt hjemmeslakting.
Her har du selv kontroll over både slakteprosessen og den videre håndteringen av kjøttet fram til du selv og familien spiser det.
Du har ikke lov til å gi bort eller selge hjemmeslaktet kjøtt. Du kan kun bruke det i egen husholdning.
Du må følge kravene i dyrevelferdsregelverket om avlivning av dyr og dyrevelferd ved hold av dyr. I alle andre tilfeller må slakting og omsetning av kjøtt følge kravene i hygieneregelverket.
Regelverk
Forskrift om avliving av dyr
Kilde: Lovdata.no
Forskrift om velferd for produksjonsdyr
Kilde: Lovdata.no
Kjøttkontrollrapporter etter slakting
Kjøttkontroll er Mattilsynets kontroll av dyr før og etter slakting med tanke på dyras helse, velferd og egnethet til mat. Undersøkelse av bakgrunnsinformasjon om dyra er også en del av kjøttkontrollen.
Hensikten med kjøttkontrollen er å fange opp mulige risikoer for dyrehelse, dyrevelferd, samt å hindre at kjøtt som ikke er egnet til mat kommer på markedet.
Mattilsynet sender kjøttkontrollrapport til deg som eier dyrene når:
- Vi erklærer dyr/kjøtt uegnet til mat. Da inneholder rapporten vedtak om kassasjon.
- Vi har gjort registreringer knyttet til dine dyr. Disse registreringene gjelder forhold som kan ha betydning for dyrehelse, dyrevelferd eller merking av dyr og er kun til orientering.
Kjøttkontrollrapport er ikke en oppfølging av dyreholdet eller slakteriet.
Dyreeier har rett på informasjon om hva vi har registrert. Disse registreringene gjelder forhold som kan ha betydning for dyrehelse, dyrevelferd eller merking av dyr. Registreringen er ikke å anse som et vedtak fra Mattilsynet, og det er ikke uttalerett eller klagerett på registreringen.
Vår kjøttkontrollrapport er knyttet til funn og vedtak i henhold til vår kontroll, og ikke rettet mot ditt dyrehold som ved et ordinært tilsyn. Dyreeier har innsynsrett og anledning til å be om å få slettet åpenbart feilaktige registreringer, for eksempel der det er registrert på feil dyreart. Som hovedregel vil ikke registreringer som angår dyrehelse og dyrevelferd medføre kassasjon av det levende dyret, men observasjonen kan inngå i helhetsvurderingen av skrotten.
Hvordan bruker Mattilsynet registreringer gjort i forbindelse med kjøttkontroll?
Registreringene som blir gjort i kjøttkontrollen er viktige for at Mattilsynet tidlig kan oppdage forhold i besetningen som kan ha betydning for dyrehelse og dyrevelferd. Vi registrerer ikke alt. Det er kun de observasjonene som er ansett som særlig relevante, som blir registrert. Som hovedregel anses registreringene relevante i fem år fra kontrolltidspunktet.
Registreringer på enkeltdyr eller enkeltleveranser sier i seg selv lite om generell tilstand og rutiner i dyreholdet. I utgangspunktet er det først når vi har flere registreringer på dyr i samme leveranse eller registreringer i flere leveranser, at Mattilsynet vil vurdere om disse skal følges opp.
Dataene vil i tillegg gi et grunnlag for Mattilsynets arbeid med å risikobasere offentlig kontroll med dyrehold.
Dataene brukes også i kjøttkontrollen. Kontroll av slaktedyr fra dyrehold som har mange registreringer, kan være mer tidkrevende. For å kunne planlegge bemanningen av kjøttkontrollen, er det derfor viktig å vite når slike dyr kommer inn.
Flere av registreringene under viser til dyr som i de fleste tilfeller ikke vil være ansett som transportdyktige, og hvis de gjelder dine dyr, må du regne med at dette følges opp i annen saksbehandling. Vi viser for øvrig til transportveilederen.
Registreringer knyttet til levende dyr
Dersom det gjøres registreringer knyttet til dyreholdet eller transportegnethet vi mener skal følges opp, vil du enten bli kontaktet pr telefon, motta en egen rapport med ytterligere observasjoner og vurderinger, eller få besøk.
Dersom det gjøres registreringer knyttet til enkeltdyr med betydning for vår vurdering av egnethet til mat vil dette komme frem av kassasjonsvedtaket.
| Registrering | Beskrivelse |
| Åpne halesår, gris | En eller flere griser med åpne halesår antatt oppstått på gården |
| Lange klauver | Klauvene er unormalt lange eller deformerte. |
| Magre dyr 1 | For storfe: Melkeku: Hoftekammen er kantet, men så vidt palperbare fettputer på seteknuter. Torntappene er tydelige, men avrundet, og kjennes som individuelle forhøyninger. Tverrtaggene er avrundet, og med noe trykk kan man kjenne undersiden og identifisere hver enkelt. Ryggmuskulaturen er flat med et tynt fettlag. Hofter og ryggsøyle kan føles med lett trykk ved palpering. Bakfra kan ryggraden knapt sees. Godt utviklede muskler over hele kroppen. |
| Magre dyr 2 | For storfe: Melkeku: Ingen fettputer på seteknuter. Synlige tverrtagger. Torntappene er skarpe og fremstikkende. Kun lett trykk er nødvendig for å kjenne undersiden av og identifisere hver enkelt tverrtagg. Ryggmuskulaturen er konkav uten fettlag. Hofter og ryggsøyle er synlig. Bakfra er rygglinjen skarp og muskulaturen innsunket. |
| Skitne slaktedyr 1 | Skitne i en slik grad at det kan ha betydning for velferden i besetningen. For storfe: Område med møkk større enn en underarm, men
For småfe: Bredt område med møkk på bakparten. Ingen eller kun overfladisk møkk på andre områder på kroppen. Ingen eller mindre enn 2-3 cm i diameter store lesjoner med rødme i huden. Ingen dypere hudreaksjon. Møkk på mer enn 20 prosent av kroppen, men på under 50 prosent av kroppen. Ingen, eller små områder av rødme i huden (mindre enn en håndflate). |
| Skitne slaktedyr 2 | Skitne i en slik grad at det kan ha betydning for velferden i besetningen. For storfe: Et område med møkk større enn en underarm. Møkk sitter fast inntil huden, og
For småfe: En eller flere av følgende:
For svin: Møkk på mer enn 50 prosent av kroppen, eller at deler av kroppen er dekket at et tykt lag møkk. Erosjon i huden av alle størrelser. |
| Haleavvik storfe | Kort hale, skjevstilling |
| Andre kliniske funn | Kliniske funn som viser forhold som er av betydning for dyrehelse, dyrevelferd og egnethet til mat |
| Hakk i øret | Flere dyr i leveransen med synlige, like hakk i ytre øre |
| Skade på hase/framkne, storfe | Større skader eller hevelser på dyret.
|
| Mangler iht. merkeforskriftene | Dyr som ikke er merket i henhold til regelverket |
| Andre oppstallingsskader oppstått på gården | Tegn på kronisk tilstand med antatt bakgrunn i oppstallingsforhold, f.eks. nakkesår, bursitt, bogsår eller liggesår |
| Annet | Andre forhold som kan ha betydning for dyrevelferd/dyrehelse i dyreholdet, for eksempel unormalt ville/stressa dyr, vekstforstyrrelser |
| Haleløse griser | Grop der halefestet skulle vært, eller så vidt en halestubb. |
| Tovet ullfell | Ett eller flere dyr i leveransen har tydelig filtet ull, der det ikke er mulig å presse finger ned til hud |
| Vekstforstyrrelse | Alder/vekt, unormale proporsjoner |
Utvidet sykdomsregistrering
Utvidet sykdomsregistrering (USR) er en dokumentasjon av bestemte typer funn på slakteskrotter.
Les hva som dokumenteres og hvordan du får tilgang på dokumentasjonen
Aktuelle veiledere
Veileder til transportregelverket
Har du spørsmål til innholdet kjøttkontrollrapporten du har fått? Ta kontakt med avsenderen.
Kontaktinformasjon til avsender står nederst i rapporten du mottar fra Mattilsynet.