3. Årets aktiviteter og resultater

God plantehelse

Vi vurderer at plantehelsen i Norge fortsatt er god sammenlignet med de fleste andre land. Likevel utgjør import av planter og andre smitteførende varer en betydelig risiko for at nye alvorlige planteskadegjørere introduseres. Global handel, økende totalvolum av importerte varer og press på å få varene raskt ut i omsetning, bidrar til å øke denne risikoen.  

Vi ser at formeringsmateriale til norsk produksjon av prydplanter, frukt og bær i økende grad baseres på importert plantemateriale. Privat import og netthandel representerer også en særlig risiko samtidig som at klimaendringer og endret tilgang og bruk av plantevernmidler bidrar til at plantehelsestatusen kan være i endring. 

Det er ikke registrert nye alvorlige planteskadegjørere for Norge i år, men det er nye påvisninger av regulerte skadegjørere som tidligere er kjent å forekomme i deler av landet. Blant annet ble det påvist rød marg og rød rotråte i bærproduksjon, løkhvitråte i matløkproduksjon og potetcystenematode (PCN) i jord i forbindelse med utbygging. 

Regulerte skadegjørere
Regulerte skadegjørere er planteskadegjørere (insekter, sopp, bakterier, virus og nematoder) som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser og som er oppført på lister i plantehelseregelverket. 

Det ble også påvist pærevisnesjuke i både plante- og fruktproduksjon av pære, og almesyke ble registrert i parkanlegg både i Kristiansand og Sogn og Fjordane. Mange av påvisningene skyldes at næringen selv sender inn prøver hvor skadegjørere blir påvist. 

Vi har hatt spesiell oppmerksomhet på de følgende regulerte skadegjørere: 

Pærebrann

Det kjente utbredelsesområdet for pærebrann har økt betydelig de siste årene og sykdommen forekommer nå i kystområdene fra Møre i nord til fylkesgrensen mellom Agder og Telemark i sør.  

Pærebrann ble påvist i en planteskole, samtidig som flere andre planteskoler er utsatt for smittepress fra nærområdene. Arbeidet med kartlegging og bekjemping krever mye ressurser, og for den kommende sesongen gjør vi noen endringer i pærebrannforvaltningen, blant annet justeringer av soneforskriften. 

Ramorum greinvisning 

Vi har gjort flere funn av Ramorum-greinvisning i planteskolene, men det ikke ble avdekket smitte i importkontrollen. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har oppdatert sin tidligere risikovurdering for skadegjøreren og blant annet konkludert med at videre spredning og økt genetisk mangfold kan øke skadepotensialet.  For å få bedre oversikt over smittesituasjonen vil vi gjennomføre et kartleggingsprogram der det også vil bli undersøkt hvilke genetiske linjer av Phytophthora ramorum som forekommer. 

Sharkavirus i plomme  

Vi har gjort en kartlegging av sharkavirus i alle distrikter med plommedyrking. Dette har gitt oss ny kunnskap og gir et bedre grunnlag for framtidig regulering/kategorisering av dette viruset. Sharkavirus ble påvist i 141 prøver fra 35 lokaliteter. Totalt tok vi ut 2 467 prøver fra i alt 143 lokaliteter.  

Mottakskontroll av planter

Tilsyn med mottakskontroll av importerte planteskoleplanter i 2023 viste variert etterlevelse av regelverket. Bare drøye 50 prosent av de nærmere 70 virksomhetene vi førte tilsyn med, hadde tilfredsstillende rutiner. En god mottakskontroll er en viktig barriere mot innførsel av skadegjørere. Når dette systemet ikke fungerer er det en stor risiko for introduksjon av alvorlige planteskadegjørere som har stort skadepotensiale for norsk natur- og grøntmiljø, samt landbruk- og matproduksjon. For å redusere denne risikoen, avdekke avvik og avvise sendinger, gjennomfører vi også løpende offentlig kontroll med et utvalg importerte plantesendinger og andre sertifikatpliktige varer. 

Sertifisering av settepoteter 

Sertifisering gir trygghet for at potetene er frie for flere alvorlige skadegjørere som for eksempel potet-cystenematode og ringråte. Innholdet av vanlig forekommende sjukdommer (virus, bakterier og sopp) skal være så lavt som mulig, og må være innenfor definerte verdier. Det var ingen funn av alvorlige planteskadegjørere i settepoteter. Mattilsynet sertifiserte vel 10 000 tonn settepoteter i sesongen 2022–2023. Omsetningen i 2023 ligger på omtrent samme nivå som de siste årene, men betraktelig høyere enn for noen år tilbake.  

Prøvetaking av matpoteter

Siden 2019 har vi også årlig tatt ut prøver i norsk matpotetproduksjon for å kartlegge forekomsten av lys ringråte, mørk ringråte, potetkreft og to arter av rotgallnematoder. Målet er å ha kunnskap om status og utrydde skadegjørerne, noe som på sikt kan åpne for eksport av matpoteter. Lys ringråte er kjent å forekomme, mens de andre skadegjørerne aldri er påvist i denne kartleggingen.  Det ble ikke gjort noen funn i de prøvene som ble tatt ut.

Mottak av digitale plantesunnhetssertifikater 

Vi har opprettet et produktteam som har i oppdrag å digitalisere sertifikathåndteringen knyttet til planteimporten.  Dette vil på kort sikt gjøre kontrollen av digitale sunnhetssertifikater enklere, og spare inspektører og importører for tid. På lengre sikt, vil vi ha muligheten til å automatisere deler av jobben til importør og inspektør, som i sin tur vil føre bedre kontroll på varene som kommer over grensen, samt spare ytterligere tid som igjen blir frigjort til kontroll av sendinger knyttet til risiko. Summen av dette vil bidra til å redusere risiko knyttet til import av planter.

Revisjon av plantehelseforskriften 

Vi prioriterer arbeidet med revisjon av plantehelseregelverket, og har vært i dialog med kunnskapsstøtteinstitusjoner og involverte næringer om hvilke skadegjørere som bør reguleres i Norge og tilhørende produksjonskrav for å hindre forekomst av disse. Vi har sammen med Miljødirektoratet bestilt en vurdering av risiko knyttet til import av planter med jord.

Lansering av det digitale funksjonstestregisteret 

Plantevernmidler spres hovedsakelig til miljøet gjennom spredeutstyret. For å sikre at utslippene er så minimale som mulig skal spredeutstyret kalibreres og funksjonstestes jevnlig. Kontrollen gjennomføres av funksjonstestere godkjent av Mattilsynet. I april lanserte vi et digitalt funksjonstestregister. Ved årsskiftet mottok vi 1 350 kontrollrapporter for spredeutstyr som brukes i åker- og frukthager. Vi prioriterer å videreutvikle det digitale funksjonstestsystemet til å inkludere kontrollrapporter for veksthussprøyter.

God fiskehelse og god fiskevelferd

Norge er verdens største produsent av laks. Forvaltningsområdet er preget av høy biologisk risiko, kompleks regulering og forvaltning, og en høyteknologisk næring i rask utvikling.

Biosikkerheten er i mange områder for dårlig, og det er betydelige utfordringer med både meldepliktige og ikke-meldepliktige sykdommer. Antallet lusebehandlinger er fortsatt høyt, men det totale antallet er redusert fra 4 176 i 2022 til 3 583 i 2023. Behandling mot lakselus med ikke medikamentelle metoder er en viktig årsak til stress og håndteringsskader på fisken, og gjør den mer mottakelig for smitte og sykdom. Antallet innrapporterte hendelsesmeldinger knyttet til matfisk er redusert fra 1 830 i 2022 til 1 419 i 2023. Medikamentellfri avlusing utgjør 34 prosent av alle meldingene på matfisk og er fortsatt den viktigste årsaken.

Årlig akkumulert dødelighet er ifølge Veterinærinstituttet sin fiskehelserapport (2023) på landbasis er 16,7 prosent for laks og 14 prosent for regnbueørret. Det er store variasjoner mellom ulike geografiske områder og virksomheter. 

Vestlandet har i flere år utmerket seg med høyest dødelighet, noe som blant annet kan skyldes et stort antall åpne oppdrettsanlegg i sjø med liten avstand. I slike områder er det vanskelig å etablere og opprettholde god biosikkerhet for å begrense spredning av lakselus og smitte, noe som vises i antallet avlusninger, sykdomsutbrudd og høy dødelighet. Transport av levende fisk og bruk av servicefartøy og utstyr bidrar også til spredning av smitte og sykdom. 

Når det gjelder dødelighet hos settefisk har vi ikke like gode data. Veterinærinstituttet har i Fiskehelserapporten for 2023 beregnet dødelighet i settefiskanlegg til 37,7 millioner laks over 3 gram og 2,4 millioner regnbueørret over 3 gram. For laks representerer dette en økende trend de siste årene. 

Sykdom 

Per i dag mangler både vi og næringen en fullstendig oversikt over utbredelsen av smittsomme sykdommer. Dette fordi flere sykdommer ikke er meldepliktige.  Vi jobber med å gjøre disse meldepliktige ved at de settes på såkalt «Liste G». Listeføring i kategori G innebærer ikke offentlig sykdomshåndtering, men meldeplikt, som vil bidra til bedre overvåking/oversikt. 

Mattilsynet har utarbeidet forslag til kriterier for listeføring i kategori G. De har vært på høring, og Mattilsynet arbeider med å fastsette endelige kriterier. 

Infeksiøs lakseanemi (ILA)

ILA (infeksiøs lakseanemi) er en listeført sykdom som skal bekjempes av myndighetene, og vi har i 2023 håndtert 18 utbrudd. Dette er en liten økning fra 15 utbrudd i 2022. Antall utbrudd i Nord-Norge er redusert, men har økt i Sør-Norge med over halvparten av utbruddene i Vestland fylke. Mer vekt på forebygging og bedre biosikkerhet også i settefiskfasen kan være medvirkende årsak til færre ILA-utbrudd i region Nord.  

Forekomsten av ILA-virus varianten HPR0 har økt i alle deler av produksjonsfasen. Det ser ut som HPR0 utgjør en vesentlig risikofaktor for utbrudd av ILA. En god del ILA-tilfeller i sjøanlegg er koblet til settefiskanlegg der fisken har fått påvist HPR0. Mattilsynet planlegger å listeføre HPR0 i kategori G slik at den blir meldepliktig.

Vi er i sluttfasen med ny, oppdatert beredskapsplan for infeksiøs lakseanemi.  Arbeidet er gjennomført i samarbeid med kunnskapsstøtte og i dialog med næringsorganisasjonene. Dette har medført en mindre inngripende håndtering av enkeltfunn av ILA på stamfisk. Påvist ILA-virus på enkelt fisk medfører båndlegging, men basert på individtesting av det meste av populasjonen kan det gis tillatelse til fortsatt omsetning av rogn.  

Vi vil i 2024 prioritere arbeid med å ferdigstille beredskapsplanen for infeksiøs lakseanemi (ILA) og sikre god implementering. Som ledd i det videre arbeidet med utryddelsesprogrammet for ILA vil det fastsettes ny mal for restriksjonssoneforskrift og i tillegg en overvåkingsforskrift for ILA-prøvetaking i alle anlegg med laksefisk. Oppdatert kunnskapsstatus og erfaring fra arbeidet med ILA-utbrudd er faktorer som legges til grunn i dette arbeidet. 

Pancreas disease (PD)

Det var 58 utbrudd av pankreassykdom (PD), fire av dem i Nordland. Siden dette området skal være fri for PD, har vi og berørte næringsaktører lagt ned betydelige ressurser i å begrense denne smitten. For norsk lakseoppdrett er det viktig å unngå at PD etablerer seg utenfor det såkalte endemiske området, da dette vil kunne medføre store fiskevelferdsmessige og økonomiske konsekvenser.  

Bakteriell nyresykdom (BKD)

Det har vært en økning i påvisninger av bakteriell nyresyke (BKD). Omfanget er 12 lokaliteter med hovedvekt i produksjonsområde 6 (Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag). 
Det er ukjent smittekilde for begge områdene og ingen sammenheng mellom dem, men innad i produksjonsområdene kan mangelfull biosikkerhet trolig forklare noe av spredningen.

Andre sykdommer

Det ble også bekreftet to nye tilfeller av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Møre og Romsdal og i Buskerud. Det har vært ett utbrudd av krepsepest. 

Biosikkerhet

Vi har gjennom tilsyn avdekket at mange aktører ikke har tilstrekkelige system og rutiner for å sikre at krav i regelverket om god biosikkerhet følges. Derfor har vi publisert en veileder for biosikkerhetsplaner, som skal legges til grunn ved godkjenning av etablering av nye anlegg og ved utvidelse av anlegg. Vi har utarbeidet kriterier for klassifisering av risiko knyttet til fiskehelse, og risikoklassifisert nesten alle anlegg i drift.

Som et ledd i å bedre biosikkerhet har vi i samarbeid med Veterinærinstituttet og Standard Norge opprettet en komite, som skal utarbeide en standard for desinfeksjon av avløpsvann og inntaksvann. Komiteen består av næringsaktører, forskningsmiljøer og representanter fra forvaltningen.  

Biosikkerhet vil være tema i konsernrevisjonene vi gjennomfører hos de store oppdrettsselskapene. Vi planlegger også regelmessig gjennomgang av alle anlegg, for å kontrollere om de oppfyller krav til godkjenning. Vi skal øke prøvetakingen for å kartlegge sykdomssituasjonen, noe som også vil styrke Veterinærinstituttets diagnosegrunnlag. 

Samarbeid med Kystvakten

Mattilsynet inngikk i 2022 en formell avtale med Kystvakten etter å ha samarbeidet uformelt i mer enn fem år.  Avtalen omhandler blant annet samarbeid om uanmeldte inspeksjoner av havbruksinstallasjoner.  Det betyr at det blir flere uanmeldte inspeksjoner fra Mattilsynet sammen med Kystvakten i årene framover.  Dette er et viktig supplement til tilsynsmetodene våre.

I 2023 gjorde vi sammen med Kystvakten 21 inspeksjoner. I september gjorde vi fem uanmeldte tilsyn av fire slakte/bløggebåter og et landslakteri. Da ble det avdekket pumping av fisk som fremsto som livløs og uten tegn til gjelleaktivitet. Vi fant også at alle nødslaktefartøyene det ble ført tilsyn med ikke bedøvet og avlivet fisken i henhold til vilkårene. I et konkret tilfelle fattet vi hastevedtak om umiddelbar stans i slaktingen og omsetningsforbud av fisken som var tatt om bord i bløggebåten. Vi kalte inn næringsorganisasjonene til møte for å presentere våre funn og diskutere videre oppfølging. Næringen iverksatte på bakgrunn av funnene et arbeid med utvikling av en bransjestandard, som vi ønsker velkommen. Vi skal i 2024 gjennomføre uanmeldte tilsyn på slaktebåter for å følge opp at praksis for håndtering og slakting av syk/død fisk gjennomføres på en forsvarlig måte.  

Lakselus

Næringen har ansvar for å forebygge smitte fra lakselus gjennom god internkontroll i anleggene. Vi har derfor de siste årene sendt ut ukentlige lakselus- rapporter til næringen og andre interessenter. Rapporten er utarbeidet av Havforskningsinstituttet, og er ett av våre bidrag inn i det forebyggende arbeidet.

Automatisk lusetelling

Regulering av trafikklyssystemet for havbruk og Mattilsynets oppfølging av lakselus er blant annet basert på næringens innrapportering av antall lus pr. fisk. Det er usikkert om ukentlig rapportering basert på dagens manuelle telling eller bruk av ikke-standardiserte automatiske tellemetoder, er nøyaktige nok til å gi et riktig bilde av utslipp av lakselus fra anleggene. Flere fisk i merdene, lukket teknologi og havbruk på mer eksponerte områder er eksempler på at den manuelle tellemetoden for lakselus ikke lenger egner seg som basis for framtidsrettet telling av lakselus. 

Vi jobber med å tilrettelegge for bedre og automatiserte metoder for å telle lus. Målet er å kunne erstatte krav til manuell lusetelling med automatisk lusetelling.  

Dette vil gi oss bedre og mer reelle lusetall til enhver tid, og et bedre statistisk tallgrunnlag for å bestemme nivået av lakselus i anleggene. 

Vi har derfor, sammen med Standard Norge, opprettet en standardkomite for automatisk lusetelling. Komiteen består av forskningsmiljøer, interessenter og leverandørene av nye teknologiske løsninger. Når ny ordning for å godkjenne metodene for lusetelling er på plass, vil det være naturlig å endre regelverket og fase ut den manuelle tellemetoden. Dette vil også kunne åpne for en bedre og mer fleksibel forvaltning av lakselus, der behovet for en fast lusegrense kanskje ikke lenger er nødvendig.  

Produktteam akva har flyttet manuell lakselusrapportering til ny versjon av Altinn samt utviklet et eget maskingrensesnitt for rapportering av lakselusdata. Dette tillater flere sluttbrukere å implementere denne forenklingen i deres systemer, og om lag 80 prosent av mottatte rapporter kommer i dag gjennom dette grensesnittet. 

Avlusing av fisk

Hovedårsaken til hendelser i matfiskanlegg er fortsatt den ikke-medikamentelle avlusningen. Oppdretter gjennomfører avlusning for å holde seg under den forskiftfestede lusegrensen, som er satt for å beskytte villaksen. Resultatet er håndteringskrevende og belastende behandlinger som har vist seg å gi forøket dødelighet.

I 2024 er fiskevelferd i forbindelse med avlusningsoperasjoner et prioritert tilsynsområde.

Velferdshendelser

Hovedandelen antallet av innmeldte velferdsmessige hendelser er fra matfisk/stamfiskanlegg, men andelen meldinger om svært alvorlige hendelser er høyere for settefiskanleggene. Ved en hendelse i et settefiskanlegg blir ofte en stor andel fisk skadet eller dør. Vi har ikke gode nok data til å ha en god nok oversikt over årsakene til velferdshendelsene, da en betydelig del av hendelsene rapporteres som «annet» istedenfor å oppgi den faktiske årsaken. Likevel har vi en del data som viser at skader og dødelighet knyttet til utsett av fisk og sår er betydelig. Videre viser Veterinærinstituttet sin fiskehelserapport at ikke-infeksiøse sykdommer, som blant annet kan skyldes produksjonsforhold, er en viktig årsak til helseproblemer og dødelighet i settefiskanlegg. Når det gjelder matfiskanlegg har vi i tillegg til skader etter avlusing også registrert en økning i meldinger om manetangrep, og vi antar at høstens tilsig av uvanlig mye perlesnormanet har vært en årsak til dette. Mattilsynet utvikler et nytt innmeldingsskjema for å forbedre datafangsten fra disse sakene, og dette arbeidet er nå i sluttfasen. 

Rensefisk

Bruk av rensefisk er ett av næringens virkemidler for å begrense lakselus. Havforskingsinstituttets risikorapport og erfaringer fra vårt eget tilsyn viser at næringen har for lite kontroll med rensefiskens velferd og dødeligheten.  

For å sikre rensefisken bedre velferd har vi fulgt opp flere saker der rensefisk ikke utsorteres når laks skal behandles. Konsekvensen av manglende utsortering er at rensefisken gjennomgår en unødvendig og belastende behandling. 

Vi har presisert krav til utsortering av rensefisk før behandling som nå skal på høring, samt avgjort en klagesak som fastslår Mattilsynets praksis i slike saker.

Tilsyn med bruk av rensefisk vil også være et prioritert tilsynsområde i 2024.

Regelverksutvikling 

Dagens velferdsregelverk er vanskelig å følge opp i praksis, kravene er generelle og overordnede uten konkrete bestemmelser tilpasset ulike arter og ledd i produksjonssyklusen. Slik regelverket er utformet i dag er det vanskelig å måle om regelverket er oppfylt. 

Mattilsynet vil prioritere arbeidet med nytt velferdsregelverk med generelle bestemmelser om fiskevelferd og konkrete bestemmelser tilpasset ulike arter og ulike ledd i produksjonskjeden. Konkrete krav må kunne måles ved bruk av velferdsindikatorer, krav til innrapportering av data, og tydeliggjøre handlingsplikt, forbud og ansvar. 

Gjennom arbeidet med nye stortingsmeldinger om havbruk og dyrevelferd vil vi bidra til en bedre og mer effektiv regulering av havbruksnæringen, som også ivaretar hensynet til fiskens helse, velferd og miljøet. 

Vi har også spilt inn forslag til NFD om nytt velferdsregelverk som følge av at krav til fiskehelse er erstattet av den nye dyrehelseforordningen.

I forbindelse med Europakommisjonens arbeid med revidert dyrevelferdsregelverk ble det gjennomført en fakta-undersøkelse (fact-finding) der målet var å samle informasjon om norsk oppdrettsnæring. Vi håper dette kan gi et godt grunnlag for kommisjonen sitt framtidige arbeid med den nye dyrevelferdsforordningen. 

Vi jobber sammen med Fiskeridirektoratet om å revidere internkontrollforskriften. Vi mener forskriften må utformes på en måte som dekker alle tekniske løsninger, driftsmodeller og lokasjoner som land, hav, kystnært, helkjededrift og som også kan omfatte nye framtidige teknologier og driftsformer.

Havbruk til havs er en mulig ny industri i Norge. Vi deltar i arbeidet med å utvikle rammer og regelverk blant annet gjennom bestillinger fra NFD og deltakelse i arbeidsgrupper.  Vi har gitt innspill om at regelverket må utformes på en måte som stimulerer aktørene til å ivareta fiskens helse og velferd i alle ledd fra design av anlegg til drift og slakt. Regelverket må være teknologinøytralt, enkelt for aktørene å etterleve, sikre tydelig ansvar mellom de involverte sektormyndighetene og legge til rette for en effektiv forvaltning. 

Vi har besvart en konkret bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet om forventninger til fremtidige funksjonskrav til landbaserte anlegg. Innspillet til funksjonskrav er nå til behandling i departementet og det forventes et forslag til funksjonskrav i forskrift sendes på høring innen rimelig tid. 

Kunnskap og utvikling

Kunnskap og godt og riktig datagrunnlag er avgjørende for både næring og oss med tanke på å kunne iverksette gode tiltak. Innhenting av data og datakvalitet er en prioritert oppgave, og vi har iverksatt ulike løsninger som gjør relevante data fra næring, andre etater og tilsyn tilgjengelig for analyser og statusvurderinger. 

Akvakulturnæringen har de siste årene tatt i bruk ny teknologi i operasjonene sine, blant annet økt bruk av sensordata og automatisk dataregistrering. Ettersom akvakulturnæringen har blitt mer dataintensivt, satser også Mattilsynet sterkt på å effektivisere tilsyn og virkemidler basert på næringens datafangst. Produktteam akva har utviklet digitale flater for Mattilsynets ansatte. SILD sammenstiller innrapporterte data på lokalitetsnivå, mens RogN gir tilgang til innmeldte rapporter. SILD gir en oversikt over en lokalitets status for lakselus, biomasse og slakt over tid, noe som forenkler arbeidet, sparer tid og tilrettelegger for en risikobasert kontroll. 

I 2023 ble systemet også utvidet slik at man kan sammenligne dødelighet mellom merder, lokaliteter, virksomheter og på geografisk nivå. Dette har bidratt til høyere kvalitet på dødelighetsdata. I SILD kan inspektører risikoklassifisere lokaliteter og sette anleggets helserisiko på en enhetlig måte. 91 prosent av anleggene er i dag risikoklassifisert på denne måten.

Ny teknologi – nye utfordringer som må løses

Selv om ny teknologi kan være viktige bidrag til å løse flere av dages utfordringer, kan bruk av ny teknologi også gi nye utfordringer. 

På oppdrag fra Mattilsynet publiserte Vitenskapskomitéen for Mattrygghet (VKM) kunnskapsoppdateringen Steril (triploid) laks – vurdering av helse og velferd (vkm.no) i november. Rapporten er et viktig kunnskapsgrunnlag for å vurdere om produksjon av for eksempel triploid laks kan skje innenfor rammene av dyrevelferdsloven og matloven. 

Et eksempel på en ny driftsform er produksjon av postsmolt i lukket anlegg i sjø. Dette er en driftsform som krever flytting av sjøsatt fisk. Sjøvannet i lukkede anlegg er oftest ikke desinfisert, og det medfører økt risiko for spredning av smitte. Kunnskapsgrunnlaget knyttet til denne driftsformen er begrenset, og vi er derfor involvert i flere prosjekter sammen med næringen og kunnskapsstøtte, hvor målet er få innhentet mer systematisk kunnskap om slike driftsformer. Denne vil være et viktig grunnlag for vårt arbeid med veiledning og tilsynsmateriell. 

Nye oppdrettsarter krever ny kunnskap

Det er i senere år gitt en del tillatelser til oppdrett av torsk, og vi får flere søknader om etablering av lokaliteter til produksjon av torsk. Kunnskap om risikofaktorer knyttet blant annet til smitte fra oppdrettstorsk til ville torskepopulasjoner er begrenset. Det er derfor utfordrende for oss å vurdere konsekvenser ved behandling av søknadene. Vi har satt i gang arbeid med kriterier for etablering av lokaliteter for produksjon av torsk. Vi vurderer nå om det eksisterende kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å kunne etablere flere torskelokaliteter.

Krafttak akvakultur

For å styrke vår innsats innen fiskehelse og fiskevelferd har vi iverksatt en rekke tiltak. Vi endrer Mattilsynets interne organisering av tilsynet på akvakulturområdet, for å bli mer effektive og enhetlige i vår forvaltning og styrke vår evne til å effektivt utnytte digitale teknologier og tilgjengelige data. Som en del av dette har vi etablert et eget revisjonsteam for dette området. I løpet av 2024 skal vi revidere seks av de største oppdrettsselskapene.  

Vi har som nevnt også etablert et eget produktteam akva som jobber med brukervennlige digitale løsninger og bedre datakvalitet på akvakulturområdet, og vi har utviklet et nytt system for risikobasert tilsyn. Biosikkerhet og velferd for oppdrettsfisk knyttet til lusebehandling er blant hovedutfordringene vi vil jobbe med i 2024, både gjennom konsernrevisjoner og fysiske tilsyn på enkeltlokaliteter.

God landdyrhelse

Dyrehelsen i Norge er fortsatt god, og antall utbrudd av svært alvorlige sykdommer som medfører omfattende bekjempelsestiltak var noe lavere enn året før. Vi har likevel håndtert utbrudd av flere dyresykdommer som vi i mange år har vært fri for, eller håpet vi var i ferd med å utrydde. Eksempler på slike sykdommer er storfetuberkulose, ringorm på storfe og høypatogen fugleinfluensa (HPAI). Risikobildet har endret seg de siste årene, blant annet ved at HPAI ser ut til å ha blitt endemisk i villfuglpopulasjonen vår. I tillegg ble afrikansk svinepest påvist i Sverige i september. 

Det er viktig at smittevernet i alle dyrehold tar hensyn til det endrede risikobildet, slik at vi kan hindre utbrudd av alvorlig smittsom dyresykdom hos holdte dyr i Norge i årene fremover.

I tillegg vil god overvåkning og god beredskap være avgjørende for å oppdage og håndtere og redusere negative konsekvenser av eventuelle utbrudd. Videre er det viktig at Mattilsynet har god og oppdatert oversikt over alle steder der det holdes dyr, og hvilke forflytninger av dyr som er gjort mellom anlegg. På sikt skal alle steder der det holdes dyr registreres og tildeles et unikt nummer. Mattilsynet forvalter et stort antall landdyrregistre og det vil ta tid før alle digitaliseringsbehov for registre er løst. Arbeidet er i gang. Team Produksjonsdyr har arbeidet med en pilot for nytt register for dyrehold, i første omgang for fjørfehold. 

Storfetuberkulose

I løpet av året har storfe i tre anlegg testet positivt for storfetuberkulose. Saneringsarbeidet foregår i tett samarbeid mellom næringen, Veterinærinstituttet og oss. Så langt er ikke sannsynlig smittekilde identifisert, og prøvetaking i kontaktanlegg pågår fortsatt. 

I Norge overvåkes storfetuberkulose i hovedsak gjennom kjøttkontrollen. I tillegg er det krav om obduksjon av selvdøde, avlivede kamelider og hjortedyr, samt innsendelse av prøver fra et utvalg slakterier fra definerte risikoområder. Det definerte risikoområdet ble endret, slik at det tas flere prøver fra slakterier i området rundt utbruddet. 

Kjøttkontroll
Den offentlige kjøttkontrollen innebærer at Mattilsynet vurder bakgrunnsinformasjon om alle dyr som skal slaktes. Alle dyr gjennomgår en levendedyr-kontroll før slakting, og alle skrotter og innvoller blir grundig undersøkt av oss etter slakting. Avhengig av hvilken art som slaktes foretar vi særskilte snitt og kontroller, for eksempel for å sjekke etter tuberkulose.

Mattilsynet har gjennom produktteamet for kjøttkontroll utviklet og pilotert systemstøtte for kjøttkontroll av hvitt kjøtt, samt videreutviklet eksisterende systemstøtte for rødt kjøtt. Løsningene våre gir konkret og tydelig informasjon i forkant av at dyrene ankommer slakteriene, noe som gjør at vår kontroll kan rette søkelys på leveranser med relevant profil.  

Det har blitt enklere å fange opp dyr og besetninger som kan utgjøre en risiko for både folkehelsa og dyrehelsa. Tidligere historikk gir oss mulighet til å fange opp produsenter som har forbedringspotensiale i sitt dyrehold. Datafangsten fra kjøttkontrollen i Mattilsynet er svært verdifull som datapunkter for risikobasering av tilsyn på dyrehelse og dyrevelferd. Datafangst fra kjøttkontroll, samt bekymringsmeldinger til lokalt mattilsyn, er sentrale elementer for teamet som skal jobbe med systemstøtte for landdyrtilsyn i 2024.

Fugleinfluensa

Vi hadde i 2023 ingen utbrudd av høypatogen fugleinfluensa (HPAI) i kommersielle fjørfeanlegg. Vi kan håpe det skyldes at smittevernet i kommersielle fjørfehold er godt. Imidlertid hadde vi to utbrudd i hobbyfuglehold, i tillegg til utbrudd i en fuglepark og et omfattende utbrudd blant hekkende villfugl, særlig i Øst-Finnmark.

I løpet av våren ble det stadig påvist fugleinfluensa på døde fugler langs hele kysten av Norge. I juli utviklet det seg et stort utbrudd av HPAI på ville fugler i Øst-Finnmark. Særlig ble den truede måkearten krykkje hardt rammet.  Vi samarbeidet med lokale myndigheter om informasjon og veiledning til publikum, og om iverksetting av tiltak, inklusive håndtering av smittet, død fugl. Det ble innført ferdselsforbud i enkelte verneområder med spesielt sårbare arter som et tiltak for om mulig å begrense skadeomfanget.

Rundt 25 000 døde fugler ble samlet inn og sendt til forbrenning. Det var første gang det ble samlet inn kadavre av ville fugler i et så stort omfang, og det oppstod mange problemstillinger som vi måtte avklare. 

Ville fugler som dør av HPAI er kategori 1 materiale og må avhendes ved forbrenning i godkjent forbrenningsanlegg eller graves ned på godkjent fyllplass. Verken avfallsforbrennings-anlegg eller fyllplass ligger til vårt forvaltningsområde. 

Det var utfordrende å avklare ansvarsforholdene og kravene til å hindre videre spredning av sykdom fra avfallsforbrenningsanlegg som tok imot smittede fuglekadaver.

I 2024 vil vi i samarbeide med Miljødirektoratet avklare og presisere hvordan framtidige utbrudd i villfuglpopulasjonen best kan håndteres.

Afrikansk svinepest på villsvin i Sverige

I september ble det påvist afrikansk svinepest på et villsvin i Fagersta kommune i Sverige. Sykdommen har senere blitt påvist på over 60 døde villsvin i samme område. Dette er første gang at denne alvorlige svinesykdommen blir påvist i Norden. Vi ser alvorlig på hendelsen og følger situasjonen i Sverige tett. Vi har siden påvisningen i Sverige hatt jevnlige møter med Miljødirektoratet, svinenæringen og andre relevante interessenter.  

Som en konsekvens av utbruddet i Sverige bestemte landbruks- og matdepartementet at villsvin skal utryddes fra Norge. Vi fikk sammen med Miljødirektoratet i oppdrag å oppdatere tiltakene i Handlingsplanen mot villsvin i tråd med det nye målet. Noen av tiltakene som anbefales er allerede innført, blant annet økt godtgjørelse for å sende inn prøver av felte villsvin. I tillegg er det innført en ny godtgjørelse for grunneiere når det gjelder villsvin felt på egen eiendom.

Skrantesjuke

Vi har gjennomført omfattende tilsyn og vedlikehold av grinder, og tilsyn med salteinnretninger og bruken av salt i Hardangervidda- og Nordfjella-sonen. 

Kunnskapsnivået om smitteforekomst på Hardangervidda er fremdeles for lav. Det ble skutt og prøvetatt færre rein under ordinær jakt på Hardangervidda enn tidligere år. Dette ga færre analyser og dårligere kunnskapsinnhenting enn tidligere. Det ble ikke påvist skrantesyke på villrein i 2023.

Vi og Miljødirektoratet leverte hver vår utdyping av planen for reetablering av villreinstammen i Nordfjella sone 1 til Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. 

Mistanken om skrantesjuke på tamrein i 2022 avdekket et behov for bedre planverk for håndtering av mistanke og påvisning av skrantesyke på tamrein. Vi har i samarbeid med næringen og Landbruksdirektoratet gjort et betydelig arbeid for å utarbeide en slik beredskapsplan. Planen vil bli ferdigstilt i første halvdel av 2024. 

Det ble påvist atypisk skrantesyke på ei elgku i Lierne i Trøndelag.

Ringorm

Ringorm forårsaket av Trichophyton verrucosum, førte i 2023 til et stort utbrudd i Trøndelag med påvisning i totalt 16 besetninger. Ikke siden 2019 har det vært et så stort utbrudd i Norge. Da ble T. verrucosum påvist i 15 besetninger i Rogaland. Mattilsynet har brukt mye ressurser på sporingsarbeid, informasjon og dialog, saneringsplaner etc. For Mattilsynet lokalt har dette påvirket prioriteringen av andre oppgaver. Håndteringen av denne sykdommen krever et tett samarbeid mellom Mattilsynet, Veterinærinstituttet og næringen. Samarbeidet har fungert godt, men det har vært en del uenigheter om Mattilsynets forvaltning av sykdommen i dette utbruddet.

Andre aktiviteter 

I tillegg til å håndtere sykdomsutbrudd, har vi arbeidet med å oppdatere mye av planverket for sykdomshåndtering, og på høsten ble det gjennomført en ESA-revisjon på beredskap.

Videre har vi arbeidet med forebyggende smittevern. Nettsidene våre har blitt oppdatert i flere omganger, og inneholder nå god veiledning om smittevern i ulike typer dyrehold. 

Ny registreringsløsning for fjørfe, etter nye krav i nytt dyrehelseregelverk, blir publisert i februar 2024. Den skal videreutvikles, og det skal startes på en løsning for svin.  

Det kommer fortsatt mange kjæledyr med flyktninger fra Ukraina. 84 prosent av kjæledyrene oppfyller dyrehelsekravene ved innreise til Norge. De dyrene som ikke oppfyller kravene i regelverket, må enten i karantene, returnere eller avlives. 

Arbeid med smittevern fremover

Arbeid med smittevern, særlig i fjørfehold og svinehold, vil fortsatt være høyt prioritert. I år vil arbeidet i stor grad dreie seg om veiledning og kommunikasjonstiltak for å nå ut til flest mulig.  

Arbeidet med planverket for håndtering av sykdommer vil fortsette. Erfaringer vi har gjort oss de siste årene viser at det er behov for å utvikle bedre beredskapsplaner også for håndtering av animalske biprodukter og særlig for håndtering av animalske biprodukter som oppstår ved sykdomsutbrudd (kadaver og husdyrgjødsel). 

De avfallsforbrenningsanleggene vi har i Norge i dag er ikke egnet for å ta imot og forbrenne større mengder store kadaver. Det kan derfor bli utfordrende å avhende kadaver av større dyr ved utbrudd av listeført sykdom.

Alle med ansvar for dyr skal sørge for at dyra holdes i samsvar med regelverket om dyrevelferd. Dette gjelder både for produksjonsdyr og kjæledyr. Vi har avdekket regelbrudd i mange dyrehold, noe som viser at dyrevelferden ivaretas i varierende grad for ulike dyrearter (landdyr og fisk) og driftsformer.

Vi lanserte i 2022 en handlingsplan for dyrevelferd med langsiktige og kortsiktige mål og prioriteringer for Mattilsynets arbeid innen dyrevelferdsområdet. Noen av de langsiktige målene er omtalt under. Mer om fiskevelferd er omtalt under kapittel 3.2, delkapitlet God fiskehelse og god fiskevelferd.

Oppfølging av Riksrevisjonens undersøkelse

Mattilsynet har iverksatt flere tiltak for å følge opp Riksrevisjonens undersøkelse fra 2019 og styrke innsatsen mot alvorlige brudd på dyrevelferdsloven. Vi har utarbeidet nye retningslinjer for vurdering av bruk av inngripende virkemidler (pri 1-saker), retningslinjer for kronisk dårlige dyrehold, rutiner for behandling av bekymringsmeldinger og rutiner for samarbeid med politiet.

Vi har gjennom 2023 jobbet videre med å systematisere tilgjengelige data slik at vi kan bruke disse som grunnlag for et mer risikobasert tilsyn. Vi har utarbeidet en ny kontrollveileder. Denne skal blant annet bidra til bedre forvaltningskvalitet og håndtering av alvorlige dyrevelferdssaker.  

Datadrevet risikobasering

I høst gjorde vi det digitale verktøyet Drisk (datadrevet risikobasering) tilgjengelig for en gruppe inspektører. Verktøyet skal hjelpe inspektørene til å plukke ut risikodyrehold som krever tilsyn. Drisk tar utgangspunkt i relevante historiske data og ved hjelp av kunstig intelligens skal verktøyet predikere risiko for dårlig dyrevelferd i dyrehold. Foreløpig inneholder Drisk kun data fra kjøttkontrollen, men vi har planer om å utvide datamodellen. 

Tilsyn med dyrevelferd 

Vi førte tilsyn med dyrevelferden i 1 975 dyrehold og registrerte regelbrudd i 54 prosent av dyreholdene. Oppfølging av bekymringsmeldinger og håndtering av kronisk dårlige dyrehold krever mye ressurser.

Siden Mattilsynets tilsyn hovedsakelig er risikobasert, fører vi tilsyn med et utvalg av norske dyrehold, der vi mener risikoen for regelbrudd er størst. Våre funn gir derfor ikke et representativt bilde av den generelle dyrevelferden i Norge, men de sier noe om regelverksetterlevelsen i dyreholdene vi har ført tilsyn med. Funnene blir nærmere omtalt i årsrapportene for dyrevelferd på Mattilsynets nettsider. 

Kronisk dårlige dyrehold 

I noen dyrehold får dyra dårlig tilsyn og stell over lang tid, og vi har fattet gjentatte vedtak om vesentlige utbedringer uten at det har ført til at dyra får det varig bedre. Arbeidet med disse dyreholdene er høyt prioritert. 

Selv om arbeidet med kronisk dårlige dyrehold er tidkrevende har vi, med hjelp av nye interne prosedyrer, effektivisert arbeidet for å redusere tiden frem til varig bedring eller avvikling av dyreholdet, der alvorlige brudd har blitt avdekket. 

Resultatet viser at når vi konsentrerer arbeidet om færre saker, sikrer vi varig bedring eller avvikling på kortere tid enn tidligere.  Dette indikerer at den nye arbeidsmetoden ser ut til å ha en effekt. Personer som i disse sakene viser seg å være uskikket til å ha dyr, og som oppfyller vilkårene i dyrevelferdsloven § 33, får aktivitetsforbud.

Håndtering av bekymringsmeldinger 

Vi mottok 13 253 bekymringsmeldinger om dyrevelferd. De fleste bekymringsmeldingene vi mottar gjelder hunder, katter og hester. Vi har siden 2018 sett en jevn, svak nedgang i antall meldinger. For 2023 ser vi imidlertid en økning på drøyt 19 prosent sammenlignet med 2022. Av de mottatte meldingene ble 7 794 (58,8 prosent) vurdert som relevante, og 1 554 (19,9 prosent) av disse meldingene ble fulgt opp med inspeksjon eller annen saksbehandling. 

Oppfølging av tilsynskampanjen på dyrevelferd hos svin

I januar 2023 publiserte vi resultatene av en omfattende tilsynskampanje på dyrevelferd hos svin. Kampanjen avdekket at majoriteten svineprodusenter har regelverksbrudd, og at flertallet av regelbruddene var knyttet til mangelfull oppfølging av syke og skadde dyr og for lite rotemateriale og strø. Som en følge av kritikk av rapporten og innsynsbegjæringer, gjennomgikk vi samtlige 582 saker i tilsynskampanjen om velferd for svin 2021–2022 på nytt. Gjennomgangen avdekket flere regelbrudd enn det som ble lagt til grunn for rapporten fra kampanjen. Disse regelbruddene framgår av tilsynsrapportene, men er ikke registrert som regelbrudd i vårt tilsynssystem. I de fleste av disse tilfellene ga Mattilsynet skriftlig veiledning som en reaksjon på regelbruddet. Gjennomgangen viste at det i en del tilfeller er behov for bedre beskrivelser i tilsynsrapportene, og tydeligere konstatering av om det er regelbrudd eller ikke. Vi har som en følge av dette startet arbeidet med å forbedre rutinene for kvalitetssikring av inspeksjonsrapportene. 

Mattilsynet har utarbeidet en ny kontrollveileder, der vi blant annet presiserer når skriftlig veiledning kan brukes. Vi har også investert i kompetansehevingstiltak på tvers av virksomheten på dette området.

Bidrag til ny stortingsmelding om dyrevelferd

Mattilsynet bidrar i arbeidet med ny stortingsmelding om dyrevelferd gjennom deltakelse i Landbruks- og matdepartementets arbeidsgruppe for meldingen, og i en referansegruppe under Nærings- og fiskeridepartementet. Vi har også levert innspill til meldingen i form av en overordnet beskrivelse av hva vi ser som hovedutfordringene for dyrevelferden i Norge, forslag til målsetninger og tiltak for å nå disse.

Forslag til nytt regelverk om dyrevelferd i Europa

Europakommisjonen har i flere år arbeidet med å revidere fem direktiver og to forordninger som regulerer velferden til produksjonsdyr. Vi har vært involvert i arbeidet gjennom «EU Platform on Animal Welfare» og i en undergruppe til plattformen (fjørfe). Vi har også sendt innspill til Europakommisjonen om både hold og transport av oppdrettsfisk. Den 7. desember presenterte Europakommisjonen sitt forslag til ny forordning om transport av levende dyr og nye regler om næringsmessig hold av hund og katt, registrering, id-merking, markedsføring og salg av hund og katt. De varslede forslagene om hold av dyr, dyrevelferdsmerking og avlivning ble ikke fremlagt.

Samarbeid med politi

Mattilsynet og politiet fastsatte 1. april 2022 en felles rutine for håndtering av saker innenfor dyrevelferds-kriminalitet. Denne rutinen har blitt benyttet aktivt i de ulike sakene som har dukket opp. Rutinen har som mål å bidra til en raskere og bedre samhandling i saker som blir politianmeldt. Vi oppfatter at samhandlingen med politi og påtalemyndigheten vært god, både lokalt og sentralt. Enkelte politidistrikter opplyser at det kan være vanskelig å prioritere dyrevelferdskriminalitet opp mot annen alvorlig kriminalitet. Det gis ikke lenger øremerkede midler til politidistriktene for bekjempelse av dyrevelferdskriminalitet.

Vi jobber med flere områder knyttet til helse, kvalitet og informasjon til forbrukere. Vi jobber langsiktig med regelverksutvikling og overvåker tilstanden på våre områder. Samtidig håndterer vi små og store hendelser gjennom året og følger opp bivirkninger på kosmetikk og kosttilskudd i melde.no. Vi har jobbet for å gi forbrukerne og næringsmiddelindustrien god informasjon.  Blant annet har vi publisert ny versjon av den nasjonale matvaredatabasen (Matvaretabellen) og veilederen for kosttilskudd. 

Merking av fiskemat

Mattilsynet gjennomfører årlig merkesjekker av forskjellige matvaregrupper. Vi publiserte resultatene av kampanjen rettet mot fiskematprodukter på våre nettsider – se Mattilsynet ser på fiskematprodukter. 

Vi kontrollerte 29 fiskematprodukter (som f.eks. fiskekaker, fiskeboller, fiskepudding og fiskeburgere) fra 17 større norske fiskematprodusenter som selges i dagligvarebutikkene. Funnene i rapporten viser at 24 produkter hadde merkefeil. Til sammen ble det funnet 44 feil, fra én til fire feil per produkt. Flere av feilene gikk ut på enten utelatelse av opplysninger eller ufullstendige angivelser av obligatoriske opplysninger. Slike feil gjør at forbrukere ikke får nødvendig informasjon til å foreta valg ut fra sine preferanser. Rapporten danner grunnlag for at næringen selv bør sjekke om dette er avvik som også er gjeldende for andre produkter som ikke er undersøkt.

Uønsket markedsføring av usunn mat og drikke 

I Meld. St. 15 (2022–2023) «Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar», viser regjeringen til at den høye forekomsten av overvekt og fedme blant norske barn og unge gir grunn til bekymring. 

Det er satt i gang et utredningsarbeid for å vurdere tiltak som skal redusere markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn, inkludert et forbud i tråd med stortingsvedtaket. Vi har bidratt til dette arbeidet i en arbeidsgruppe som er ledet av Helse- og omsorgsdepartementet, og består av medlemmer fra Mattilsynet, Barne- og familiedepartementet, Folkehelseinstituttet, Forbrukertilsynet og Helsedirektoratet. 

Et eventuelt regelverksforslag vil sendes av Helse- og omsorgsdepartementet på åpen høring på vanlig måte. Inntil videre er det matvarebransjens selvreguleringsordning, fulgt opp av Matvarebransjens faglige utvalg (MFU), som gjelder. Helsedirektoratet representerer myndigheten i MFU.

Ny versjon av den nasjonale matvaredatabasen – Matvaretabellen

Kunnskap om innhold av næringsstoffer i matvarer er sentralt for mange områder, fra planlegging av overordnet helsepolitikk til å gi forbrukerne informasjon om innholdet i maten de spiser.

Matvaretabellen er en nasjonal matvaredatabase med informasjon om innhold av 50 næringsstoffer i mer enn 2 000 matvarer. Tabellen brukes i matindustrien, forskning, forvaltning, undervisning og veiledning. Næringsstoffverdiene danner grunnlaget for beregning av inntaket av ulike næringsstoffer for enkeltpersoner og grupper.

Vi har utviklet en ny nettløsning for Matvaretabellen, med nytt design og flere funksjoner. En porsjonsstørrelsesvelger gjør det mulig å se næringsinnholdet i for eksempel et glass melk eller en kyllingfilet. Du kan også se anbefalt dagsinntak av vitaminer og mineraler.

Vi gjennomfører årlige analyseprosjekter hvor innholdet av næringsstoffer og utvalgte uønskede stoffer i en matvaregruppe analyseres. Næringsstoffdataene publiseres i Matvaretabellen, og dataene om de uønskede stoffene inngår som del av Mattilsynets kartleggingsprøver. 

Animalia og andre aktører i kjøttnæringen har gjennomført et analyseprosjekt av svin- og lammekjøtt, hvor også vi deltok. Resultatene ble publisert i den nye Matvaretabellen. En annen viktig kilde til næringsstoffdataene i tabellen er data levert av matindustrien.  Vi har veiledet matindustrien om hvordan de kan levere data til Matvaretabellen.

Vi har i mange år deltatt i et nordisk-baltisk matvaredatanettverk for å kalibrere og diskutere problemstillinger i arbeidet med matvaretabeller. Vi hadde ansvar for organisering av nettverket i 2023, med oppfølging av Nordic Nutrition Recommendations 2023 (norden.org) (nye nordiske næringsstoffanbefalinger) og navngiving av plantebaserte matvarer som viktige temaer. Vi arrangerte også webinar om FoodEX2 med deltagelse fra EFSA. 

Bedre veiledning om kosttilskudd 

Nordmenn er på europatoppen når det gjelder å kjøpe kosttilskudd. Statistisk sentralbyrå viser en omsetning av helsekost i helsekostbutikker i 2022 på omtrentlig 2,4 milliarder kroner. Dette gjelder både butikkhandel og postordre/netthandel, noe som har økt siden 2013. Da var omsetningen av helsekost ca. 1,8 milliarder kroner (omsetning i dagligvarehandelen, apotek og annet nettutsalg er ikke tatt med i disse tallene). Vi registrerer samtidig at det er en økning i antallet meldinger i de europeiske meldesystemene (AAC og RASFF) for kosttilskuddsprodukter.

Kosttilskuddsmarkedet er heterogent med både små og store virksomheter med ulik kompetanse. Vi skal nå ut til hele næringen med informasjon, og har blant annet laget en ny Veileder om kosttilskudd (PDF). Veilederen er et nyttig verktøy for de som utvikler, produserer, importerer, omsetter, merker og markedsfører kosttilskudd. Den presenterer regelverket, hvordan det skal forstås og hvordan det kan etterleves.

Insekter som mat

Insekter brukes, og har tradisjonelt blitt brukt, som mat i andre deler av verden. I Norge og EU/EØS har ikke insekter blitt brukt som næringsmidler før, og er «ny mat». Ny mat skal risikovurderes av EFSA og godkjennes. Ny mat-regelverket skal sikre at bruk av insekter i mat er trygt, og at forbrukerne får riktig informasjon i merkingen og markedsføringen av produktene. I EØS-området er det gitt seks ny mat-godkjenninger av insekter.

Ny mat
Næringsmidler som ikke har blitt brukt som mat i Norge eller det øvrige EØS-området før 1997. Skal forhåndsgodkjennes av Europakommisjonen og oppføres i unionslisten over ny mat før de kan omsettes.

Det er stor oppmerksomhet hos forbrukere på om insekter i mat er trygt og hvordan man kan vite om matvarer inneholder insekter. Vi informerer om insekter i mat på nettsidene våre, på Facebook og svarer på mange henvendelser om dette både fra media, forbrukere og andre. 

Mer bruk av alternative og mer bærekraftige proteinkilder er en del av det grønne skiftet. Dette reiser også noen nye problemstillinger, og innenfor EUs forskningsprogram «Horizon Europe» er det gitt midler til å undersøke nærmere i hvilken grad slike nye proteinkilder kan føre til allergiske reaksjoner.

Kosmetikk og kroppspleieprodukter

Vi vurderer og følger opp farene og risiko ved stoffene som brukes i kosmetiske produkter. Dette omfatter tilsyn hos importører og produsenter av kosmetiske produkter, og deltagelse i tollaksjoner for å beslaglegge ulovlig kosmetikk. I tilsynet ser vi at mange av avvikene er tilknyttet uregistrerte virksomheter. Mange av tilsynene har endt med alvorlig virkemiddelbruk, som omsetningsforbud og destruksjon av varer.

Kosmetikk og kroppspleieprodukter
Stoffer/blandinger som er i kontakt med kroppsflater, tenner og slimhinner. Flere produkter som tannkrem, deodorant, sjampo, såpe m.m. brukes daglig av både kvinner og menn. Kosmetikknæringen viser fortsatt sterk vekst og lønnsomhet, med en omsetning anslått til kr 16,2 milliarder i 2022 ifølge tall fra kosmetikkleverandørenes forening (KLF). 

Vi erfarer at det stadig er mange virksomheter som importerer og omsetter kosmetiske produkter i Norge med ulovlig innhold og/eller manglende merking. Dette skyldes delvis manglende kunnskap om reglene, men det er også tilfeller der virksomheter som bryter regelverket, gjør det med overlegg i den hensikt å oppnå økonomisk gevinst.  De alvorligste sakene faller innenfor definisjonen av kriminalitet. Dersom produkter inneholder ulovlige ingredienser og/eller er feilmerket, kan de både gi varige helseskader og påvirke miljøet negativt. 

Sett i forhold til størrelsen og verdien av denne næringen, samt det vi ser av manglende regelverksetterlevelse på dette området, har vi grunn til å tro at vi ikke evner å oppdage manglende regelverksetterlevelse hos alle aktørene som er involvert.

Kontroll av netthandel

Kontroll med netthandel er krevende med et stort antall aktører som tilbyr varer og tjenester på nett rettet mot det norske markedet. Virksomheter som omfattes av Mattilsynets forvaltningsområde kan ha hele eller deler av sin virksomhet på nett. Vi jobber med å etablere tilsynsmetoder som gjør det mulig for våre inspektører å gjennomføre søk og kjøp på nett på en trygg måte, samt å vurdere på hvilke områder sannsynlighet for regelbrudd er størst. 

Generelle krav til virksomheter som har aktivitet på nett er publisert i en egen veiledning på mattilsynet.no.

Mattilsynet gjennomførte kontroll av åtte tannblekingsprodukter som ble kjøpt inn anonymt hos fem aktører som drev netthandel. Dette tiltaket ble initiert etter vurdering av villedende markedsføring, og mistanke om svindel/kriminalitet. I prosjektet ble vår retningslinje for anonyme søk og innkjøp ved netthandel benyttet og senere evaluert. 

Vi fattet omsetningsforbud for tre av fem virksomheter etter påvisning av ulovlig innhold av hydrogenperoksid (aktivt virkestoff i tannblekemidler) i to produkter. Ytterligere to produkter var feilmerket ved at de manglet lovpålagt ingrediensliste, mens flere manglet adresse til ansvarlig person i EU/EØS og/eller bruksanvisning og advarselsmerking på norsk.

To av de ulovlige tannblekingsproduktene er allerede notifisert til Safety Gate (EUs meldesystem for farlige produkter), mens feilmerkede produkter notifiseres som INFO meldinger. Prosjektet fortsetter i 2024. Funnene vil oppsummeres i egen rapport.

Bivirkningsmeldinger for kosmetiske produkter

Ved mistanke om bivirkninger forårsaket av bruk av henholdsvis kosmetikk og tatoveringsprodukter kan forbruker enten selv melde fra direkte via Altinn til Mattilsynet, eller de kan oppsøke helsepersonell (apotekfarmasøyt, lege, sykepleier m.fl.) som melder videre til oss via melde.no. Vurdering av slike varsler kan føre til at det iverksettes tiltak for å beskytte forbrukerne. 

Vi mottok i fjor totalt 130 meldinger til bivirkningsregisteret for kosmetikk, hvorav 84 ble meldt inn på vegne av forbruker fra helsepersonell, samt 46 direkte fra privatpersoner. De hyppigst rapporterte bivirkningene er rødhet, kløe, svie, eksem/utslett. De produkttypene som hyppigst har blitt rapportert inn er fuktighetspleie, solpleiemidler og hudrens.

Vi mottok 1 103 meldinger om farlige produkter fra Safety Gate. Det høye antallet meldinger skyldes produkter med innhold av parfymestoffet butylphenyl methylpropional (lilial), som ble forbudt i EU/EØS i 2022. 

Genmodifisert mat, fôr og såvarer

Vi godkjente den første søknaden om godkjenning av et genmodifisert produkt. Produktet er en rapsolje laget fra raps som er genmodifisert for å produsere langkjedete omega-3 fettsyrer. Fettsyrene er viktige for laksens helse og velferd. 

Rapsen er utviklet som et landbasert alternativ til marine fettsyrer, og ifølge søker er rapsoljen et bærekraftig alternativ til marine omega-3 ressurser. Oljen kan kun brukes som ingrediens i fiskefôr, og er godkjent og vurdert som trygg for helse og miljø. I godkjenningen stiller vi særskilte krav om merking og sporbarhet av oljen og produkter som inneholder denne oljen.

Vi har i over 20 år overvåket tilstanden på det norske markedet når det gjelder forekomst av ikke-godkjent, genmodifisert materiale i mat, fôr og såvarer. Forekomsten av slike produkter er generelt meget lav, også i 2023. Av totalt 123 prøver analysert for innhold av GMO, ble det påvist ulovlig innhold i to produkter. 

FNs bærekraftsmål og EUs Green Deal – premisser for maten vi spiser

Mye er endret, vi skal utvikle oss videre og det haster. EUs strategi Farm to Fork har 27 delmål som på mange områder er svart ut. Mer sirkulær tankegang skal sikre bærekraftig ressursbruk og matkjeden erstattes av matsystemene. Samtidig skal endringene ikke gå på bekostning av mattryggheten. Vi trenger ny kunnskap og dokumentasjon på at maten fortsatt er sunn og trygg når vi skal ta i bruk nye råvarekilder, endre produksjonsmåter og endre kostholdet vårt. 

Mye regelverk oppdateres, og mye nytt regelverk utvikles. Vi deltar i regelverksutviklingen under Farm to Fork-strategien i arbeidsgrupper, ekspertgrupper og komiteer under Europakommisjonen. EU gjør også endringer i den felles landbrukspolitikken (CAP) og fiskeripolitikken for å fremme bærekraftige løsninger. Landbruks- og fiskeripolitikk omfattes ikke av EØS-avtalen, men EUs tiltak vil likevel få betydning i Norge siden vi deltar i samme marked.

Farm to Fork-strategien inneholder flere initiativ som ikke har blitt lagt frem. Et ventet forslag til rettslig rammeverk for bærekraftige matsystemer er ikke blitt lagt fram. Det er ikke oppnådd enighet om Europakommisjonens forslag til bærekraftig bruk av plantevernmidler som følge av interessekonflikter mellom landbruks- og miljøhensyn.

Bærekraftig fôr

Regjeringen lanserte i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032 to nasjonale samfunnsoppdrag. Ett av samfunnsoppdraget omhandler bærekraftig fôr og har som overordnet mål at «alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslipp i matsystemene». 

Vi har deltatt i Operativ gruppe ledet av Forskningsrådet, som fikk som mandat å foreslå konkrete mål og organisering av oppdraget. Operativ gruppe leverte sin rapport til regjeringen i høst. Det er blant annet foreslått mål om å redusere klimagassutslipp og bevare naturmangfold, øke forsyningssikkerheten og å utvikle en norsk fôringrediensindustri. 

Vi er styrket med 15 millioner kroner for å drive et målrettet arbeid med et framtidsrettet regelverk for bærekraftig fôr, og delta i oppfølging av regjeringens handlingsplan for sirkulær økonomi. Dette vil vi gjøre gjennom å

• ha dialog med næring, forskningsmiljøer, de som bevilger penger til forskning og virkemiddelapparatet for å sikre god innsikt i behov ved utvikling av regler og tjenester 
• synliggjøre behov for vitenskapelig kunnskap for å ivareta fôr- og mattrygghet 
• påvirke regelverket i en retning av mer bærekraftige matsystemer, som samtidig er trygt for dyr, mennesker og miljø
• gi god veiledning

Bærekraftige matsystemer til forbrukerne

Vi bidrar aktivt til EUs arbeid for bærekraftige matsystemer til forbrukerne ut fra nordiske kostråd og bærekraftsystemer ved 

• erfaringsutveksling fra nordiske merkeordninger som Nøkkelhullet 
• erfaringsutveksling om resultater fra bransjeavtaler om reduksjon av matsvinn i hele matsystemet og tydeligere holdbarhetsmerking 
• deltakelse i EUs plattform for matsvinn som er organisert i fem arbeidsgrupper: matdonasjon, måling, tiltak, holdbarhet og forbruker
• erfaringsutveksling i nordisk matsvinnsnettverk
• deltakelse som observatør i Matsvinnsutvalget. Rapporten fra utvalget peker på ulike utfordringer, blant annet forhold som er under vårt forvaltningsområde eller som ønskes å legges under Matloven. Utvalget ønsker at vi skal være en vesentlig bidragsyter inn i arbeidet for å nå målet om 50 prosent redusert matsvinn.

Økologisk produksjon

Debio fører tilsyn med økologiske gårdsbruk, akvakulturanlegg, foredlingsbedrifter, pakkerier, omsetningsledd og importører, på vegne av Mattilsynet. Det er utfordrende å få ressursene til å strekke til. Økologiregelverket krever blant annet minst 10 prosent uanmeldte tilsyn, i tillegg til de årlige revisjonene. I 2023 hadde ikke Debio kapasitet til å få dette prosenttallet høyere enn 2,1 prosent. 

Det har ellers vært et forholdsvis godt år for økologisk produksjon og omsetning i Norge. Samlet øker antallet virksomheter godkjent etter økologiforskriften med 1,9 prosent i 2023. Innen økologisk landbruk går arealet opp med 0,12 prosent, og antallet godkjente virksomheter går ned med 35 prosent. Antall sertifiserte virksomheter innen akvakultur går ned fra 94 til 80. Innen foredling import og omsetning øker antallet godkjente virksomheter fra 1 289 til 1 402, en økning på 8,8 prosent. Sistnevnte sertifiseringsområde har økt hvert år siden 2003. 

Plantevernmidler og risiko for helse og miljø

Omsetningsstatistikken for plantevernmidler viser at mengde omsatte plantevernmidler, angitt i aktivt stoff, har hatt en nedgang fra 2022 til 2023. Nedgangen er fordelt på ugress- og soppmidlene. Helserisikoen har økt med 4 prosent og miljørisikoen har gått ned med 7 prosent. Det er flere faktorer som bidrar til dette. En enkeltfaktor som betyr mye, er den relativ store omsetningen (tonn virksomt stoff) i 2021 og 2022. Vi har ingen sikker forklaring på det, men en mulig årsak er varslet prisstigning i forkant av disse årene. Dette kan ha medført at importørene har importert mer vare som et ledd i å redusere kostnader. 

Tallene angir ikke nødvendigvis faktisk bruk, men import av plantevernmidler. En del av preparatene som er importert i 2021 og 2022 kan da ha blitt omsatt til grossist i 2023. 

Skjerme vill laksefisk for sykdom

Smittepresset på vill laksefisk er for høyt til å nå de fastsatte mål om å ivareta vill laksefisk, til tross for lav lusegrense og oppdretternes innsats for å holde den forskriftsfestede lusegrensen. 

Vi mener at det er behov for mer målrettede og effektive tiltak som omfatter arbeid inn mot kystsoneplaner, mer effektive og robuste soner, bruk av ny teknologi og tellemetodikk, nytt regelverk og godt nok datagrunnlag for modellering av smittespredning. 

I oktober 2022 ble vannforvaltningsplanene for perioden 2022–2027 vedtatt. Påvirkning fra lakselus på ville laksebestander inngår nå som en del av kunnskapsgrunnlaget til regionale vannforvaltningsplaner i denne planperioden. Vi deltar i den nasjonale direktoratsgruppen for vannforvaltning og i vannregionutvalgene (VRU). Videre deltar vi i arbeidet med en bestilling om hvordan trafikklyssystemet påvirker arbeidet med å oppnå målene satt i kvalitetsnorm for villaks, og eventuelt foreslå endringer som kan øke mulighetene for å nå målene.

Vi har ansvar for å behandle søknader om unntaksvekst etter produksjonsområdeforskriftens §12. Siden trafikklyssystemet ble iverksatt, har det vært gjennomført fire søknadsrunder om unntak. Antall søknader om kvalifisering har økt for hver runde. Vi mottok til sammen 100 søknader om unntak på 68 lokaliteter. 88 av søknadene oppfylte kriteriene og tolv fikk avslag. 

Lagring av biorest under husdyrrom øker risiko for gjødselgassulykker

Vi har i samarbeid med flere organisasjoner i landbruket gått ut med en anbefaling om ikke å lagre biorest i gjødsellager under husdyrrom. Bakgrunnen er mulighet for at denne typen lagring øker risiko for gjødselgassulykker. Mengden animaliebiprodukter og organisk avfall som behandles i biogassanlegg øker. I tillegg til biogass, produserer anleggene en næringsrik biorest som er godt egnet som gjødsel i jordbruket. På grunn av stort volum, transporteres gjerne den ferdige bioresten til gården og lagres der frem til bruk.

Gjødselgassulykker kan føre til varig skade eller akutt død. Det kan oppstå når metan og hydrogensulfid fra gjødsellageret beveger seg opp i husdyrrom eller annet rom hvor det oppholder seg mennesker eller dyr. Sammen med andre aktører vil vi jobbe videre med å bidra til god kunnskap om trygg lagring av biorest.

Grensekontroll

Norge er gjennom EØS-avtalen en del av EUs ytre grense for import av varer og dyr fra tredjestater. Av våre 14 grensekontrollstasjoner er elleve lagt til private virksomheter og tre er offentlige.

På våren 2023 ble det åpnet en ny grensekontrollstasjon (GKS Haugesund) ved Karmsund Havn etter flere års planlegging og forberedelser. Stasjonen er den første i Norge som er godkjent for kontroll av forsendelser i storsekk. Dette har det vært et sterkt ønske om fra interessentene og medfører en enklere transportvei til mottakerne i Norge. Etter åpningen og fram til årsskiftet ble 46 000 tonn varer kontrollert. Dette er det største volumet kontrollert ved en norsk grensekontrollstasjon i 2023, og viser at GKS Haugesund Havn er viktig for import av blant annet fiskefôr. Gebyr for grensekontroll av fiskefôr ble endret som en direkte følge av etableringen av denne stasjonen.

Grensekontroll
Norge en del av EUs indre marked for handel med animalske varer, levende dyr og noen ikke-animalske produkter. Dette sikrer at Norge har tilgang til hele EU/EØS-markedet for blant annet norsk sjømat, uten at det må gjennomføres grensekontroll. Grensekontrollen gjør det mulig å importere grensekontrollpliktige varer og dyr uten at det medfører risiko for folke- og dyrehelsa i Norge og EUs indre marked. Vi stiller på grensekontrollstasjonene med utpekt personell som kan gjennomføre kontroller – også utenom ordinær kontortid når logistikkhensyn gjør det nødvendig.

ESA ønsket å gjennomgå relisting av norske grensekontrollstasjoner etter innføring av ny kontrollforordning i 2020. Ti stasjoner ble gjennomgått og inspisert fysisk av Mattilsynet hovedkontor i første tertial, de andre stasjonene beholdt relistingen. Storskog grensekontrollstasjon ble midlertidig suspendert som følge av vår gjennomgang. Suspensjonen av Storskog innebærer at det ikke er mulig å importere frossenfisk og andre varer fra Russland på vei. Det må betydelige investeringer til for å åpne grensekontrollstasjonen igjen. Det er fortsatt åpent for kontroll av ikke-kommersielle kjæledyr på Storskog, men på grunn av manglende sikkerhet for våre ansatte vurderes det å stenge også denne tjenesten hvis ikke forholdene blir utbedret.

Vi har til behandling flere søknader om blant annet endringer av varekategorier og infrastruktur, behov for ombygginger, nybygg med videre ved grensekontrollstasjonene i Kristiansund, Måløy, Ålesund, Båtsfjord og Haugesund. 

Grensekontrollområder er ressurskrevende, både søknadsbehandling og etablering av nye stasjoner, men også selve kontrollene. Vi er derfor i gang med en gjennomgang og analyse av dette området med mål om en mer smidig, effektiv, nytenkende og framtidsrettet grensekontroll med tydelige ansvarsforhold. 

Mattilsynet ser behov for økt samarbeid med Tolletaten for bedre informasjonsutveksling, risikovurderinger og kontroll av grensekryssende vareførsel. Dette vil bidra til å styrke grensekontrollen og beskyttelsen av samfunnet.

Europeiske meldesystemer

I tillegg til meldesystemenes rolle knyttet til varsling om helsefarlige produkter, var meldesystemene TRACES, FF- og AAC viktige i arbeidet med å avdekke og koordinere tiltak internasjonalt knyttet til den kriminelle omsetningen av kjæledyr på tvers av landegrensene.

Meldesystem
RASFF er den IT-plattformen EU/EØS bruker for varsling og utveksling av informasjon knyttet til helsefare, svindel og samarbeid mellom medlemsstatene. Gjennom meldesystemene deles informasjon om produkter med helsefarlige utfordringer, slik at EØS-landene, herunder Norge, kan iverksette nasjonale tiltak. Antall meldinger øker hvert år.

Figuren nedenfor viser at det var mange notifikasjoner knyttet til plantevernmidler i 2021, litt færre i 2022. Dette skyldes de mange funnene man gjorde av etylenoksid spesielt i 2021, men også utover i 2022. I 2023 er situasjonen kommet under kontroll.

Figur 8 viser økning i antall svindelmeldinger. Økningen er et resultat av mer oppmerksomhet knyttet til å melde fra om svindel gjennom meldesystemene. Svindel knyttet til kjæledyr har et stort omfang, og har medvirket til en økning i antall meldinger. I tillegg har det vært mange meldinger knyttet til haloumi og feta-ost (krav om beskyttelse av varemerke).

Bekjempelse av kriminalitet ved omsetning av planter, dyr og mat

Norge er en del av et internasjonalt marked, som er utsatt for aktører som bevisst begår lovbrudd for å sikre en god fortjeneste. Vi har informasjon som bekrefter at det foregår matkriminalitet via mange omsetningsledd innenfor utsatte produktområder (kilde: Nordisk trusselvurdering matsvindel 2020).

Kontrollforordningen forplikter Mattilsynet til å gjennomføre risikobaserte kontroller. Bekjempelse av kriminalitet i produksjonskjeden er også et prioritert område innen Farm to Fork-strategien i EU.

Kontrollforordningen pålegger oss å ha systemer for å avdekke kriminalitet og svindel innenfor våre forvaltningsområder.

Kriminalitet
Kriminalitet er saker der den som bryter regelverket gjør det med overlegg, bedrar kunden og har til hensikt å oppnå økonomisk gevinst. 

Kriminalitet må bekjempes på tvers av offentlige etater. Tolletaten, Økokrim og politiet lokalt er viktige samarbeidspartnere. Internasjonalt deltar vi i kontrollaksjoner i regi av Europakommisjonen og Europol, og vi bygger nettverk og deler informasjon med myndigheter i andre land.

For å fremme folke-, plante -, fiske- og dyrehelse, samt etisk og forsvarlig hold av dyr, må vi arbeide målrettet og ha oppdatert kunnskap om endringer i risiko -og trusselbildet. Vår rolle som samfunnsbeskytter utfordres av en stadig mer kompleks virkelighet. Nye måter å omgå regelverket på, kontinuerlig endret internasjonal logistikk og sofistikerte teknologiske muligheter, medfører at vi må utvikle nye metoder for å være rustet til å møte slike stadige skifter.

Deltagelse i internasjonale aksjoner 

Vår deltagelse i OPSON 2023 hadde søkelys på ulovlig bruk av tilsetningsstoffer i tunfisk. Aksjonen avdekket ett klart brudd som ble fulgt opp av virksomheten. 

OPSON
OPSON er Europols felles aksjoner for å bekjempe matsvindel. Tolletaten og Mattilsynet deltar hvert år i felles internasjonale aksjoner med flere lands toll- og matmyndigheter.

Sluttrapporten fra vår deltagelse i Europakommisjonens koordinerte kontrollprogram om ulovlig omsetning og forflytning av hunder og katter ble publisert 8. desember. Aksjonen ble avsluttet i EU/EØS i juli, mens den i Norge ble avsluttet i desember 2022. Seks hunder og en kattunge som ble fanget opp i aksjonen hadde mangelfulle/forfalskede dokumenter. Vi gikk ut i media med informasjon om den E/EØS-koordinerte aksjonen i forkant av aksjonsoppstart. Vi antar at det har hatt preventiv effekt og medvirket til at det ble relativt få funn i den norske delen av aksjonen. Det ble imidlertid avdekket svært mye ulovlig omsetning av kjæledyr til og innen EØS-området i løpet av aksjonsperioden, noe som er en trussel både mot folke- og dyrehelsa i hele EØS-området, i tillegg til de dyrevelferdsmessige utfordringer og markedsmessige problemene dette medfører. Denne aksjonen ga økt innsikt, bevissthet og kompetanse for alle lands relevante myndigheter. 

En koordinert aksjon på plantevernmidler i EØS-området avdekket store mengder ulovlige pesticider, men det ble ikke gjort funn i Norge. 

Nasjonal tilsynskampanje rettet mot oppdrettsfisk 

Vi gjennomførte en tilsynskampanje rettet mot oppdrettsfisk som har sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller andre defekter, også kalt produksjonsfisk. Resultatene viser at en stor del av næringen ikke følger gjeldende regelverkskrav.

Formålet med kravene i fiskekvalitetsforskriften er å fremme god kvalitet på fisk og fiskevarer til forbruker og bidra til markedsadgang for norsk fisk og fiskevarer til utlandet. Dette er en kvalitetsbestemmelse som skal beskytte omdømmet til norsk oppdrettsfisk. 

Mattilsynet har de senere årene avdekket flere tilfeller der produksjonsfisk er sendt ut av Norge. Vi har også mottatt tilbakemeldinger fra bransjen, returer ved grensekontrollen og notifikasjoner fra andre lands myndigheter, som bekrefter dette. 

Det ble gjennomført 49 tilsyn og avdekket avvik i 24 av tilsynene. I 11 tilfeller fant vi at fisk ble sendt ut av landet uten forutgående feilretting. 

Til tross for at vi så behov for forbedringer hos mange virksomheter var de fleste kjent med kravene i kvalitetsforskriften, og har iverksatt tiltak for å kunne etterleve regelverket. Andelen produksjonsfisk har imidlertid økt fra 5,1 prosent i 2018 til 15,2 prosent i 2023 (figur nedenfor).

Årsakene til problemene ligger tidligere i verdikjeden, men næringen har en jobb å gjøre med å etterleve kvalitetsregelverket slik at det ikke kommer produksjonsfisk ut av landet, eller ut i markedet, uten at den er feilrettet.

Tilsyn med netthandel – reseptbelagte legemidler til matproduserende dyr

Mattilsynet gjennomførte søk på noen utvalgte nettsteder knyttet til salg av antibiotika til produksjonsdyr. Det ble avdekket at det kan forekomme ulovlig salg av reseptbelagte legemidler på nett til matproduserende dyr.  

Etterutdanning politihøyskolen

Vi fortsetter det pågående etatssamarbeidet med politihøyskolen om etterutdanning i etterforskning av økonomisk kriminalitet.

Adgang for norske produkter til markeder utenfor EU/EØS 

Norge eksporterte 2,8 millioner tonn sjømat til en verdi av 172 milliarder kroner (Sjømatrådet: Nøkkeltall (seafood.no)). Dette gjør Norge til verdens største nettoeksportør av sjømat. Sjømaten eksporteres til over 150 land. Eksporten av andre varer og dyr er liten, men det eksporteres noen planter og plantemateriale, meieriprodukter, levende dyr og avlsprodukter. Norske avlsprodukter fra storfe og svin er etterspurt i utlandet. 

Vi spiller en viktig rolle for norske varers tilgang til markeder utenfor EØS-området. Arbeidet er uforutsigbart, har stor politisk interesse, og har direkte innvirkning på verdiskapningen.

Utstedelse av helsesertifikater er ett av våre viktigste og målbare resultater knyttet til markedsadgangsarbeidet. Antallet utstedte helsesertifikater totalt økte fra 89 448 i 2022 til 96 650 i 2023. For sjømat alene ble det utstedt 88 642 helsesertifikater i 2023 (se tabell 27 i statistikkvedlegget). 

Vi opplever stadige endringer i importregelverk, sertifikatkrav og listeføring i importland hvor norske varer allerede er etablert. Med dagens ressurser har det vært lagt vekt på å opprettholde eksisterende handel, foran åpning av nye markeder. Dette innebærer at det er mange ønsker fra næringene om å arbeide for markedsadgang som vi ikke kan imøtekomme.

Vi jobber med store og små saker som har betydning for norsk eksportnæring. Blant de viktigste sakene vi har jobbet med er:

Kina: Vi har videreført innsatsen med sjømat til Kina for å komme gjennom regodkjenningsperioden, og 210 av 213 regodkjenningssøknader er nå godkjent av kinesiske myndigheter. Innføringen av nytt kinesisk importregelverk og digitalt registreringssystem, Single Window, medførte også et betydelig oppfølgingsarbeid, særlig med registrering av en større del av produksjonskjeden. Åtte fartøy fikk gjeninnført godkjenningen sin i Kina etter å ha vært suspendert i over to år.

Storbritannia: Som følge av at britiske myndigheter innførte krav om helsesertifikater for en rekke nye produkter fra 31. januar 2024, har Mattilsynet laget over 30 nye helsesertifikatmaler med veiledere, for eksport til Storbritannia. 

Brasil: Etter flere henvendelser fra oss til brasilianske myndigheter, ble listen over norske produsenter som ønsker å eksportere til Brasil, godkjent av brasilianske myndigheter. Videre samarbeidet vi med næringen og Nærings- og fiskeridepartementet om høringssvar knyttet til saltinnhold i fisk etter TBT-notifikasjon fra Brasil om endring i deres regelverk om frossen fisk. 

Vietnam: Virksomhetslisten til Vietnam ble oppdatert i juli, etter en rekke henvendelser fra oss. Vi har også fortsatt arbeidet mot vietnamesiske myndigheter for å få et enklere system for listeføring. 

Ukraina: Ukraina innførte nye krav til sjømatsertifikat, med krav om signering for ukrainsk regelverk. Etter forhandlinger fikk vi aksept for å beholde gjeldende sertifikatet for sjømat. 

Japan: I samarbeid med kjøttbransjen tok vi imot japanske myndigheter og gjennomførte inspeksjoner i forbindelse med endring i kravene for eksport av kjøttprodukter av storfe til Japan. 

Equador: Vi har gjennom dialog med myndigheter i Equador redegjort for det norske systemet for regelverk og offentlig kontroll for å legge til rette for eksport av avlsmateriale fra storfe fra Norge. 

Fristatus for Contageous bovine pleuropneumonia (CBPP)

Vi har søkt om fristatus for CBPP, og søknaden skal behandles i World Organization for Animal Health (WOAH) i mai. Fristatus for CBPP vil bidra til enklere markedsadgang for enkelte produkter fra storfe inkludert avlsmateriale.

Digitalisering av helsesertifikatene

I 2023 har vi jobbet med å utarbeide to ulike løsninger for elektronisk utveksling av sertifikater som vekselsvis kan benyttes utfra ulike lands digitale muligheter. Konseptet vil åpne opp for at sertifikatene kan enten utstedes som e-cert som krever tilkobling mellom myndighetene, eller som elektroniske PDF-filer som formidles til myndighetene i mottakerlandet via eksportør og importør. 

På våren ble det inngått en MoU om utveksling av elektroniske sertifikater med Sør-Korea. Samtidig med signering av avtalen jobbet team eksport med å få på plass helelektronisk utveksling av sertifikatene iverksatt mellom myndighetene i Norge og Sør-Korea. Det utstedes ikke lengre papirsertifikater til Sør-Korea.

Produktteamet har også jobbet med å tilrettelegge for elektronisk utveksling av alle sertifikater til Storbritannia. Løsningen blir satt i drift i 2024. Sertifikatene vil være sikret, verifisert og elektronisk underskrevet og sertifikatet blir opprettet og tilgjengeliggjort i eksportløsningen når søknaden er godkjent.  Bruk av elektroniske sertifikater vil gi varer fra Norge en prioritert importkontroll.

Eksportløsningen automatiserer mye av saksbehandlingsprosessen, standardiserer informasjonen i sertifikatene og tilpasser den til internasjonale standarder. 

Det arbeides fremover med å få avtaler om elektroniske sertifikater med land i Asia-regionen som har voksende importmarkeder og digital satsing.