6. Tiltak for reindrift

Reinsdyr er spesielt utsatt etter et nedfall fordi de spiser mye lav. Lav tar til seg radioaktiv forurensning direkte fra overflaten, og kan inneholde høye nivåer i mange år etter nedfallet. 

Informasjon på samisk:

• Råajvarimmieh båatsosne jis radioaktijve gahtjeldahke (sørsamisk)
• Doaibmabijut boazodollui rádioaktiiva bázahusaid oktavuođas (nordsamisk)
• Dåjma ællosujttuj radioaktijvalasj gahttjama aktijvuodan (lulesamisk)

Aktuelle radioaktive stoffer

Ved et nedfall er det kun radioaktivt cesium man forventer at kan gi høye nivåer i reinsdyrkjøtt. Cesium ligner kalium og overføres i stor grad til muskler/kjøtt. 

Sesongmessige faktorer 

Fordi reinen spiser mest lav vinterstid, er det også på vintertid at reinsdyr vil få de høyeste nivåene av radioaktiv forurensning de første årene etter et nedfall. Vinteren er også tradisjonelt sett et vanlig slaktetidspunkt.

Ved et stort nedfall kan likevel grenseverdiene i reinkjøtt overskrides også utenfor vintersesongen. Rein har også ulike beiteområder til ulike årstider. Dersom ett beiteområde er mer forurenset enn et annet, vil dette også påvirke sesongmessige variasjoner i reinkjøttet. Det gir også mulighet til å flytte reinen ut av forurensede områder.  

Spesielle hensyn 

Dersom det er svært høye nivåer av radioaktivt cesium i reinkjøtt, vil reindriftsutøvere og andre som spiser svært mye reinkjøtt kunne få høyere stråledoser fra kostholdet enn befolkningen ellers. Egne tiltak og råd til denne gruppen vil da bli gitt. Måling av matrein før slakting gir mulighet til å velge dyr med lavere nivå. 

Mer informasjon om erfaringene med tiltak i norsk reindrift etter Tsjernobyl-ulykken kan finnes i DSA-rapporten «Stråledoser til reindriftsutøvere i Midt-Norge etter Tsjernobyl-ulykken (PDF)»

Aktuelle tiltak før nedfallet

• Dersom reinen fôres, bør fôrkrybbene settes under tak eller presenning eller lignende før nedfallet kommer. 

Aktuelle tiltak etter nedfallet

• Bruke saltslikkestein tilsatt cesiumbindere.
• For å unngå de mest forurensede områdene, kan det være hensiktsmessig å styre bruken av beiteområdene mer selektivt enn normalt.
• Måle levende dyr for å få informasjon om nivåene før slakting.
• Gi dyr mindre forurenset fôr før slakting («nedfôring»).
• Endre slaktetidspunkt. Nivåene i reinkjøtt kan variere mye gjennom året, utfra endringer i typen beitevekster og beiteområder.