§ 3 Definisjoner

Hva er et distribusjonssystem?
Hva er drikkevann?
Hva er enkeltvannforsyning?
Hva er hygienisk barriere?
Hva er internt fordelingsnett?
Hva er produsert vann?
Hva er råvann?
Hva er råvannskilde?
Hva er sårbar abonnent?
Hva er vannbehandlingsanlegg?
Hva er vannforsyningssystem?
Hva er vanntilsigsområde?
Hva er vannverkseier?

Hva er et distribusjonssystem?

Vi bruker betegnelsen distribusjonssystem for de tekniske anleggene som fører drikkevannet fra vannbehandlingsanlegget til enten en enkeltvannforsyning, et internt fordelingsnett eller et tappepunkt som vannverkseieren er ansvarlig for. Slike tappepunkt kan for eksempel være en drikkefontene. I tillegg til vannledningene inkluderer begrepet også for eksempel drikkevannsbasseng, pumper og ventiler.

Hva er drikkevann?

Drikkevann er vann som skal drikkes, brukes i matlaging, til andre husholdningsformål eller i næringsmiddelforetak der det stilles krav om bruk av drikkevann. Drikkevann kan være både behandlet og ubehandlet vann. Drikkevann som er ubehandlet skal komme fra en grunnvannskilde, som har en farekartlegging som tilsier at vannbehandling ikke er nødvendig, i samsvar med § 13 andre ledd. Det er ikke slik at vann i naturen som noen velger å drikke automatisk faller inn under forskriftens definisjon av drikkevann.

Drikkevann er ikke bare det vannet som skal drikkes, men også det som brukes til andre husholdningsformål som for eksempel til rengjøring, i toaletter, på arbeidsplasser og til matlaging. Vann som brukes i næringsmiddelforetak inngår i begrepet, hvis det i næringsmiddelhygieneforskriften er krav til drikkevannskvalitet på vannet. I noen tilfeller åpner næringsmiddelhygieneforskriften opp for å bruke rent vann eller rent sjøvann, og disse begrepene er ikke omfattet av begrepet drikkevann i denne forskriften.

Hva er enkeltvannforsyning?

Enkeltvannforsyning er de vannforsyningene som bare forsyner en enkelt bolig eller fritidsbolig. Vi stiller færre krav til disse systemene, enn til de systemene som inngår i begrepet vannforsyningssystem. Der bestemmelsene i forskriften gjelder for enkeltvannforsyninger er dette angitt tydelig.

Vannforsyning som ikke er enkeltvannforsyning, er et vannforsyningssystem.

En bolig er en boenhet som består av ett eller flere rom som er bygd eller ombygd til helårs privatbolig for en eller flere personer, og som har egen atkomst til rommene uten at man må gå gjennom annen bolig. (Se definisjon på bolig på ssb.no)

En barnehage med egen vannforsyning er ikke en enkeltvannforsyning, da en barnehage ikke regnes som en bolig eller fritidsbolig. En enebolig med egen vannforsyning som har en permanent utleieenhet er heller ikke en enkeltvannforsyning, fordi flere boliger blir forsynt med drikkevann.

Flere bygninger som til sammen utgjør en bolig, for eksempel et gårdstun med våningshus og stabbur, kan være en enkeltvannforsyning om de har egen vannforsyning. En hytte med egen vannforsyning regnes også med i dette begrepet.

Stikkledning fra og med påkoblingspunktet mot vannforsyningssystemets distribusjonssystem inngår også i begrepet enkeltvannforsyning. I noen tilfeller vil få hus dele stikkledning. I disse tilfellene blir det en skjønnsmessig vurdering hvorvidt denne vannledningen inngår i begrepet enkeltvannforsyning, eller om det er et vannforsyningssystem.

Tekniske installasjoner som fordeler eller oppbevarer drikkevannet i en bolig, selv om boligen får drikkevannet fra et vannforsyningssystem, inngår også i begrepet enkeltvannforsyning. Eksempler på slike kan være vannledninger, kraner, beredere og tanker.

Hva er hygienisk barriere?

Formålet med hygieniske barrierer er å hindre at virus, bakterier, parasitter, andre mikroorganismer eller kjemiske stoffer finnes i drikkevannet i et antall eller en konsentrasjon som kan innebære en risiko for at drikkevannet ikke er helsemessig trygt. En hygienisk barriere kan være naturlig, for eksempel godt råvann med få forurensningskilder og dypt inntak. Den kan også være konstruert, for eksempel i form av restriksjoner i vanntilsigsområdet eller i form av vannbehandling.

Forskjellige hygieniske barrierer virker på ulike måter. De kan virke mot en stor gruppe virus, bakterier, parasitter, andre mikroorganismer eller kjemiske stoffer som utgjør en helserisiko, eller de kan virke mot noen få spesifikke. Det er viktig å tilpasse de hygieniske barrierene til behovet ved hver enkelt råvannskilde.

Prinsipper for å vurdere hygieniske barrierer, herav for råvannskilden og av ulike vannbehandlingsmetoder, kan dere lese mer om i Folkehelseinstituttets «Vannrapport 127: Vannforsyning og helse».

Hva er internt fordelingsnett?

Vi bruker betegnelsen internt fordelingsnett på tekniske installasjoner som oppbevarer eller fordeler drikkevannet mellom vannforsyningssystem og enkeltvannforsyning, eller mellom vannforsyningssystem og et tappepunkt som eieren av det interne fordelingsnettet eier. Et slikt tappepunkt kan for eksempel være en drikkefontene. Eksempler på tekniske installasjoner kan være vannledninger, drikkevannsbasseng, pumper og ventiler.

Det er en forutsetning for å inngå i begrepet internt fordelingsnett at den tekniske installasjonen er inn til, inne i eller mellom bygninger med den samme eieren.

Tekniske installasjoner som oppbevarer eller fordeler vannet til en enkelt bolig eller fritidsbolig inngår ikke i definisjonen av internt fordelingsnett.

Mange luft- og sjøfartøyer er ikke vannforsyningssystemer med mulighet til å produsere drikkevann, men er i stedet avhengig av å bunkre vann. De tekniske installasjonene hvor vannet blir bunkret på luft- og sjøfartøyer inngår i begrepet internt fordelingsnett.

Hva er produsert vann per døgn?

Enkelte av kravene i forskriften varierer i forhold til størrelsen på vannforsyningssystemet, på den måten at vi i noen tilfeller stiller strengere krav til de større vannforsyningssystemene enn til de mindre. Vannforsyningssystemets størrelse er gitt av hvor mye vann dere produserer per døgn.

Noen vannforsyningssystemer har store svingninger i mengden vann som blir produsert gjennom året. Dette gjelder for eksempel små vannforsyningssystemer som leverer drikkevann til sesongåpne steder som for eksempel campingplasser, eller hyttefelt som benyttes mye bestemte tider av året. Det er viktig at kravene som settes til vannforsyningssystemet gjenspeiler maksimal belastning i en normalsituasjon. Derfor har vi satt kravene i forhold til mengden vann produsert per døgn på det tidspunktet av året hvor dere erfaringsmessig produserer mest vann. For å gjøre denne beregningen entydig skal dere ta utgangspunkt i den uken av året med høyest produksjon.

I de tilfellene et vannforsyningssystem bare er i drift en kort periode i løpet av året er det ikke hensiktsmessig at vannforsyningssystemet settes i drift på ukurante tidspunkt for å få tatt det antallet prøver som forskriften krever. I slike tilfeller må Mattilsynet foreta en skjønnsmessig vurdering av hva som utgjør et mest mulig riktig og representativt antall prøver.

Noen vannforsyningssystem har ikke vannmåler, og vet dermed ikke hvor mye vann som blir produsert. Dere som eier slike vannforsyningssystem kan multiplisere antallet personer forsynt, den uken av året hvor vannforsyningssystemet forsyner flest personer, med 0,2 m³. Resultatet dere kommer frem til gir et tall for mengden produsert vann per døgn ved vannforsyningssystemet. Dette tallet på 0,2 m³ er en omregningsfaktor fastsatt i drikkevannsdirektivet som må benyttes uavhengig av om dere mener det gir et riktig bilde av vannforbruket i deres vannforsyningssystem eller ikke. Et alternativ til denne beregningsfremgangsmåten kan være å benytte den mengden vann som vannforsyningssystemet maksimalt er dimensjonert for å kunne produsere per døgn.

Hva er råvann?

Råvannet er det vannet som brukes til å produsere drikkevann fra, uavhengig av om vannet er fra grunnen, innsjø, elv, sjøen, eller annet. Bunkringsvann som skal behandles før konsum regnes også som råvann.

Hva er råvannskilde?

Råvannskilden er den vannforekomsten som råvannet hentes fra. En råvannskilde kan være en grunnvannskilde, innsjø, elv, sjøvann, eller annet.

Hva er sårbar abonnent?

Sårbare abonnenter inkluderer alle abonnenter hvor svikt i vannforsyningen gir stor risiko for alvorlig sykdom, sammenliknet med andre abonnenter. Sårbare abonnenter kan for eksempel være abonnenter som forsyner mange små barn, eldre eller personer med nedsatt immunforsvar, slik som barnehager og helseinstitusjoner.

Sårbare abonnenter inkluderer også abonnenter hvor svikt i vannforsyningen gir andre alvorlige konsekvenser.

Noen abonnenter krever spesiell oppmerksomhet, uten at de defineres som sårbare. Dette kan for eksempel være næringsmiddelforetak som bruker drikkevannet i, eller i tilknytning til, matproduksjonen. De som tapper drikkevann i emballasje for salg er en type næringsmiddelforetak. Det kan være primærprodusenter som er spesielt avhengige av trygt drikkevann, for eksempel kyllingprodusenter hvor bakterien Campylobacter spp. i drikkevannet kan være svært uheldig. Det kan i noen tilfeller også være abonnenter som er avhengige av tilstrekkelige mengder drikkevann til helt andre formål, som for eksempel til kjøling av datamaskiner. Selv om disse abonnentene kan ha spesielle behov for trygg vannforsyning, utløser de ikke nødvendigvis ekstra krav til plangodkjenning, prøvetaking, og annet som sårbare abonnenter kan gjøre.

Hva er vannbehandlingsanlegg?

Vannbehandlingsanlegget er det tekniske anlegget hvor vannet behandles. I vannbehandlingen inngår blant annet en eller flere prosesser som skal gjøre vannet helsemessig trygt. Hensikten med vannbehandlingen kan også være å endre egenskaper ved vannet, som for eksempel pH.

I tillegg inngår også det tekniske anlegget som fordeler eller oppbevarer vannet fra råvannskilden og frem til det til det tekniske anlegget hvor vannet behandles i begrepet vannbehandlingsanlegg.

Hva er vannforsyningssystem?

Vi bruker betegnelsen vannforsyningssystem på de systemene som ikke er enkeltvannforsyninger. I tillegg må vannforsyningssystem bestå av ett eller flere av disse elementene:

• vanntilsigsområde (må kombineres med vannbehandlingsanlegg eller distribusjonssystem for å være et vannforsyningssystem)
• råvannskilde (må kombineres med vannbehandlingsanlegg eller distribusjonssystem for å være et vannforsyningssystem)
• vannbehandlingsanlegg
• distribusjonssystem

De som produserer vann til eget, privat bruk, faller derfor utenfor definisjonen av vannforsyningssystem, men vil falle inn under definisjonen av enkeltvannforsyning. Skillet mellom disse går der vannproduksjonen går til flere enn én enkelt bolig eller fritidsbolig, eller hvis den ene abonnenten er noe annet enn en bolig eller fritidsbolig.

Hva er vanntilsigsområde?

Vanntilsigsområdet er et område som både ligger over og under bakken. Det totale området som samler vann til råvannskilden, utgjør vanntilsigsområdet.

Hva er vannverkseier?

Med begrepet vannverkseier mener vi i denne forskriften den eller de fysiske eller juridiske personene som har ansvaret for at vannforsyningssystemet drives i samsvar med regelverkskravene. Interkommunale vannforsyningssystemer har flere vannverkseiere. Det kan for eksempel være en eier for vanninntaket, vannbehandlingsanlegget og hovedvannledningen ut fra vannbehandlingsanlegget, og andre eiere av distribusjonssystemet som fordeler vannet videre til kommunens innbyggere. Når et interkommunalt selskap står som eier, vil det være selskapet som er vannverkseieren.

Eieren av enkeltvannforsyninger og eieren av internt fordelingsnett inngår ikke i begrepet vannverkseier. Dette betyr at alle bestemmelsene i forskriften som utelukkende retter seg mot vannverkseieren, ikke gjelder for enkeltvannforsyninger og interne fordelingsnett.