2. Om Mattilsynet

Mattilsynet er et statlig, landsdekkende direktorat og tilsyn. Samfunnsoppdraget vårt strekker seg fra jord og fjord til bord, og berører både virksomheter og innbyggere innenfor sjømat og landbruk, næringsmiddelindustri, detaljhandel, serveringssteder og kosttilskudd. Vi fører også tilsyn med at kosmetikk som produseres og omsettes, er trygg. Norske varer og dyr er en del av den globale handelen, og vi har også et oppdrag å kontrollere at det som importeres og eksporteres oppfyller krav til internasjonal handel.

Figur 1 viser overordnet styring av Mattilsynet, Landbruks- og matdepartementet har det overordnede administrative og budsjettmessige ansvaret for Mattilsynet.

Figur 1 viser overordnet styring av Mattilsynet. Stortinget vedtar våre rammer, mens Landbruks- og matdepartementet har det overordnede administrative og budsjettmessige ansvaret for Mattilsynet. — Figur 1. Overordnet styring av Mattilsynet. Design: Flisa Trykkeri

2.1 2.1 Vårt strategiske kompass viser retningen

Vi har samlet beskrivelsen av samfunnsoppdraget, våre roller, vår visjon og identitet, våre ambisjoner og verdier i ett dokument: Mattilsynets strategiske kompass.

Kompasset er et felles verktøy som skal hjelpe oss å nå målene våre og vise retningen vi skal utvikle oss i. Ved at vi bruker det aktivt i arbeidet vårt, ønsker vi at brukerne våre skal oppleve oss som et mer formålsorientert tilsyn som hjelper både virksomheter og innbyggere i å gjøre rett.

Figur 2: Figuren viser Mattilsynets strategiske kompass, som inneholder vårt oppdrag, vår identitet, våre ambisjoner og våre verdier. Mattilsynets visjon er "Sammen trygger vi fremtiden for mennesker, dyr og natur". — Figur 2. Mattilsynets strategiske kompass

2.2 2.2 Mattilsynets viktigste aktiviteter for å oppfylle samfunnsoppdraget

Norsk og europeisk matforvaltning bygger på grunnsynet om at kvaliteten på sluttproduktet er et resultat av de samlede påvirkningene produktet utsettes for i hele produksjonsprosessen. Hva du spiser og drikker påvirkes av alt som har foregått på reisen fra fjord og jord til bord. Vår oppgave er å se sammenhengene, overvåke og ha oversikt over tilstanden, være til stede langs hele matkjeden, og mest der risikoen er størst. Vår oppgave omfatter også å være til stede der dyr og planter som ikke inngår i matkjeden holdes og omsettes.

Virksomheter og innbyggere har ansvaret for å følge regelverket. Vår oppgave er å hjelpe dem å gjøre rett og forebygge regelverksbrudd, og kontrollere at regelverket følges gjennom egnede tiltak. Det gjør vi ved å:

Figur 3: Figuren viser Mattilsynets virkemidler og arbeidsoppgaver. Blant disse er å overvåke status og utvikling på et ansvarsområde, utvikle og påvirke regelverk, veilede om regelverk, håndheve regelverk og ha en god beredskap for håndtering av hendelser og kriser. — Figur 3: Mattilsynets virkemidler; jf. Landbruks- og matdepartementets økonomi - og virksomhetsinstruks

2.2.1 2.2.1 Utvikle og påvirke regelverk

Det viktigste virkemiddelet vi har i arbeidet med å oppfylle samfunnsoppdraget er regelverket vi forvalter. EØS-retten dekker nærmere 90 prosent av det regelverket vi utvikler og forvalter. Vi deltar og påvirker regelverksutviklingen i EU i tidlig fase, og på de områdene det er viktigst for norske interessenter og myndigheter.

Vi lager utfyllende regelverk, der EØS-regelverket åpner for det, og nasjonalt regelverk på områder som ikke er omfattet av EØS-avtalen, der det er hensiktsmessig. I alt regelverksarbeid innhenter vi synspunkter fra berørte parter og avveier ulike hensyn og interesser. Vi forvalter cirka 350 forskrifter.

Andre avtaler og «de tre søstre» I tillegg til EØS-avtalen er Norge forpliktet av WTO-avtalen. På matområdet er avtalen om sanitære og plantesanitære tiltak (SPS-avtalen) og avtalen om tekniske handelshindre (TBT-avtalen) de mest relevante. SPS-avtalen legger stor vekt på arbeidet i «de tre søstre» som er samlebetegnelsen for de tre standardsettende organisasjonene Codex Alimentarius (FAO/WHOs standardsettende organ for matområdet), IPPC (International Plant Protection Convention) og WOAH (World Organisation for Animal Health).

Alle regelverksendringer legges ut til åpne høringer på våre nettsider, der både virksomheter, interessenter og innbyggere kan komme med høringssvar. Der regelverksutviklingen foregår på EU-nivå, er det viktig at denne interessentinvolveringen skjer tidlig nok, slik at innspillene kan brukes i forhandlingene i Brussel.

Regelverksarbeidet både i Norge, EU og resten av verden, påvirkes gjennom arbeidet med globale standarder og normer som legger grunnlaget for enkeltlands beskyttelsesnivå, herunder fra «de tre søstre» (se faktaboks). I disse organene har Norge en viktig og selvstendig stemme i forbindelse med standardsettende aktivitet som danner rammene for internasjonal handel med dyr, planter og produkter. Gjennom det internasjonale arbeidet skal Norge påvirke internasjonale prosesser for å ivareta norske interesser. Derfor må vi delta og gi innspill til fora som legger føringer for og fastsetter internasjonalt regelverk, standarder og normer.

2.2.2 2.2.2 Håndheve regelverk

Gjennom tilsynsaktiviteten følger vi opp og kontrollerer at regelverket vi forvalter følges av virksomheter og innbyggere. Kontrollforordningen setter krav til hvordan kontrollene skal foregå, og god dialog med de vi er på tilsyn hos er en grunnstein i dette arbeidet. Viktige føringer for disse aktivitetene er at de skal være risikobaserte, slik at vi bruker ressursene der det gir størst effekt, og at vi bruker virkemidlene som er nødvendig for å sikre at regelverket følges.

Utvikling av inspektører som er trygge i rollen og som kommuniserer godt, i kombinasjon med verktøy som hjelper inspektøren i arbeidet, er viktig. Vi har produktteam som både jobber med utvikling av generelle tilsynsverktøy og bruk av data for et mer risikobasert tilsyn.

Fremover vil produktteamene også jobbe med å gi inspektørene mer målrettede verktøy tilpasset utfordringene og mulighetene innen det enkelte tilsynsområdet/domenet.

2.2.3 2.2.3 Veilede om regelverk

Vi legger vekt på bedre dialog og veiledning til virksomheter og innbyggere. God dialog for å lære av og forstå våre interessenter og for å kunne veilede godt om regelverket. Vi veileder og informerer på nett, på telefon, på tilsyn, i dialogmøter og via sosiale og tradisjonelle medier.

Produktteamet nettløsninger utvikler nye mattilsynet.no med enklere oversikt over regelverkskrav og tilgjengelig veiledning på våre områder. Teamet har utviklet en innholdsmodell som gjør veiledning tilgjengelig i den kanalen brukeren har behov for. Det betyr at vi kan dele det samme innholdet løpende på mattilsynet.no, på vårt intranett, og via programmeringsgrensesnitt (API) til andre nettsteder eller systemer. Dette vil gjøre det enklere å gjøre rett og redusere risikoen for at ansatte og brukere får ulik forståelse av regelverket.

Gode nettløsninger er et langsiktig arbeid som henger sammen med produktutviklingen i andre produktteam. Flere digitale og selvbetjente løsninger med innebygd god veiledning vil virke effektiviserende for Mattilsynet og forenklende for brukerne.

2.2.4 2.2.4 Overvåke status og utvikling på område

God kunnskap om status og utviklingstrekk er viktig for vårt arbeid. Vi innhenter kunnskap gjennom kunnskapsstøtteinstitusjonene, se faktaboks. Disse institusjonene skal være oppdaterte på nasjonal og internasjonal forskning innfor deres respektive områder, og bistår Mattilsynet med å designe overvåknings- og kartleggingsprogrammene på et overordnet nivå. I tillegg benytter vi Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) til levering av uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger. Vi kjøper også tjenester fra en rekke laboratorier.

KUNNSKAPSSTØTTEINSTITUSJONER Folkehelseinstituttet Kimen Havforskningsinstituttet Norsk institutt for bioøkonomi Norges miljø- og biovitenskaplige universitet Veterinærinstituttet

Mer bærekraftige matsystemer og mer sirkulær bioøkonomi medfører nye kunnskapsbehov. Ressursene skal utnyttes bedre, men faren for fremmedstoffer og smittestoffer i mat og miljø skal ikke øke. Særlig gjeldende regelverk for animalske biprodukter hindrer i dag utvikling av blant annet nye innsatsvarer som fôr. Vi samarbeider med næringene, kunnskapsstøtten og Norges forskningsråd for å frembringe kunnskap som grunnlag for oppmyking av regelverket.

2.2.5 2.2.5 Ha god beredskap for håndtering av hendelser og kriser

Mattilsynet har de siste fem årene håndtert 200-300 beredskapshendelser årlig; små og store hendelser innen våre forvaltningsområder. Det er grunnlag for å si at hendelsene har blitt godt håndtert, men endringer i risikobildet har gradvis påvirket vår beredskaps- og hendelseskapasitet. Det er en tydelig trend at flere av hendelsene er store i omfang.

Risikobilde i endring

Pandemien og krigen i Ukraina, sammen med førstegangs utbrudd av aviær influensa (AI), Newcastlesykdom (ND) og storfetuberkulose, er eksempler på flere mer komplekse og sammenfallende hendelser vi har håndtert. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) omtaler sannsynligheten for flere hybride scenarier i sine trusselvurderinger. Sammen med FN sine framskrivninger av klimautfordringer kan dette sette folke-, dyre-, fiske- og plantehelsen på prøve. Mattilsynets omgivelser er svært komplekse, med stor fagbredde, svært mange virksomheter, et omfattende regelverk, avanserte systemer og stor gjensidig avhengighet. Stor kompleksitet, økende endringstakt, digitalisering og nye trusler fører til at vi vil bli eksponert for ulike typer uønskede hendelser:

«Tradisjonelle» hendelser (skader og ulykker, teknisk svikt, kriminelle handlinger osv.)
Andre typer krevende driftshendelser
Sammensatte hendelser (hybride hendelser)
Utenkbare/uforutsette/overraskende hendelser

Det har de siste årene vært en økning i hendelser av type 3 og 4, en utvikling som trolig forsterkes i årene som kommer. Slike sammensatte, komplekse og ofte langvarige hendelser karakteriseres av at de er vanskeligere å forutse, et hendelsesforløp som er vanskeligere å forutsi, og et mindre forutsigbart konsekvensbilde. Hendelsene er i tillegg mer dynamiske og mindre styrbare. Endringene i risikobildet vil føre til flere hendelser, både enkle hendelser og mer komplekse og langvarige. Dette stiller krav til Mattilsynet; etaten må ha kapasitet til å håndtere flere samtidige langvarige hendelser.

Sivilt-militært samvirke

Skillelinjene mellom fred, krise og krig har blitt mer utydelige de siste årene, og Mattilsynet har en sentral rolle i totalforsvaret, samfunnssikkerhet og beredskap. Vi sitter som medlem i Sentralt Totalforsvarsforum og i Kriseutvalget for atomberedskap. Vi er også med som faste medlemmer i Helseberedskapsrådet og i Beredskapsutvalget for biologiske hendelser (BUB). Mattilsynet møter også i samvirkekonferansene i regi av DSB eller Forsvaret. Det gir viktige sivile og militære kontaktpunkter, til andre etater, samt avdekker ulike grenseoppganger og problemstillinger det er viktig å avklare.

Mattilsynet har også jevnlig kontakt og møter med veterinærene i Forsvaret med mål om å finne minnelige og forsvarlige løsninger på problemstillinger som kommer opp ved militære forflytninger av utstyr, kjøretøyer, næringsmidler og arbeidshunder. Med tanke på den store øvelsen Nordic Response i 2024 er vi allerede i gang med et nordisk samarbeid både sivilt og militært for å sørge for en mest mulig uhindret passasje i øvelsesfeltet mellom landene i nord.

2.3 2.3 Organisasjon

Figuren forklarer vår rolle som både direktorat og tilsynsmyndighet. Direktoratet styrer og utvikler hele virksomheten basert på rammer fra Stortinget, EU, føringer fra departementene. Direktoratsrollen utøves av hovedkontoret. Tilsyn er en faglig uavhengig rolle og utføres i regionene. — Figur 4. Utdrag fra Mattilsynets strategiske kompass

Vi utfører oppdraget vårt gjennom å være veileder, myndighetsutøver og beredskapsaktør.

Figur 5: Figuren viser Mattilsynets organisasjonskart med de øverste lederne på hovedkontoret og i Mattilsynets fem regioner. — Figur 5. Mattilsynets organisasjonskart 1. januar 2023

2.4 2.4 Mattilsynet i media 2022

Mattilsynets virke har stor offentlig interesse. Hvert år mottar vi ca. 1000 henvendelser fra media. I 2022 var det totalt 11 850 artikler som omtalte Mattilsynet, og vi var i tillegg avsender av 52 pressemeldinger.

Medieomtalen i 2022 var hovedsakelig positiv eller nøytral. Riksdekkende medier benytter seg av informasjon fra Mattilsynets egne kilder, som presserommet med pressemeldinger, nettsider eller sosiale medier.

Figurene nedenfor viser fordeling av positiv, nøytral og negativ omtale i et utvalg av saker i 2022 fordelt på måneder, kombinert med saker som har hatt bred dekning i lokale og riksdekkende medier.

Figur 6: Figuren viser en vekting av mediesaker i 2022 hvor Mattilsynet er representert. Hvert år mottar Mattilsynet cirka 1000 henvendelser fra media. I 2022 var det totalt 11 850 artikler som omtalte Mattilsynet, og vi var i tillegg avsender av 52 pressemeldinger. — Figur 6. Vekting av mediesaker i 2022 hvor Mattilsynet er representert. Kilde: Infomedia.

2.5 2.5 Nøkkeltall

Tabell 1: Hovedtall

Hovedtall	2020	2021	2022
Antall ansatte	1 281	1 248	1 245
Antall avtalte årsverk	1 226	1 195	1 190
Antall utførte årsverk	1 106	1 075	1 076
Samlet tildeling og mottatte belastningsfullmakter post 01-99	1 434 489 983	1 471 970 000	1 550 648 000
Utnyttelsesgrad post 01-29	96 %	98 %	97 %
Driftsutgifter *	1 361 277 672	1 431 558 256	1 460 796 960
Lønnsandel av driftsutgifter	68 %	67 %	66 %
Lønnsutgifter per årsverk **	829 985	886 165	893 722

Mattilsynet er et bruttobudsjettert forvaltningsorgan. Les mer om vurderinger av nøkkeltall i kapittel 3 Aktiviteter og resultater og i kapittel 6 Årsregnskap.

*Det er benyttet regnskapstall fra artskontorapporteringen for nøkkeltall på driftsutgifter og lønnsutgifter.

** I tidligere årsrapporter er dette beregnet ved å dividere summen av kontoklasse 5 på antall årsverk. Fra og med 2022 er dette beregnet i henhold til DFØs anbefalte metodikk. Alle tre årene er beregnet i henhold til ny metodikk.