Vannverkseieren skal sikre at tiltak som forebygger, fjerner eller reduserer farene til et akseptabelt nivå, identifiseres og gjennomføres.
For hver fare dere har identifisert, skal dere iverksette tiltak som enten hindrer disse eller reduserer sannsynligheten for at de oppstår. Tiltakene kan være fysiske som for eksempel gjerder, lås eller sikring mot tilbakestrømming, eller endrede rutiner som for eksempel økt antall kontroller med at gjerdene er i orden. Vannbehandling og adgangskontroller er andre eksempler på tiltak.
Når tiltak har sviktet, skal dere alltid gjennomføre nye grep slik at faren reduseres til et akseptabelt nivå. Det må så vurderes om det tiltaket som opprinnelig sviktet må forsterkes.
Metoden i veilederen om økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen kan benyttes.
Dere må selv velge hvilken metode dere skal bruke for farekartleggingen.
- Hvis dere ønsker å redusere antall analyser er det et krav om å gjøre en risikovurdering etter NS-EN 15975-2 eller tilsvarende metode, slik det er angitt i minstekrav til drikkevannsprøver i § 21.
- I kravene til beredskap i § 11 er det blant annet et krav om å utarbeide beredskapsplaner i samsvar med forskrift om krav til beredskapsplanlegging, hvor dere er pålagt å benytte metoden risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS).
Mattilsynets veileder «Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen» gir en beskrivelse av farekartlegging og farehåndtering etter ROS-metoden, som også er i samsvar med fremgangsmåten beskrevet i standarden NS-EN 15975-2. Ved å følge metoden som er beskrevet i denne veilederen kan dere tilfredsstille kravene til farekartlegging og farehåndtering i § 6, til ROS-analyse i § 11 og til risikovurderingen etter NS-EN 15975-2 i § 21.
Regelverk
Drikkevannsforskriften
§ 6. Farekartlegging og farehåndtering - andre ledd
Vannverkseieren skal sikre at tiltak som forebygger, fjerner eller reduserer farene til et akseptabelt nivå, identifiseres og gjennomføres.