Listeføring og håndtering av akvatiske sykdommer

Formålet i det nye dyrehelseregelverket (AHL) er å bedre fiskehelsen og redusere antallet sykdomsutbrudd. Sykdommer hos fisk har forskjellig alvorlighetsgrad og listeføring av sykdommer er sentralt i dyrehelseforordningen. Noen sykdommer er så alvorlige at det utløser offentlige kontrolltiltak når de oppdages.

Faglig oppdatert: 11.03.2024

Bakgrunnen for skillet mellom listeførte sykdommer og ikke-listeførte sykdommer er den mulige skaden de kan utgjøre for andre dyr eller fisk, økonomien, samfunnet eller miljøet. Meldeplikt gjelder både for EU-listede sykdommer og nasjonalt listede sykdommer i kategori F og i kategori G.

Det er meldeplikt for listeførte sykdommer til Mattilsynet

EU-listede sykdommer

Dyrehelseregelverket listefører de viktigste sykdommene og kategoriserer dem i 5 kategorier.

Ulike tiltak skal iverksettes avhengig av hvilken kategori sykdommen er i.

Dyrehelseforskriften og dyrehelseovervåkingsforskriften inneholder regler for hvordan både Mattilsynet og næringsaktørene skal forholde seg til mistanke og diagnose av sykdommene.

Du finner en oversikt over sykdomskategoriene og listeføringen i vedlegget til forordning (EU) 2018/1882.

Oversikt over de forskjellige kategoriene for sykdommer

Kategori A-sykdommer er sykdommer som ikke finnes i EU/EØS i dag og som det må treffes øyeblikkelige utryddelsestiltak mot, med det samme smittsomt agens påvises.

Kategori B-sykdommer er sykdommer som må bekjempes i alle medlemsland i EU/EØS, med mål om at den skal utryddes i hele unionen.

Kategori C-sykdommer er sykdommer som har betydning for enkelte medlemsland i EU/EØS, og som det er nødvendig å innføre tiltak mot for å forhindre spredning til deler av Unionen som er offisielt sykdomsfrie eller som har utryddelsesprogrammer for den aktuelle listeførte sykdommen

Kategori D-sykdommer er sykdommer som det er nødvendig å treffe tiltak mot for å forhindre spredning i forbindelse med innførsel til unionen eller forflytning mellom medlemsstater.

Kategori E-sykdommer er sykdom som det er nødvendig å overvåke i unionen.

For fisk og andre akvatiske dyr er disse sykdommene listeført i de forskjellige kategoriene:

Engelsk betegnelse	Norsk betegnelse	Kategori
Epizootic haematopoietic necrosis	Epizootisk hemapoitisk nekrose	A, D, E
Infection with Mikrocytos mackini		A, D, E
Infection with Perkinsus marinus		A, D, E
Infection with Taura syndromevirus		A, D, E
Infection with yellow headvirus		A, D, E
Viral heamorrhagic septiaemia	Viral hemorrhagisk septikemi	C, D, E
Infectious haematopoietic necrosis	Infeksiøs hemapoietisk nekrose	C, D, E
Infection with Bonamia exitiosa	Infeksjon med Bonamia exitiosa	C, D, E
Infection with HPR-deleted infectious salmon anaemia	Infeksiøs lakseanemi, HPR-deletert	C, D, E
Infection with white spot syndrome virus	Hvitflekksykdom hos krepsdyr	C, D, E
Infection with Bonamia ostrea	Infeksjon med Bonamia ostrea	C, D, E
Infection with Marteilia refrigens	Infeksjon med Marteilia refrigens	C, D, E
Koi herpes virus disease	Koi herpes virus sykdom	E

Kategori C sykdom: infeksiøs lakseanemi (ILA)

Nærings- og fiskeridepartementet har bestemt at Norge skal ha et eget utryddelsesprogram for ILA. Det pågår arbeid med å fastsette detaljer i planen for programmet.

Inntil videre foregår overvåking, diagnostikk og bekjempelse av ILA som før.

Nasjonalt listeførte og meldepliktige sykdommer i kategori F og G

I tillegg til sykdommene EU/EØS har listeført, gir dyrehelseforskriften Norge hjemmel til å listeføre sykdommer som gi store samfunnsmessige konsekvenser for ville og oppdrettede akvatiske dyr nasjonalt.

Nasjonal liste for sykdommer i kategori F er en videreføring av etablert listeføring som har vært gjeldende i Norge gjennom mange år. I tillegg til meldeplikt iverksetter det offentlige tiltak mot EU-listede sykdommer og nasjonalt listede sykdommer i kategori F. Det er nytt at regelverket åpner for nasjonal listeføring av sykdommer i kategori G. Det gjelder kun meldeplikt for sykdommer som listeført i denne kategorien. Les mer om Kriterier for nasjonal listeføring av smittsomme sykdommer i kategori F og i kategori G.

F-sykdommer

Disse F sykdommene er vurdert til å ikke utgjøre et problem i EU/EØS, men kan gi store problemer for akvatiske dyr her i Norge:

Bakteriell nyresyke (BKD, Renibacterium salmoninarum)
Infeksjon med Gyrodactylus salaris
Viral nervøs nekrose (VNN)/Viral encephalo- og retinopati (VER) Nodavirus
Furunkulose (Aeromonas salmonicida subsp. salmonicida)
Pankreassykdom (PD, Salmonid alfavirus)
Systemisk infeksjon med Flavobacterium psychrophilum
Francisellose (Francisella sp.)
Krepsepest (Aphanomyces ataci)
Infeksjon med Lepeoptherius salmonis (Lakselus)

Beredskap ved mistanke om og diagnose av F-sykdommer

Mattilsynet har faglige instrukser og planer for hvordan oppfølgingen av kategori F-sykdommer skal foregå. Disse blir oppdatert i henhold til krav i dyrehelseforordningen.
Du finner enkelte av dem her:

Alle akvakulturanlegg skal ha egne beredskapsplaner som skal ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner.

Beredskapsplanen skal blant annet gi oversikt over aktuelle tiltak for å hindre og eventuelt håndtere akutt utbrudd av smittsom sykdom og massedød.

Ikke lov å flytte levende fisk ved mistanke eller diagnose av F-sykdommer

Det er ikke lov å flytte levende fisk ved mistanke om eller diagnose av smittsom sykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser. Dette gjelder alltid for listeførte sykdommer (matloven § 19).

Forbudet slår inn straks og før Mattilsynet formelt har besluttet det ved båndlegging av akvakulturanlegget.

Båndlegging av anlegg gjelder helt til Mattilsynet har fått avkreftet mistanke eller til anlegg er tømt og brakklagt.

Håndtering av utbrudd av kategori F-sykdommer i akvakulturanlegg

Ved funn av kategori F-sykdom i et akvakulturanlegg må videre drift forebygge spredning av smitte.

Oppdrettere må også sikre at dødfisk håndteres på forsvarlig måte.

Hvert sykdomstilfelle blir vurdert ut fra Mattilsynets faglige beredskapsplaner og faglige råd fra Veterinærinstituttet.

Håndtering og tidsramme settes etter en vurdering av hvilken fare for spredning av sykdommen som foreligger, og tilstanden til de syke dyrene.

Oppdretter må søke Mattilsynet om å ta ut dyr fra akvakulturanlegget til slakteri. Mattilsynet vil vurdere transportrute, transportenhet eller annet som er nødvendig for å ivareta hensynet til å hindre spredning av sykdommen.

I noen tilfeller kan avliving eller tømming av anlegget være nødvendig for å forhindre videre sykdom og smitte.

Dersom smittefaren er for høy kan Mattilsynet fatte vedtak om hvordan dyrene skal håndteres (slaktes, avlives eller destrueres).

Brakklegging av akvakulturanlegg
Akvakulturanlegg med kategori F-sykdom skal brakklegges i en periode etter at anlegget er tømt, rengjort og desinfisert. Mattilsynet skal godkjenne plan for rengjøring og desinfeksjon.

Opprettelse av restriksjonssoner
For å hindre spredning av kategori F-sykdommer kan Mattilsynet fastsette restriksjonssoner gjennom lokale forskrifter. Forskriften kan inneholde påbud, forbud og tiltak som er nødvendig for å avgrense eller bekjempe sykdommen. Dette gjelder for eksempel flytting av dyr, utsett, transport og ferdsel og aktiviteter i sonen.

Nasjonale restriksjoner på avl og reproduksjon
Når det er grunn til mistanke eller diagnose av en kategori F-sykdom er det ikke tillatt å bruke fisken til avl og reproduksjon.

Mattilsynet kan vurdere å gi tillatelse etter søknad fra virksomheten. Da må det være sikkert at sykdommen ikke smitter via rogn, og at virksomheten har rutiner som sikrer krysskontaminering.

Regelverk

Matloven

§ 19. Dyrehelse

Enhver skal utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av smittsom dyresykdom.

Levende dyr skal ikke omsettes, tas inn i dyrehold, flyttes eller settes ut når det er grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser.

Kongen kan gi nærmere forskrifter for å forebygge, overvåke og bekjempe dyresykdommer og smittestoffer, herunder om:

a.
klassifisering og gruppering av sykdommer og smittestoffer,
b.
oppretting av soner med ulik helse- og sykdomsstatus samt epidemiologisk atskilte regioner,
c.
godkjenning og bruk av vaksiner og annen medikamentell behandling til dyr,
d.
flytting, transport, omsetning og bruk av levende og døde dyr, animalske biprodukter, gjenstander mv.,
e.
kontroll av avlsdyr, uttak av kjønnsprodukter og reproduksjon av dyr,
f.
adgangsbegrensninger for personer som kan føre med seg smitte til bygninger som brukes til dyr, fôr eller utstyr til dyr, og om plikt til å la sin person og medbrakte gjenstander desinfiseres, og
g.
krav om å oppgi relevant informasjon om et dyrs helse ved overdragelse.

Endret ved lov 2 feb 2024 nr. 8 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 2 feb 2024 nr. 152).

Se hele loven

Kilde: Lovdata.no

Akvakulturdriftsforskriften

§ 7. Beredskapsplan

Det skal til enhver tid foreligge en oppdatert beredskapsplan. Ved samdrift skal det foreligge en felles beredskapsplan.

Beredskapsplanen skal bidra til å ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner. Den skal blant annet gi oversikt over smittehygieniske og dyrevernmessige tiltak som er aktuelle å iverksette for å hindre og eventuelt håndtere akutt utbrudd av smittsom sykdom og massedød, herunder opptak, behandling, transport, maksimum oppholdstid for fisk i rørsystemer ved systemsvikt, slakting og destruksjon av syke og døde akvakulturdyr.

Beredskapsplanen skal videre gi oversikt over tiltak for å hindre og eventuelt håndtere dødelighet ved skadelige alge- og manetforekomster, levemiljøforhold som er uforenlig med artens krav og akutt forurensning.

Beredskapsplanen skal også inneholde oversikt over hvordan rømming kan oppdages, begrenses og gjenfangst effektiviseres, herunder risikoreduserende tiltak ved gjennomføring av aktiviteter som kan medføre risiko for rømming.

Vare- og tjenesteprodusenter skal til enhver tid ha en oppdatert beredskapsplan over hvordan rømming kan oppdages og begrenses, herunder risikoreduserende tiltak ved gjennomføring av aktiviteter som kan medføre risiko for rømming.

Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 24 aug 2022 nr. 1487.

Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Dyrehelseforskriften

§ 6. Nasjonal liste og kategorisering av sykdommer hos akvatiske dyr

Nasjonal liste for sykdommer hos akvatiske dyr og kategorisering er som følger:

Navn på nasjonalt listet sykdom – akvatiske dyr	Nasjonal kategori	Art/gruppe av arter
Bakteriell nyresyke (BKD, Renibacterium salmoninarum)	F	Familie: Laksefisk
Infeksjon med Gyrodactylus salaris	F	Atlanterhavslaks (Salmo salar), regnbueørret (Oncorhynchus mykiss), arktisk røye (Salvelinus alpinus), nordamerikansk bekkeørret (Salvelinus fontinalis), harr (Thymallus thymallus), canadarøye (Salvelinus namaycush) og sjøørret (Salmo trutta)
Viral nervøs nekrose (VNN)/Viral encephalo- og retinopati (VER) Nodavirus	F	Marine fiskearter
Furunkulose (Aeromonas salmonicida subsp. salmonicida)	F	Familie: Laksefisk
Pankreassykdom (PD, Salmonid alfavirus)	F	Atlanterhavslaks (Salmo salar), regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) og sjøørret (Salmo trutta)
Systemisk infeksjon med Flavobacterium psychrophilum	F	Regnbueørret (Oncorhynchus mykiss)
Francisellose (Francisella sp.)	F	Torsk (Gadus morhua)
Krepsepest (Aphanomyces ataci)	F	Ferskvannskreps
Infeksjon med Lepeophtheirus salmonis (Lakselus)	F	Familie: Laksefisk
Pr. dags dato ingen sykdom oppført	G

Endret ved forskrift 1 juli 2022 nr. 1300.

§ 7. Meldeplikt for akvatiske dyr

Ved grunn til mistanke om forekomst eller ved påvisning av en listeført sykdom hos akvatiske dyr som nevnt i vedlegg II til forordning (EU) 2016/429, eller i nasjonal sykdomsliste for akvatiske dyr i § 6, unntatt lakselus, skal driftsansvarlige og enhver fysisk eller juridisk person umiddelbart melde fra til Mattilsynet.

Ved unormal dødelighet, andre tegn på sykdom eller vesentlig redusert produksjonstakt av ukjent årsak hos akvakulturdyr, skal driftsansvarlige så snart som praktisk mulig sikre at veterinær eller fiskehelsebiolog vurderer helsesituasjonen i hele anlegget og gjennomfører relevante undersøkelser og prøveuttak for å fastslå årsaken. Dersom forholdene vedvarer, skal ny vurdering gjennomføres innen 14 dager med mindre årsaksforholdene er entydig og avklart. Driftsansvarlige skal så snart som praktisk mulig melde fra til Mattilsynet dersom årsaksforholdene fortsatt er uavklart etter at ny vurdering er gjennomført.

Ved unormal dødelighet og andre tegn på alvorlig sykdom hos viltlevende akvatiske dyr, skal enhver fysisk eller juridisk person så snart som praktisk mulig melde fra til Mattilsynet.

Melding skal gis på den måten Mattilsynet anviser.

§ 8. Nasjonale tiltak mot kategori E-sykdom

Mattilsynet kan treffe tiltak for å forebygge, begrense eller utrydde sykdom listeført som kun E-sykdom hos akvatiske dyr, i tråd med vilkårene i forordning (EU) 2016/429 artikkel 226 (1), som gjennomført i § 4.

§ 9. Nasjonale restriksjoner på å ta akvatiske dyr ut eller inn

Dersom det er grunn til mistanke om eller påvist en sykdom listeført som kun E-sykdom eller sykdom listeført på nasjonal liste, kategori F, hos akvatiske dyr i et akvakulturanlegg, skal driftsansvarlige sikre at akvatiske dyr ikke tas ut av eller inn til anlegget. Kravet gjelder ikke for lakselus. Mattilsynet kan gi tillatelse til at akvatiske dyr tas ut av eller inn til anlegget.

Kravet i første ledd gjelder inntil Mattilsynet har fått avkreftet mistanken.

§ 10. Nasjonale restriksjoner på avl og reproduksjon

Akvakulturdyr i eller fra akvakulturanlegg der det er grunn til mistanke om eller påvist en kategori F-sykdom, skal ikke brukes til avl og reproduksjon. Det samme gjelder for viltlevende akvatiske dyr fra vassdrag der det er mistanke om eller påvist en kategori F-sykdom. Mattilsynet kan gi tillatelse til avl og reproduksjon dersom smitte ikke kan overføres vertikalt og dersom virksomheten har smittemessige rutiner som sikrer mot krysskontaminering. Forbudet gjelder inntil Mattilsynet har fått avkreftet mistanken. Forbudet gjelder ikke for lakselus.

Akvakulturdyr og viltlevende akvatiske dyr som har kliniske tegn til smittsom sykdom, skal ikke brukes til avl og reproduksjon.

§ 11. Opprettelse av restriksjonssoner – kategori F-sykdom

Når det er påvist kategori F-sykdom hos akvatiske dyr, kan Mattilsynet for å hindre spredning av sykdommen fastsette forskrift om opprettelse av restriksjonssone. Forskriften kan inneholde påbud, forbud og tiltak som er nødvendige for å begrense eller bekjempe sykdommen, herunder om:

a.
flytting av akvatiske dyr eller akvatiske organismer, herunder smittebærende arter inn i, rundt inne i eller ut av området,
b.
utsett av akvatiske dyr og andre akvatiske organismer,
c.
flytting av akvatiske dyr og organismer mellom akvakulturanlegg og mellom vassdrag eller deler av vassdrag,
d.
transport, transportmidler og ballastvann,
e.
særskilte laboratorieundersøkelser mv.,
f.
smitteskille mellom fiskegrupper, herunder brakklegging av lokaliteter,
g.
adgangsbegrensninger for personer som kan føre med seg smitte til akvakulturanlegg, og om plikt til å la sin person og medbrakte gjenstander desinfiseres, og
h.
ferdsel og aktiviteter i og ut av sonen.

Forskrifter som er fastsatt med hjemmel i denne bestemmelsen, er ikke til hinder for at Mattilsynet ved enkeltvedtak kan pålegge mer vidtgående tiltak eller lempe på tiltakene overfor det enkelte akvakulturanlegg, dersom dette er nødvendig for å begrense eller bekjempe sykdommen.

§ 12. Fjerning, slakting, avliving og destruering – kategori F-sykdom

Når det er påvist en kategori F-sykdom i et akvakulturanlegg, unntatt lakselus, skal døde akvakulturdyr fjernes fra anlegget fortløpende og destrueres. Mattilsynet kan fatte vedtak om hvordan øvrige akvakulturdyr skal håndteres, herunder om de skal slaktes, avlives eller destrueres, og innen hvilken tid. Håndtering og tidsramme skal fastsettes etter en vurdering av hvilken fare for spredning av sykdommen som foreligger. I vurderingen skal det tas hensyn til omkringliggende akvakulturanlegg, drift av akvakulturanlegget, helsetilstanden til akvakulturdyrene, hvilket livsstadium akvakulturdyrene er i og det omkringliggende miljø.

Slakting, fjerning og destruksjon skal ikke settes i verk før Mattilsynet har gitt tillatelse. I tillatelsen kan det stilles krav til valg av transportrute, transportenhet, slakteri eller annet som er nødvendig for å ivareta hensynet til å hindre spredning av sykdommen.

Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no