9. Tiltak for sjømat
Fisk utgjør den klart største andelen av sjømatprodukter, men tiltakene er også aktuelle for andre marine arter for havbruk og/eller fangst, inkludert skalldyr, tang og sjøpattedyr.
Forurensningsmekanismer og sårbarhet
Radioaktiv forurensning kan i marine dyr tas opp både via føden og direkte fra vannet. Saltvannsfisk og andre marine organismer er generelt svært lite utsatt for radioaktiv forurensning, så lenge de ikke gis forurenset fôr.
Marine arter er omgitt av vann med høyere saltinnhold, som gir stor konkurranse med opptak av radioaktive stoffer. Når man også tar med i betraktningen at et radioaktivt nedfall fortynnes kraftig i de enorme vannmassene i havet, gir dette svært lave konsentrasjoner i saltvannsfisk sammenlignet med både ferskvannsfisk og landlevende organismer.
Organismer som lever nær kysten, spesielt inne i fjorder, kan risikere noe høyere nivåer enn de som lever i det åpne havet, men selv her er det kun ekstreme situasjoner som vil kunne medføre forurensningsnivåer over grenseverdiene.
Aktuelle scenarier vil kunne være for eksempel en lokal hendelse med utslipp fra atomdrevet fartøy inne i en fjord.
Til tross for at sjømat er lite utsatt for radioaktiv forurensning, er dette en stor industri der selv rykter om forurensning kan ha stor påvirkning på eksportmarkedet. Målinger og dokumentasjon ventes derfor å utgjøre den viktigste oppfølgingen av fiskeri- og havbruksnæringen.
Det er svært begrensede muligheter for å kontrollere radioaktiv forurensning i ville marine arter. Nivåer i vannet kan man ikke styre, og føden til viltlevende arter kan man heller ikke kontrollere.
Tiltak etter nedfallet/utslippet
- Myndighetene kan innføre midlertidige restriksjoner eller anbefalinger mot fiske og annen høsting fra havet i bestemte områder, dersom prognoser eller målinger tilsier at nivåene kan ligge over grenseverdiene. Så snart målinger tilsier at nivåene er trygge, vil restriksjonene fjernes.