Plantegifter (plantetoksiner)

Fakta om plantegifter

Frukt, bær, grønnsaker og andre matplanter inneholder planteforbindelser som har viktige funksjoner i plantecellene og kan også påvirke biologiske funksjoner i kroppen.

I tillegg til disse stoffene kan planter også ha plantegifter. Dette er sekundære forbindelser som ikke inngår i plantens vekst, utvikling eller reproduksjon, men kan være involvert i plantenes immunforsvar mot mikroorganismer og insekter. 

Dette er de mest kjente plantegiftene

Under får du en oversikt over de mest kjente plantegiftene som kan forkomme i mat, og som er regulert av forskrift om visse forurensede stoffer i mat.

Cyanogene glukosider

Kjerner/frø fra blant annet rosefamilie kan inneholde cyanogene glukosider, som frigjøres til blåsyre (hydrogencyanid) i magen. Noe av blåsyren vi får i oss omsettes og fjernes, men det er skadelig dersom vi får i seg for mye blåsyre. Produkter med høyt innhold av cyanogene glukosider er bambusskudd, kassava og bitre mandler.

Erukasyre

Erukasyre er en enumettet omega-9 fettsyre som finnes i oljerike frø fra Brassicaceae-familien av planter, spesielt i rapsfrø og sennep. Den kommer hovedsakelig inn i næringskjeden når rapsolje brukes i industriell matproduksjon og hjemmekokkelering i noen land. Data viser også at rapsolje  og fiskeolje er hovedkildene til eruka syre i fôr til oppdrettsfisk. Eruka syre -innholdet øker med totalt fettinnhold, både hos oppdretts- og ville fisk, og det er spesielt høyt i fiskelever, fiskeolje og fet fisk, som makrell.

Erukasyre kan knyttes til hjerte-, kar- og leverskader.

Glykoalkaloider

Poteter inneholder flere typer av alkaloider. En type alkaloider er glykoalkaloidene solanin og chakonin, som opphopes på de samme stedene som klorofyllet. Bladene, stammen og blomstene inneholder derfor mer glykoalkaloider enn selve rotknollen, poteten.

Dyrkingsbetingelser, potetsort og behandlingsrutiner er avgjørende for innholdet av glykoalkaloider. For mye glykoalkaloider medfører at potetene smaker bittert og kan gi en giftvirkning.

For høyt innhold av disse stoffene  gjør at potetene smaker bittert og kan gi en giftvirkning. Innholdet av glykoalkaloid i poteter øker betraktelig når de blir utsatt for sollys og fysisk skade, men også når de blir utsatt for vanlig lampelys over noen dager. Derfor er det viktig at poteter blir oppbevart mørkt.

Poteter skal lagres mørkt og kjølig

Hydrogencyanid (blåsyre/cyanogene glykosider)

Matvarer som aprikoskjerner, mandler, linfrø, bambus og cassava inneholder cyanogene glykosider. Det kan være stor variasjon i innholdet mellom plantesorter, for eksempel søt og bitter cassava. Disse substansene inneholder kjemisk bundet cyanid som kan frigjøres når plantecellene skades, for eksempel ved maling eller tygging, da cyanogene glukosider kommer i kontakt med nedbrytende enzymer. Mengden som frigjøres, avhenger av matkilden og behandling/forberedelse.

Cyanid er akutt giftig ved å binde seg til hemoproteiner, noe som forstyrrer oksygentransporten.

Opiumalkaloider

Opiumsvalmuen inneholder opiumalkaloider som morfin og kodein. Valmuefrø inneholder i utgangspunktet ikke, eller kun svært lave nivåer av, opiumalkaloider.  Valmuefrø kan imidlertid bli forurenset av alkaloider som et resultat av insektskader eller ved forurensning av frø under høstingen ved at støvpartikler fra stråene fester seg til frøene.

Opiumalkaloider påvirker sentralnervesystemet og kan gi ruspåvirkning.

Pyrrolizidinalkaloider

Pyrrolizidinalkaloider (PA) er naturlige toksiner som visse ugressarter produserer som beskyttelse mot skadedyr. De opptrer i to former; som tertiære pyrrolizidinalkaloider eller i oksidert tilstand som pyrrolizidin-N-oxider (NO). Ugressartene som produserer pyrrolizidinalkaloidene vokser hyppigst i tropiske og sub-tropiske strøk. PA-forurensning i te og urteteer fra slike strøk kan potensielt være et problem. Dersom PA-produserende ugress vokser i te/urtete-plantasjen, kan plantedeler fra ugresset følge med ved innhøsting av te/urtete-bladene.

En del PAs omdannes i leveren til metabolitter som er skadelig for lever og utvikling av kreft kan heller ikke utelukkes ved inntak over tid.

Tropane alkaloider

Tropane alkaloider finnes i store mengder i frø av ugress i piggepleslekten. Hvis disse ugressene vokser i åkeren, kan avlingen bli forurenset med tropane alkaloider ved innhøsting. Piggeplefrøene er små og vanskelige å fjerne, særskilt i avlinger som selv består av små frø/korn, slik som hirse, durra, bokhvete og mais.

Tropane alkaloider kan gi effekter på blant annet spytt- og svetteproduksjon, hjerterytme og produksjon av magesyre.

Delta-9-tetrahydrocannabinol (THC), ekvivalenter kommer

Regelverk om denne plantegiften er under utvikling. Den er vedtatt i EU, men Hampfrø kan inneholde spor av delta-9-tetrahydrocannabinol -THC). Hampfrø i seg selv inneholder i prinsippet ikke THC, men frøene kan være forurenset med sporstoffer av THC på frøskallet. Hampfrø er ikke omfattet av narkotikaforskriften. Hampfrøprodukter omsettes derfor per i dag lovlig som næringsmidler på EØS-markedet, også i Norge.

Delta-9-tetrahydrocannabinol er sentralnervøst dempende og i noen grad hallusinogent.

Regelverk om plantegifter i mat

Grenseverdier for plantegifter i mat er fastsatt i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

En grenseverdi er et maksimumsnivå av et stoff som er tillatt i mat. Grenseverdier for plantegifter er fastsatt i EU, og implementert i norsk rett. Europakommisjonen legger til grunn vitenskapelige vurderinger fra EUs mattrygghetsorgan, EFSA.

Det er fastsatt grenseverdier for plantegifter i næringsmidler for følgende toksiner:

• Erukasyre
• Tropanalkaloider
• Hydrogencyanid
• Pyrrolizidinalkaloider
• Opiumalkaloider
• (Delta-9-tetrahydrocannabinol (Δ9 -THC) ekvivalenter kommer)