2. Om Mattilsynet

Norsk og europeisk matforvaltning bygger på grunnsynet om at sluttproduktet er et resultat av de samlede påvirkningene produktet utsettes for gjennom hele produksjonsprosessen. Hva du spiser og drikker påvirkes av alt som har foregått på reisen fra fjord og jord til bord. Vår oppgave er å se sammenhengene, overvåke og ha oversikt over tilstanden, være til stede langs hele matkjeden, og mest der risikoen er størst. Vi har også oppfølgingsansvar for dyr og planter som ikke inngår i matkjeden, som kjæledyr og prydplanter.

Vi utfører oppdraget vårt gjennom å være veileder, myndighetsutøver og beredskapsaktør.

Virksomheter og innbyggere har ansvaret for å følge regelverket. Vår oppgave er å hjelpe dem å gjøre rett, forebygge regelverksbrudd og kontrollere at regelverket følges gjennom egnede tiltak. Det gjør vi ved å:

Overvåke status og utvikling

God kunnskap om status og utviklingstrekk er fundamentet for vårt arbeid. Vi innhenter kunnskap gjennom våre kunnskapsstøtteinstitutter og gjennom egen aktivitet (offentlig kontroll og annen offentlig aktivitet). Disse instituttene har nasjonal og internasjonal forskningsaktivitet innenfor sine respektive områder, og bistår Mattilsynet med overvåknings- og kartleggingsprogrammer. 

Kunnskapsstøtteinstitutter:

• Folkehelseinstituttet
• Havforskningsinstituttet
• Norsk institutt for bioøkonomi
• Veterinærinstituttet

Vi får også kunnskapsstøtte fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Danmarks tekniske universitet (DTU) og en rekke laboratorier. Vi samarbeider med næringene, kunnskaps-støtteinstituttene og Norges forskningsråd for å frembringe kunnskap.

I tillegg benytter vi Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) til å utarbeide uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger.

Utvikle og påvirke regelverk

Det viktigste virkemiddelet vi har i arbeidet med å oppfylle samfunnsoppdraget er å utvikle og å følge opp regelverket vi forvalter. Regelverket som Mattilsynet forvalter er i all hovedsak EU-regelverk som er tatt inn i EØS-avtalen. Om lag 40 prosent av alt regelverk som er tatt inn i EØS-avtalen faller innenfor Mattilsynets samfunnsoppdrag. Vi deltar og medvirker i regelverksutviklingen og har en ambisjon om å prioritere områdene som er viktigst for norske interessenter og myndigheter.

Vi lager utfyllende regelverk, der EØS-avtalen åpner for det, og nasjonalt regelverk på områder som ikke er omfattet av EØS-avtalen, der det er hensiktsmessig. Vi forvalter over 300 forskrifter. Vi har stor oppmerksomhet på å gjennomføre forpliktelsene i EØS-avtalen på en god måte, med utgangspunkt i de ressursene vi har, se tabell 8 i statistikkvedlegget. I alt regelverksarbeid har vi ambisjon om å innhente synspunkter fra berørte parter og avveie ulike hensyn og interesser. Det er behov for at vi blir bedre på å synliggjøre konsekvensene av det regelverket som foreslås. 

Alle regelverksendringer legges ut til åpne høringer på våre nettsider, der både virksomheter, innbyggere og andre interessenter kan komme med høringssvar. Der hvor regelverksutviklingen foregår på EU-nivå, er det viktig at denne interessentinvolveringen skjer tidlig nok, slik at innspillene kan brukes i forhandlingene i Brussel.

Vi bidrar også til å styrke aktørene på matområdet gjennom informasjons- og dialogmøter. Vi har nå jevnlige interessentmøter for EU/EØS-saker. Interessentmøtene bidrar til økt kompetanse, deling av aktuelle saker, innspill til oss og perspektiver fra Brussel delt av EU-delegasjonen. På våre nettsider deler vi relevante saker fra EUs høringsportal «Have your say», for å gi informasjon om at våre interessenter kan gi høringsinnspill direkte til Europakommisjonen.

Regelverksarbeidet, både i Norge, EU/EØS og resten av verden, påvirkes gjennom arbeidet med globale standarder og normer som legger grunnlaget for enkeltlands beskyttelsesnivå, herunder fra de tre standardsettende organisasjonene:

• Codex Alimentarius (matområdet)
• International Plant Protection Convention (hindre introduksjon og spredning av skadegjørere på planter og planteprodukter)  
• Verdens organisasjon for dyrehelse

I disse organene har vi ambisjon om å ivareta Mattilsynet norske interesser i forbindelse med standardsettende aktivitet som danner rammene for internasjonal handel med dyr, planter og produkter. Det er utfordrende å sikre tilstrekkelig deltakelse på de viktigste områdene. Arbeidet blir både viktigere og mer krevende som følge av endringer i den geopolitiske situasjonen i verden.

Veilede om regelverk

Vi legger vekt på god dialog og veiledning til virksomheter og innbyggere. Vi veileder og informerer på nett, på telefon, på tilsyn, i dialogmøter, via smilefjesordningen og via sosiale og tradisjonelle medier.

Vi lanserte nye hjemmesider, med mål om å gi enklere oversikt over regelverkskrav og mer tilgjengelig veiledning på våre områder. Vi har strukturert og organisert informasjon og innhold på en måte som gjør veiledning tilgjengelig i flere kanaler. Det betyr at vi kan dele det samme innholdet på mattilsynet.no, på vårt intranett, og via programmeringsgrensesnitt (API) til andre nettsteder eller systemer. 

Gode nettløsninger er et langsiktig arbeid. Vi har som mål å utvikle flere digitale og selvbetjente løsninger med innebygd, god veiledning, som skal gjøre det enklere å gjøre rett, og redusere risikoen for at ansatte og brukere har ulik forståelse av regelverket. 

Håndheve regelverk

Vi forvalter lover og forskrifter, vi fører tilsyn med at krav og regler blir etterlevd og fatter vedtak der det er nødvendig ved regelverksbrudd. 

Gjennom tilsynsaktiviteten følger vi opp og kontrollerer at regelverket følges av virksomheter og innbyggere. Kontrollforordningen setter krav til hvordan kontrollene skal foregå. God og tillitsfull dialog med de vi er på tilsyn hos er grunnleggende. Viktige føringer for flere av disse aktivitetene er at de skal være risikobaserte, slik at vi bruker ressursene der de gir størst effekt, og at vi bruker nødvendige og forholdsmessige virkemidler for å sikre at regelverket følges.

Inspektører som er trygge i rollen og som kommuniserer godt, i kombinasjon med verktøy som hjelper inspektøren i arbeidet, er viktig. Vi jobber med kompetanseutvikling, utvikling av generelle tilsynsverktøy, samt registrering og bruk av data for et mer kunnskaps- og risikobasert tilsyn.

Vi følger i tillegg opp en rekke brukerinitierte oppgaver, blant annet søknad om godkjenning, sertifisering og attestering. Omfanget varierer fra år til år.

Ha beredskap for håndtering av hendelser og kriser

Mattilsynet har de siste fem årene håndtert 200–300 beredskapshendelser årlig; små og store hendelser innen våre forvaltningsområder. Vi har lang erfaring med beredskap og å håndtere utbrudd av sykdommer. Tidlig oppdagelse og god håndtering av hendelser, i samarbeid med næringene, virksomheter og innbyggere, er avgjørende både for å redusere konsekvensene av hendelser og for å opprettholde eller forbedre status på Mattilsynets forvaltningsområder. Antall hendelser varierer fra år til år, men vi ser en utvikling i retning av mer sammensatte og kompliserte hendelser som krever mer av oss – se tabell 11 i statistikkvedlegget. 

Mattilsynet er organisert i to forvaltningsnivåer, hvor regionene utgjør det ene forvaltningsnivået og hovedkontoret det andre. Direktoratsrollen utøves av hovedkontoret som styrer og utvikler hele virksomheten basert på rammer fra Stortinget og føringer fra departementene. Vi utvikler og påvirker regelverk som virksomheter og innbyggere skal følge, og avklarer og formidler hvordan det skal forstås. Vi overvåker status og utvikling på områdene våre og behandler klager på vedtak som er gjort av tilsynet.

Tilsyn er en faglig uavhengig rolle og utføres av regionene. Hovedkontoret og regionene er uavhengige forvaltningsorganer etter offentleglova og forvaltningsloven. 

Direktoratet består av fem fagavdelinger som utgjør hovedkontoret. Den offentlige kontrollen utøves av fem regioner. 

Mattilsynet er et bruttobudsjettert forvaltningsorgan. Les mer om vurderinger av nøkkeltall i kapittel 4 Styring og kontroll og i kapittel 6 Årsregnskap.

Noter

1. Tallet er korrigert, da tallet som ble oppgitt i årsrapporten for 2022 var feil.
2. Det er benyttet regnskapstall fra artskontorapporteringen for nøkkeltall på driftsutgifter og lønnsutgifter.