PFAS i mat, drikkevann og fôr
PFAS er en stor gruppe fluorholdige stoffer og har vann-, flekk- og fettavisende egenskaper. De blir derfor brukt i en rekke produkter, for eksempel stekepanner, tekstiler, kosmetikk, matkontaktmaterialer og maling.
PFAS har også brannhemmende egenskaper, og blir derfor brukt i brannslukkingsskum. Stoffene er tungt nedbrytbare og er spredt vidt i miljøet. Ferskvann og vassdrag i nærheten av flyplasser kan være forurenset med PFAS fra brannslukkingsskum.
PFAS en forkortelse for per- og polyfluoralkylstoffer. Det er per i dag mer enn 10 000 PFASer, og de fleste er det lite kunnskap om. Stoffene PFOA, PFNA, PFHxS og PFOS er blant de som er mest undersøkt. De er risikovurdert av EUs mattrygghetsorgan, EFSA, og det er nylig fastsatt grenseverdier for disse stoffene i kjøtt, egg, fisk og annen sjømat. Det betyr at det er en grense for hvor mye rester av stoffene det kan være i slike produkter.
Vi får stadig mer kunnskap om PFAS. Mattilsynet samarbeider tett med kunnskapsmiljøer og med myndigheter i andre land for å kunne basere vår håndtering og våre råd til publikum på oppdatert kunnskap.
Er PFAS farlig?
Vi får i oss mest PFAS gjennom det vi spiser og drikker. Inntak av PFAS via mat og drikkevann forårsaker ikke akutte negative helseeffekter, men visse PFAS-stoffer lagres lenge i kroppen. Om man får i seg PFAS over lang tid, kan det påvirke helsen.
Det er mest kunnskap om negative helseeffekter for stoffene PFOS og PFOA, mens det fins mindre informasjon for andre PFAS-er. Stoffene kan være hormonforstyrrende, skade immunforsvaret (for eksempel ved å redusere responsen ved vaksinering av barn), øke kolesterolnivået, skade leveren og redusere fødselsvekt.
EFSA har satt en tålegrense på 4,4 nanogram per kg kroppsvekt per uke for de fire PFASene de har risikovurdert. Tålegrensen er den mengden man kan få i seg ukentlig gjennom hele livet uten å risikere helseskader.
Hva vet vi om forekomst av PFAS i maten i Norge?
Mattilsynet har gjort analyser av disse stoffene i fisk og fôr i flere år, men vi trenger mer kunnskap om nivåene. Vi har minst kunnskap om forekomst i kjøtt, melk, egg, frukt og grønnsaker.
PFAS i mat
Havforskningsinstituttet (HI) har analysert for PFAS i sjømat siden 2007. Innholdet av PFAS er stort sett under målbart nivå. De fleste målbare konsentrasjonene omfatter PFOS. De siste årene har nesten ingen prøver hatt målbare konsentrasjoner av stoffene PFOA, PFNA og PFHxS. Det er imidlertid behov for mer sensitive metoder for å kunne måle innhold under grenseverdiene. HI har derfor jobbet mye med metodeutvikling.
Nye regler om PFAS: Dette vet vi om stoffene i sjømat (hi.no)
For kjøtt og egg vil det snart komme mer kunnskap om status gjennom Mattilsynets kontrollplaner med analyser av forurensende stoffer i mat. Det har ikke blitt gjort analyser av innhold i frukt og grønnsaker, og vi kan derfor ikke si noe om forekomsten i Norge. Her er det behov for å mer kartlegging.
PFAS i matkontaktmaterialer
PFAS har fett- og vannavstøtende effekter og har derfor vært brukt i papirprodukter som bakepapir, muffinsformer, tallerkener og liknende. Mattilsynet har gjort noen undersøkelser, sist i 2017, hvor 17 av 35 produkter inneholdt PFAS.
Matkontaktmaterialer omfattes i dag av restriksjonene som er satt i forordningen om persistente organiske miljøgifter (POPs) for PFOA og dens forløpere (forvaltes av Miljødirektoratet), og forslaget om restriksjoner for alle PFASer i mange forbrukerprodukter. Miljødirektoratet undersøkte flere produkter for PFOA og dens forløpere i kjøkkenutstyr i 2022: Kontroll av kjøkkenutstyr: Kjemisk analyse av regulerte stoffer (miljodirektoratet.no).
PFAS i fôr
Havforskningsinstituttet har analysert for PFAS i fiskefôr siden 2017. Fra 2019 har det i tillegg blitt analysert for PFAS i fôrmidlene fiskemel, fiskeolje, vegetabilsk mel og insektmel. De fleste prøvene har konsentrasjoner av PFAS under kvantifiseringsgrensen (LOQ). Unntaket er fiskemel, der konsentrasjoner er over LOQ i 27 % av prøvene. Nivåene av PFAS i fiskemel ligger fra 3,2 til 19,3 µg/kg våt vekt (sum gitt som upper-bound).
Det er ikke definert EØS-regler og grenseverdier for PFAS i fôr og fôrmidler, og det mangler kunnskap om overføringsgraden av PFAS i fôrmidler til dyr og næringsmidler.
Hva gjør Mattilsynet?
Fastsetting av grenseverdier i mat
Miljøgifter, som PFAS, er ikke noe man tilsetter i maten, men som ofte er vanskelig å unngå fordi de finnes i miljøet. Grenseverdiene i mat settes med grunnlag i prinsippet om ALARA (As Low As Reasonable Achievable). Det vil si at det tas utgangspunkt i forekomstdata og grenseverdien settes slik at ikke mer enn 5 % av maten er over grenseverdiene og må kastes. Grenseverdier for miljøgifter i maten er et tiltak som er med på å redusere inntaket av disse stoffene, men vil ikke alene sørge for at inntaket holdes under gitte tålegrenser.
I EU og Norge er det satt grenseverdier for fire PFASer i kjøtt, egg, fisk og annen sjømat. Europakommisjonen har også gitt en anbefaling om overvåking av PFAS i mat. Når ytterligere data er innhentet, med mer sensitive analysemetoder, vil det i fremtiden være aktuelt å sette grenseverdier i flere matvarer, samt senke dagens grenseverdier.
Kontroll og kartlegging
Gjennom EU-krav må Mattilsynet ha på plass kontrollplaner for overvåking av de forurensende stoffene som det er gitt grenseverdier for i maten. Mattilsynet analyserer årlig matvarer for utvalgte stoffer for å kontrollere at disse grenseverdiene ikke overskrides. PFASer har inngått i denne kontrollen siden 2023.
Mattilsynet analyserer også for stoffer hvor det ikke er grenseverdier, men hvor det er behov for mer kunnskap om forekomsten. Dette kaller vi kartlegging. Det er behov for mer kunnskap om forekomsten av PFAS i maten. Det gjelder forekomst i flere matvarekategorier, og for flere PFASer enn de vi har grenseverdi for i dag. Analyser av disse stoffene vil inngå i vår kartlegging de neste årene. Europakommisjonen har kommet med en anbefaling til medlemsland og Norge om overvåking av flere PFASer og matvarer.
Drikkevann
Det er ikke satt noen grenseverdi for PFAS i regelverket for drikkevann. EUs drikkevannsdirektiv ble revidert, og her er det lagt inn en grenseverdi på 100 ng/l for summen av 20 PFAS. Folkehelseinstituttet har i tillegg sagt at sum 4 PFAS i størrelsesorden 2 ng/L basert på UB vil være forenlig med helsemessig trygg eksponering, når EFSAs tålegrense for sum 4 PFAS legges til grunn. Mattilsynet anbefaler derfor å innføre en grenseverdi på dette nivået. De nye grenseverdiene for PFAS som er angitt i drikkevannsdirektivet gjelder ikke før 2026.
Vannverkseiere er forpliktet til å kartlegge hvilke farer som må forebygges, fjernes eller reduseres til et akseptabelt nivå, slik at drikkevannet skal være trygt. I områder med kjent forurensning av PFAS, må vannverkseieren derfor kartlegge og redusere konsentrasjonen i drikkevannet. Vannverkseier er forpliktet til å informere forbruker om kvaliteten på drikkevannet.
Råd til forbrukere
Mattilsynet advarer mot å spise fisk og drikke vann fra ferskvann og vassdrag i nærheten av flyplasser.
Vi advarer også mot å spise fisk fra Tyrifjorden. Årsaken er lokal forurensing av fluorholdige stoffer (PFAS) i Randselva (ved den nedlagte papiremballasjefabrikken på Viul) som er ført videre til Storelva og inn i Tyrifjorden.
Ikke spis eller drikk vann fra ferskvann nær flyplasser
Andre etater
Det er i dag restriksjoner knyttet til bruken av PFOA og dens forløpere i en rekke produkter, deriblant matkontaktmaterialer.
Norge har sammen med Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland utarbeidet et forslag om å forby bruken av hele gruppen av PFASer. Du kan lese mer om dette forslaget hos Miljødirektoratet: Forbud mot PFAS (miljodirektoratet.no)
Miljødirektoratet overvåker også PFAS i miljøet: 40 års miljøgift-overvåking viser bedring (miljodirektoratet.no)