2. Hva skal til for at man iverksetter tiltak?
Tiltak settes i verk for å begrense overføring av radioaktive stoffer til mennesker fra mat og vann.
Hvilke tiltak vi tar i bruk er avhengig av årstid og produksjon. Utslipp i sommerhalvåret er mest kritisk når dyr går på beite, og med produksjon av gras, grønnsaker og ulike vekster.
Tre kategorier næringsmidler som når forbrukerne raskt anses som særlig viktige i denne sammenhengen:
- Drikkevann fra overflatekilder
- Melk
- Bladgrønnsaker
Myndighetene vil vurdere hvilke tiltak som er aktuelle ut ifra situasjonen. Tiltak som iverksettes bør være lite inngripende, og rask gjennomføring er nødvendig for at de skal være effektive.
Når nedfallsituasjonen er kartlagt, og tilstrekkelig med måledata for næringsmidler foreligger, vil vi ha bedre grunnlag for å anbefale tiltak i berørte områder. Etter hvert blir det også aktuelt å vurdere effekten av tiltakene som er blitt gjennomført og eventuelt modifisere tiltaksstrategier.
Hvilke områder som er rammet vil også kunne endre seg når vi får mer kunnskap om nedfallet fra måling og overvåkning.
Hva er avgjørende for hvilke tiltak man gjør?
Mange forhold kan ha betydning for hvilke tiltak som er aktuelle i en gitt situasjon. Dette er noen av de viktigste forholdene vi må tenke på:
- Hvilke radioaktive stoffer er det snakk om?
- Er det stor andel kortlivede radioaktive stoffer i utslippet – for eksempel jod-isotoper?
- Meteorologiske forhold. Ankomsttid for nedfall, altså hvor lang tid det tar før den «radioaktive skyen» kommer til Norge.
- Kunnskap om nedfallsituasjonen.
- Når på året hendelsen skjer. Om det er vekstsesong (april-oktober), beitesesong (mai-september), jaktsesong (august-februar), i høstetidspunkter for matplanter, sopp og ville bær (juni-oktober).
Begrunnelse
Teksten er fra kapittel 2 i rapport fra Mattilsynet og DSA: Tiltak for næringsmidler ved en atomhendelse (PDF)