§ 9 Leveringssikkerhet

Veiledning

Nødvann er vann til drikke og personlig hygiene som blir levert uten bruk av distribusjonssystemet. Det vil kunne være behov for nødvann hvis det skulle oppstå kriser eller katastrofer i fredstid, eller ved krig. Det kan også være mindre dramatiske situasjoner hvor et slikt behov oppstår, men det at det blir behov for nødvann kan betegnes som en krise i seg selv.

Som vannverkseiere har dere en plikt til å legge til rette for at vannforsyningssystemet kan levere nødvann. Dette betyr at dere skal gjøre drikkevannet tilgjengelig for bruk i situasjoner som krever utdeling av nødvann. Dette kan gjøres på ulike måter. Tilretteleggingen kan for eksempel innebære at dere skaffer oversikt over abonnentenes nødvannsbehov, og at dere etablerer avtaler om leveranse av nødvann. Det kan også innebære fysiske tiltak som å etablere mulighet for å fylle drikkevann på drikkevannsbasseng, tappemuligheter direkte fra drikkevannsbasseng og det å sikre tilgang til beholdere som kan oppbevare nødvannet. Nødvann kan være på flaske, i bærbare dunker eller tilkjørt på tank, i tankvogn eller med tankbåt.

Plikten dere har til å legge til rette for leveranse av nødvann gjelder uavhengig av hvorvidt dere lar nødvannforsyning inngå som hele eller deler av vannforsyningssystemets leveringssikkerhet. Hvis nødvannforsyning ikke inngår i løsningen dere har valgt for å sikre fullgod leveringssikkerhet har dere ikke et ansvar etter drikkevannsforskriften for å planlegge nødvann helt frem til abonnentene. God dialog med kommunen og andre er likevel viktig.

Dere er selv ansvarlige for å velge strategi for hvordan dere skal legge til rette for å levere nødvann, og for å følge opp den strategien dere har valgt.

Sårbare abonnenter kan ha et utvidet behov for nødvann. Dere bør derfor anbefale sårbare abonnenter om å tilrettelegge for mottak og intern distribusjon av nødvann.

Det tredje leddet i § 9 gir en hjemmel som kan brukes i helt spesielle og uforutsigbare situasjoner. Hjemmelen åpner for at dere kan levere vann som ikke er trygt i enkelte ekstreme tilfeller.

Med ekstreme tilfeller mener vi naturkatastrofer som for eksempel storflom eller orkan, miljøkatastrofer, andre alvorlige hendelser, ulykker, kriser eller krig. Felles for disse forholdene er at de er lite forutsigbare, at de sjelden inntreffer og at skadeomfanget vil variere. Slike ekstreme tilfeller kan gå ut over produksjonen av nok, trygt drikkevann.

Hvis den ordinære vannforsyningen reduseres vesentlig eller stanses over lenger tid, vil det raskt gi store samfunnsmessige konsekvenser. Det mest kritiske vil være behovet for nok vann til slokking av brann og vann som er nødvendig for at sanitære avløpssystemer fungerer som de skal. Dette er årsaken til at denne hjemmelen er gitt.

Når hjemmelen tas i bruk leverer dere vann gjennom distribusjonssystemet deres som ikke overholder forskriftskravene. For å kunne gjøre dette er det satt noen viktige forutsetninger. Dere må ha inngått avtale med kommunelegen og Mattilsynet på forhånd. Dere må også sikre at abonnentene har fått beskjed om situasjonen, med god beskrivelse av hvilke forholdsregler de må ta i samsvar med kravene til opplysningsplikt til abonnentene.

Før dere leverer krisevann bør dere gjøre grundige vurderinger. Som et minimum bør dere stille følgende spørsmål (listen er ment som eksempler, og er ikke utfyllende):

• Hvilke forurensninger kan krisevannet inneholde?
• Hvilken risiko kan brukerne bli utsatt for dersom de drikker krisevannet?
• Kan krisevannet inneholder kjemisk forurensning, eller annet som ikke kan fjernes ved koking?
• Hva er konsekvensene av å ikke opprettholde leveranse av vann på distribusjonssystemet? Hvordan er konsekvensene sammenlignet med risikoen man utsetter brukerne for, dersom de drikker krisevannet?

Hjemmelen i § 9 tredje ledd kan ikke brukes for å tilfredsstille kravene til leveringssikkerhet i § 9 første ledd. Dere kan dermed ikke planlegge tilstrekkelig leveringssikkerhet ved å levere vann som ikke tilfredsstiller forskriftskravene i kombinasjon med at dere gir kokevarsel til abonnentene.

Folkehelseloven kapittel 2 angir kommunens ansvar. I forarbeidene til folkehelseloven står det at kommunen har et selvstendig ansvar for å ha oversikt over forhold i kommunen med betydning for helse, samt å gjøre en vurdering av hva dette medfører av helsekonsekvenser og behov for oppfølging. Kommunen skal også på bakgrunn av dette iverksette nødvendige tiltak. Drikkevann nevnes som et eksempel på miljøutfordringer som kan gi utslag i sykdom, helseskade og helsemessig ulempe.

Videre i forarbeidene er det redegjort for at folkehelseloven legger vekt på kommunens ansvar for å sikre at befolkningen faktisk har nødvendig tilgang til trygg og sikker vannforsyning ut fra et folkehelseperspektiv. Dette innebærer blant annet at kommunen bør ha tilstrekkelig oversikt over vannforsyningen til personer som ikke er tilknyttet offentlige vannforsyningssystemer, og om nødvendig treffe tiltak for å sikre at disse får en forsvarlig vannforsyning.

Folkehelseloven kapittel 2 angir altså at kommunen har et selvstendig ansvar for å sikre befolkningen tilgang til trygt drikkevann. Dette er ikke til hinder for at kommunen ut fra likhetsprinsippet lar dere som vannverkseiere ta ansvaret for leveringen også ved kriser og katastrofer i fredstid eller ved krig. I store kommuner med kommunale vannforsyningssystem vil ansvaret gjerne fordeles gjennom et internt samarbeid.

Videre skal den vise at vannforsyningssystemet er dimensjonert for å kunne klare dette, og at dere har de driftsplanene og beredskapsplanene som er nødvendig. Vannforsyningssystemets leveringssikkerhet skal bygge på resultatet av farekartleggingen i § 6. Søknaden må også redegjøre for hvilke alternative løsninger som er etablert hvis den ordinære vannforsyningen svikter.

Les også om leveringssikkerhet for drikkevann (med liste over begreper)