§ 19 Prøvetakingsplan

Planen skal vise

• antall prøver totalt, og for hvert uttakspunkt
• hvor prøvene skal tas
• når de skal tas og
• hvilke parametere hver prøve skal analyseres for

Dere skal ha en oppdatert prøvetakingsplan

Dere som vannverkseiere skal utarbeide en prøvetakingsplan som gir oversikt over alle prøvene som skal tas, og alle analysene som skal gjennomføres i hele vannforsyningssystemet. Prøvetakingsplanen skal være basert på farekartleggingen. Den skal omfatte de prøvene som er nødvendige for å sikre og vise at drikkevannet er trygt, klart og uten fremtredende lukt, smak og farge. NS-ISO 5667-5 og NS-EN ISO 19458 gir veiledning til hvor og hvordan prøvene av drikkevannet bør tas. Prøvetakingsplanen og rutinene knyttet til denne utgjør dermed internkontrollen deres for å sikre prøvetaking.

Planen skal vise

• antall prøver totalt, og for hvert uttakspunkt
• hvor prøvene skal tas
• når de skal tas og
• hvilke parametere hver prøve skal analyseres for.

Denne oversikten gjør prøvetakingsplanen til et viktig verktøy for å holde orden på alle aspekter ved prøvetakingen.

Hvilke prøver skal med i prøvetakingsplanen?

Dere har ansvaret for å etablere en tilstrekkelig omfattende og riktig prøvetakingsplan. Når dere skal vurdere hvilke prøver som skal inngå i prøvetakingsplanen, er det flere ting å ta hensyn til:

1. Hvilke prøver det er behov for ut ifra farekartleggingen i § 6. Farer kan oppstå i vanntilsigsområdet, råvannskilden, vannbehandlingsanlegget eller på et sted i distribusjonssystemet før vannet når abonnenten. Hvis dere ønsker å unnta eller redusere antall parametere slik det er beskrevet i § 21, så må farekartleggingen være i samsvar med NS-EN 15975-2.
2. Minstekravet som er satt i regelverk fra EU. Det er to EU-regelverk som angir minstekrav til antall prøver. Vanndirektivet har satt et minimumsantall prøver som skal tas av råvannet, mens drikkevannsdirektivet har satt et minimumsantall prøver som skal tas av drikkevannet. Disse kravene gjelder i Norge gjennom § 20 og § 21 i denne forskriften. Prøvetakingsplanen skal derfor minst omfatte alle prøvene dere skal ta etter disse to paragrafene. Antall prøver vil imidlertid normalt måtte være vesentlig høyere enn minstekravene, fordi det er behov for flere prøver ut fra farekartleggingen.

Hvis dere har et vannforsyningssystem som mottar drikkevann fra et annet vannforsyningssystem, for eksempel hvis vannforsyningssystemet deres kun består av et distribusjonssystem, kan dere samarbeide med de som leverer drikkevannet om prøvetakingsplanen. Et slikt samarbeid kan for eksempel være aktuelt for vannforsyningssystem som er organisert som et interkommunalt selskap.

Prøvetakingsplanen skal vise hvor de ulike prøvene skal tas

Dere skal angi hvor alle prøvene skal tas. Råvannsprøvene skal tas fra råvannet, for eksempel på inntaket til vannbehandlingsanlegget. Drikkevannsprøvene skal tas av drikkevannet. I § 5 har vi angitt hvilke steder drikkevannet skal være trygt, klart og uten fremtredende lukt, smak og farge. Ta drikkevannsprøvene på steder som viser at dere oppfyller disse kravene.

Momenter som de nevnte standardene omtaler ved valg av prøvetakingssteder:

• Prøvene skal være representative for hele vannforsyningssystemet.
• Det bør tas minst en prøve før og etter vannbehandlingen.
• Ved vannforsyningssystemer med flere råvannskilder bør prøvestedene reflektere uttaket fra hver av råvannskildene.
• Prøvestedene bør fordeles i hele distribusjonssystemet, og antallet bør være proporsjonalt med antall forgreninger (soner).
• Områder med abonnenter som ifølge farekartleggingen kan utgjøre en særlig fare for forurensning av drikkevannet ved tilbakestrømming bør tas med. Tilsvarende for områder med sårbare abonnenter.
• Det bør tas prøver både ved inntaket og uttaket av drikkevannsbasseng i distribusjonssystemet.
• Det bør tas prøver både før og etter eventuelle vannbehandlingstrinn på distribusjonssystemet.

Parametere fra råvannskilden som ikke endrer konsentrasjon eller egenskaper i distribusjonssystemet trenger bare å analyseres på utgående vann fra vannbehandlingsanlegget.

Prøvetakingsplanen skal vise når de ulike prøvene skal tas

Analyser av en vannprøve gir et øyeblikksbilde av kvaliteten på drikkevannet et aktuelt tidspunkt og sted. Vannprøvene må fordeles i tid på en måte som gir et mest mulig representativt bilde, og tidspunktene må være planlagt på forhånd i prøvetakingsplanen. Noen av prøvene tas jevnt fordelt i tid. Andre prøver bør tas i forbindelse med spesielle situasjoner som dere har avdekket i farekartleggingen. Eksempler kan være forventede perioder med flom, eller når det vanligvis pågår sirkulasjon i råvannskilden.

I noen tilfeller vil det være nødvendig å ta flere prøver enn dere har planlagt for i prøvetakingsplanen. Eksempler på slike situasjoner er langvarig nedbør eller flom av andre årsaker.

Prøvetakingsplanen skal vise hvilke analyser som skal gjøres

I § 20 og i vedlegg 1 og 2 lister vi opp minimumskravet til hva de ulike prøvene skal analyseres for. Paragraf 21 åpner også for mulige tilpasninger dere kan gjøre for vannforsyningssystemet deres. For drikkevannsprøvene er det i noen tilfeller mulig å analysere for færre parametere, eller for enkelte parametere sjeldnere enn det som i utgangspunktet er minimumskravet. Dette er beskrevet nærmere i veiledningen til § 21.

Dere må dessuten vurdere hvilke analyser dere skal gjøre i tillegg til minimumskravet. Dette gjelder både for råvannsprøvene og drikkevannsprøvene. Hvilke parametere dere skal analysere for i tillegg til minimumskravet, avdekkes i farekartleggingen etter § 6. Dere har selv ansvaret for å analysere for de parameterne som dere har avdekket gjennom farekartleggingen at kan påvirke produksjonen av nok, trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge.

Det er viktig å inkludere analyser av prosessparametere som kan ha betydning for produksjonen av trygt drikkevann. Hvilke analyser som er nødvendig er avhengig av hvilke vannbehandlinger dere har valgt. Dere må ta ut prøver for å kunne vite om vannbehandlingen fungerer slik den skal, men også for å kunne se om valgt vannbehandling er tilpasset variasjoner i råvannskvaliteten. Prosessparametere kan for eksempel være turbiditetsmålinger eller varighetskurver som viser at filtre fungerer som de skal, eller UV-transmisjonsmålinger for å se om vannet er egnet til UV-behandling.

For noen utsatte vannforsyningssystemer kan det være aktuelt å analysere for radon eller andre radioaktive stoffer.